1 00:01:11,530 --> 00:01:15,701 Hvorfor kan jeg ikke bevege meg? 2 00:01:44,229 --> 00:01:46,481 Det var litt av en vekker. 3 00:01:46,607 --> 00:01:50,819 Det kom utenfra. Beast, sjekk om alle har det bra. 4 00:01:50,944 --> 00:01:54,948 -Vi andre går ut. -Ut? 5 00:01:56,867 --> 00:02:03,207 Jøss! Hvem startet lasershowet? Dette er noe guffent med dette. 6 00:02:03,373 --> 00:02:09,421 Været er ustabilt. Verden er beleiret! 7 00:02:11,215 --> 00:02:13,342 Jeg kan ikke tro det! 8 00:02:13,509 --> 00:02:18,430 Det stemmer, småen. Er ikke livet herlig? 9 00:02:30,567 --> 00:02:36,573 Hvem er det? Kom ut, så blir du ikke skadd. 10 00:02:51,588 --> 00:02:54,883 Hva er dette for slags trolldom? 11 00:02:55,217 --> 00:03:01,473 Vær så snill, vik fra meg! Nei... 12 00:03:01,598 --> 00:03:05,936 -Scott, hjelp meg! -Vil du holde henne med selskap? 13 00:03:07,688 --> 00:03:09,356 Må redde dem... 14 00:03:18,490 --> 00:03:21,451 De er borte! 15 00:03:24,705 --> 00:03:27,416 Borte? Hank, hva snakker han om? 16 00:03:27,541 --> 00:03:32,963 Hvorfor våkner han ikke? Det var bare en liten hjernerystelse. 17 00:03:33,255 --> 00:03:36,592 Det er en uforklarlig biologisk tilstand. 18 00:03:36,717 --> 00:03:41,346 Professoren ser ikke ut til å lide, men svekkes stadig. 19 00:03:41,471 --> 00:03:47,060 Som ved en kraftig hypnose tror sinnet hans at han er såret. 20 00:03:47,394 --> 00:03:53,567 Kan noe lure sinnet til Xavier? Han er den mektigste synske i verden. 21 00:03:53,734 --> 00:03:58,071 -Jean, kan du ikke bruke telepati? -Jeg når ikke fram. 22 00:03:58,363 --> 00:04:03,869 Jean, Scott, Jubilee! Jeg klarte ikke å redde dem! 23 00:04:04,036 --> 00:04:06,914 Beast! Tilstanden blir verre. 24 00:04:07,039 --> 00:04:11,502 -Professor! -Charles, kan du høre oss? 25 00:04:12,711 --> 00:04:16,507 Jeg...kjenner meg igjen her. 26 00:04:16,632 --> 00:04:23,013 -Charles, endelig kom du. Så flott. -Mor! 27 00:04:24,014 --> 00:04:28,018 Er dette en drøm? Hvordan kan du være her? 28 00:04:28,352 --> 00:04:31,563 -Hvor er jeg? -Du bor her, Charles. 29 00:04:31,772 --> 00:04:35,609 -Husker du ikke det? -Jo, så klart. 30 00:04:35,734 --> 00:04:40,656 Men det er så lenge siden. Og jeg har savnet deg sånn. 31 00:04:40,781 --> 00:04:45,744 Ja, gutten min. Jeg har savnet deg også. 32 00:04:45,869 --> 00:04:51,458 -Men nå kan vi være sammen for alltid. -Da jeg mistet deg... 33 00:04:52,459 --> 00:04:56,672 ...forventet jeg ikke å møtes igjen. Men hva med X-Men? 34 00:04:56,839 --> 00:05:01,552 Ingen fare, Charles. De er også her. 35 00:05:01,677 --> 00:05:06,098 -Hun har rett, professor. -Scott! Jeg kan ikke tro det. 36 00:05:06,431 --> 00:05:10,644 Et liv med konflikter er nå et tilbakelagt kapittel. 37 00:05:10,769 --> 00:05:12,396 Storm! 38 00:05:13,438 --> 00:05:16,775 Ja, og for et sted! Ingen sentineler. 39 00:05:17,818 --> 00:05:22,990 Dere er så ekte. Men hvordan er det mulig? 40 00:05:23,115 --> 00:05:27,953 Det er opp til deg. Ikke vær bekymret for oss mer. 41 00:05:28,120 --> 00:05:30,956 -Gi slipp. -Jeg vet ikke. 42 00:05:31,081 --> 00:05:36,044 Å være sammen med alle dere, uten å måtte streve... 43 00:05:36,170 --> 00:05:39,381 Det hadde vært så enkelt. 44 00:05:39,548 --> 00:05:44,511 Ja! Jeg føler meg så lett og fri. 45 00:05:44,636 --> 00:05:49,600 Gi slipp. Universet blir ditt. 46 00:05:49,725 --> 00:05:51,143 Ja! 47 00:05:53,437 --> 00:05:57,941 -Tilstanden blir verre igjen. -Beast! Du er lege. Gjør noe! 48 00:05:58,066 --> 00:06:02,696 -Vi mister ham! -Jean, prøv telepati igjen. 49 00:06:02,821 --> 00:06:06,491 Professor, vi trenger deg. Ikke gi opp. 50 00:06:06,617 --> 00:06:11,663 Snakk med meg. Vær så snill. 51 00:06:11,788 --> 00:06:14,541 Vi trenger deg. 52 00:06:14,666 --> 00:06:20,923 Vent! Det låter som Jean. Men hvor er hun? 53 00:06:21,048 --> 00:06:27,137 Glem henne. Kom til meg, Charles. 54 00:06:27,471 --> 00:06:32,726 -Professor! -Kom til meg og finn hvile. 55 00:06:32,893 --> 00:06:39,775 -Jeg kjenner deg, men hvordan? -Det gjør du ikke. Det er umulig. 56 00:06:39,900 --> 00:06:43,570 Men jeg må huske. 57 00:06:43,695 --> 00:06:45,906 En liten pose, takk. 58 00:06:48,242 --> 00:06:50,786 Hva i all verden? 59 00:06:56,834 --> 00:06:59,169 Den vesle rakkeren! 60 00:07:05,592 --> 00:07:10,097 Greit, småen. Få igjen lommeboka. 61 00:07:13,892 --> 00:07:17,062 -Godt jobbet, sir. -Hvem er du? 62 00:07:17,187 --> 00:07:20,858 Jeg har aldri møtt andre synske på mitt nivå. 63 00:07:20,983 --> 00:07:27,573 Kom og sitt ved bordet mitt på restauranten bak meg. Den, ja. 64 00:07:27,698 --> 00:07:30,951 Jeg ber deg, sir. Kom inn. 65 00:07:31,076 --> 00:07:35,038 Så du liker ikke forretningsmetoden min? 66 00:07:35,163 --> 00:07:39,543 Å bruke barn til å stjele? Nei, det bifaller jeg ikke. 67 00:07:39,668 --> 00:07:45,174 Slyngelen trodde at du var menneske. Jeg stjeler ikke fra andre mutanter. 68 00:07:45,507 --> 00:07:49,178 En tyv er en tyv, uansett hvem offeret er. 69 00:07:49,303 --> 00:07:54,808 Jeg er uenig. Ikke-mutanter er latterlig dumme vesener. 70 00:07:54,975 --> 00:07:58,270 De fortjener å bli utnyttet til det fulle. 71 00:07:58,604 --> 00:08:01,815 Hvorfor gjenopplever jeg disse minnene? 72 00:08:02,816 --> 00:08:05,819 Du er Skyggekongen! 73 00:08:10,782 --> 00:08:13,869 Vi møttes for 20 år siden. 74 00:08:20,751 --> 00:08:24,588 Vi kjempet på astralplanet, hvor de synske drar. 75 00:08:28,050 --> 00:08:33,138 Jeg kjempet for å redde Storm og barna i Kairo fra den gærningen. 76 00:08:33,263 --> 00:08:36,099 Jeg var den sterkeste av oss. 77 00:08:36,225 --> 00:08:41,813 Og siden har jeg holdt deg der med de psykiske kreftene mine. 78 00:08:41,939 --> 00:08:47,945 Jeg hadde aldri før møtt en mutant som var så ondsinnet som Skyggekongen. 79 00:08:48,070 --> 00:08:53,700 Jeg visste at menneskeheten måtte beskyttes fra slike typer. 80 00:09:12,344 --> 00:09:17,850 Derfor dannet jeg X-Men. Mine X-Men. 81 00:09:22,896 --> 00:09:25,274 Alle sammen er overbeviste om 82 00:09:25,399 --> 00:09:31,280 at mutanter og mennesker kan og må leve sammen i fred. 83 00:09:40,247 --> 00:09:47,129 Nei, de er borte. Og drømmen din er ødelagt. 84 00:09:48,213 --> 00:09:54,845 -X-Men fins ikke lenger. -Det er ikke sant! Jeg så dem nettopp. 85 00:09:54,970 --> 00:09:58,056 I din verden ble de knust. 86 00:09:58,182 --> 00:10:02,769 Om du vil se dine kjære igjen, kom til meg. 87 00:10:02,895 --> 00:10:07,441 Gi slipp. Fortap deg i meg. 88 00:10:07,774 --> 00:10:11,195 Finn roen. 89 00:10:18,243 --> 00:10:23,207 Dette overgår all erfaringen min. Han forsvinner igjen! 90 00:10:25,042 --> 00:10:29,129 -Ikke forlat oss! -Professor, hvor er du? 91 00:10:29,254 --> 00:10:35,344 Jean! Jeg er her, på astralplanet. Fornemmer du meg ikke? 92 00:10:35,677 --> 00:10:40,349 Skyggekongen har lurt sinnet mitt og lokket meg vekk fra dere. 93 00:10:40,682 --> 00:10:47,272 Ja. Du har rett, Charles. Du er på nippet til å overgi deg. 94 00:10:47,439 --> 00:10:54,196 Og nå er det for sent å motstå meg. Du har brukt opp de mentale kreftene. 95 00:10:54,321 --> 00:10:59,451 -Aldri! -Jeg forlater fengselet når du trer inn. 96 00:10:59,785 --> 00:11:02,120 Du har holdt meg fanget her. 97 00:11:02,287 --> 00:11:08,252 Men slaget mot hodet svekket grepet om meg og lot meg unnslippe. 98 00:11:08,377 --> 00:11:14,174 Jeg vil ikke la det skje. Jean, hjelp meg! 99 00:11:14,299 --> 00:11:17,386 Hank! Han ba meg om hjelp. 100 00:11:17,511 --> 00:11:20,264 -Hva slags hjelp? -Jeg vet ikke. 101 00:11:20,389 --> 00:11:26,311 -Men han kjemper visst med noen. -Hvordan kan vi beseire noe usynlig? 102 00:11:26,436 --> 00:11:28,480 -Jean? -Professor! 103 00:11:28,856 --> 00:11:31,024 Hjelp ham forsiktig opp. 104 00:11:32,109 --> 00:11:36,071 Vi var så bekymrede! Vi trodde at du var borte. 105 00:11:36,196 --> 00:11:39,366 Ja, men nå er jeg tilbake. 106 00:12:01,805 --> 00:12:03,307 Hvem der? 107 00:12:05,767 --> 00:12:12,232 -Dette bør helst ikke være en spøk. -Du er spøken, hårball! 108 00:12:13,859 --> 00:12:18,322 Hvem der? Jeg er sikker på at jeg hørte noe. 109 00:12:19,239 --> 00:12:24,870 Vær så snill og hold opp! Professor! 110 00:12:25,037 --> 00:12:28,498 Hvem står bak dette? 111 00:12:35,923 --> 00:12:39,426 Ikke ham! Det er umulig! 112 00:12:40,385 --> 00:12:44,932 -Alarmen går. Alle sammen, meld dere! -Hva skjer? 113 00:12:52,481 --> 00:12:54,942 -Wolverine? -Slipp meg! 114 00:12:55,067 --> 00:12:58,362 Jubilee! Storm! 115 00:12:59,321 --> 00:13:02,574 Du får ikke plage meg! 116 00:13:02,908 --> 00:13:05,577 Alarmen har gått på soverommene. 117 00:13:05,911 --> 00:13:10,582 Men merkelig nok er det ingen tegn til innbrudd eller fare. 118 00:13:11,583 --> 00:13:18,173 Det var pussig. Signalet viser en fremmed livsform i dette rommet. 119 00:13:19,174 --> 00:13:20,634 Fremmed livsform? 120 00:13:22,010 --> 00:13:28,058 Anse meg heller som den nye innehaveren av denne ufullkomne kroppen. 121 00:13:32,479 --> 00:13:37,276 Bare vent til jeg får løs hendene! 122 00:13:39,486 --> 00:13:45,617 Hva er det som skjer? Professor? Noen andre? 123 00:13:52,249 --> 00:13:58,088 -Hva har du gjort mot Xavier? -Bare det han gjorde mot meg. 124 00:13:58,213 --> 00:14:04,428 I mer enn 20 år var jeg forvist til et kaldt, formløst fengsel. 125 00:14:04,553 --> 00:14:09,641 I dag skal jeg gjøre det samme med han som satte meg dit. 126 00:14:09,975 --> 00:14:14,688 -Dere vil ikke tro hva jeg drømte. -For en drøm jeg hadde. 127 00:14:15,022 --> 00:14:19,526 Det var ingen drøm. Skyggekongen angrep sinnene våre. 128 00:14:19,651 --> 00:14:25,407 Storm! Vesle Ororo. Jeg har savnet deg. 129 00:14:30,162 --> 00:14:33,165 Det er en illusjon. Ikke vær redde. 130 00:14:33,290 --> 00:14:37,044 Det nytter ikke å kontakte ham, Jean Grey. 131 00:14:37,169 --> 00:14:41,256 -Nå er han min. -Kom igjen, professor! 132 00:14:41,423 --> 00:14:44,259 Professor! Jeg har løsningen. 133 00:14:57,105 --> 00:15:01,443 Jean! Om vi mislykkes, ender vi opp her, begge to. 134 00:15:01,568 --> 00:15:03,403 Vi skal ikke mislykkes. 135 00:15:03,570 --> 00:15:07,616 -Du har trent meg godt. -Jeg håper at du har rett. 136 00:15:07,741 --> 00:15:12,579 Jeg håper at sinnene våre er kraftige nok til å frigjøre meg. 137 00:15:12,704 --> 00:15:16,208 Nå kvitter vi oss med Skyggekongen. 138 00:15:17,668 --> 00:15:20,504 Er du sprø? La de der være. 139 00:15:20,629 --> 00:15:27,135 Angrep vil svekke Skyggekongen, men også skade professorens kropp. 140 00:15:27,261 --> 00:15:29,721 Den ultimate beskyttelsen. 141 00:15:30,055 --> 00:15:34,268 Et kjært gissel som aldri forlater meg. 142 00:15:42,234 --> 00:15:47,364 Nei! Jeg vet hva du gjør, Xavier. 143 00:15:47,489 --> 00:15:50,617 Jeg vil ikke la det skje! 144 00:15:52,411 --> 00:15:55,038 Nå er det opp til dem. 145 00:15:55,163 --> 00:15:59,710 Mens kampen står på astralplanet, kan vi bare vente og håpe. 146 00:16:02,045 --> 00:16:06,717 Det er dumt å utfordre meg, Jean. Selv med hjelp av Xavier. 147 00:16:07,050 --> 00:16:13,807 Eleven din kan ikke hjelpe deg, bare trøste mens du sitter i fengsel livet ut. 148 00:16:16,476 --> 00:16:22,441 Nå skal dere begge få kjenne den kalde hjelpeløsheten ved å bli forvist her. 149 00:16:22,566 --> 00:16:28,655 Endeløs tomhet! Ingen følelse eller smak. Ikke i live, men aldri i ro. 150 00:16:32,743 --> 00:16:37,623 -Jean! Bli hos meg. -Jeg forstår, professor. 151 00:16:37,748 --> 00:16:43,670 Når vi er ferdige her, går jeg inn i din verden, Charles. 152 00:16:43,795 --> 00:16:50,093 Med kroppen din skal jeg spre kaos på planeten du ønsker å hjelpe. 153 00:16:50,219 --> 00:16:53,764 Du vil bli fastfrosset i tomheten for alltid. 154 00:16:57,059 --> 00:16:59,228 Bekjemp ham, Jean! 155 00:17:02,648 --> 00:17:06,401 -Nei! -Bekjemp ham med sinnet ditt! 156 00:17:06,527 --> 00:17:08,820 Ikke denne gangen! 157 00:17:51,780 --> 00:17:57,703 -Samle alle kreftene dine. -Nei! Du kan ikke vinne over meg. 158 00:17:57,828 --> 00:18:01,331 Han er for sterk! 159 00:18:01,498 --> 00:18:06,712 Bli hos meg, Jean. Sammen kan vi klare det! 160 00:18:14,178 --> 00:18:19,808 Om jeg må tilbake, Xavier, drar jeg ikke alene. 161 00:18:37,534 --> 00:18:43,582 Takk. Det er over. Nå drar vi hjem. 162 00:18:47,878 --> 00:18:52,883 -Jeg håper at det var et godt tegn. -Jeg kan knapt tro det! 163 00:18:53,217 --> 00:18:56,845 -Vi er visst hjemme igjen. -Et strålende tegn! 164 00:18:59,806 --> 00:19:04,311 -Scott? -Det stemmer, kjære. Alle er trygge. 165 00:19:04,478 --> 00:19:08,649 Jeg skulle ha likt å vite hva i huleste som skjedde. 166 00:19:08,815 --> 00:19:14,905 Wolverine, Skyggekongen minnet oss på at vi må være på konstant vakt 167 00:19:15,239 --> 00:19:21,620 for å holde krefter som hans i sjakk. En liten glipp, så vender han tilbake. 168 00:19:21,787 --> 00:19:27,751 -Men han ga meg også en uvurderlig gave. -Gave? 169 00:19:27,876 --> 00:19:33,215 Han fikk meg til å tenke gjennom hvorfor jeg dannet X-Men, 170 00:19:33,382 --> 00:19:37,511 og hvorfor vi kjemper for saken vår og hverandre. 171 00:19:37,636 --> 00:19:44,518 Kort sagt: det jeg lever for. Det vil jeg alltid være takknemlig for. 172 00:19:52,442 --> 00:19:55,612 Vel? Kom igjen, tøffen. 173 00:19:55,737 --> 00:19:59,950 En annen gang, småen, når jeg er i humør til det. 174 00:20:00,284 --> 00:20:02,911 Jeg tror ikke mine egne øyne. 175 00:20:03,036 --> 00:20:08,458 -Skal vi følge etter? -Nei, Scott. Han avbrøt angrepet. 176 00:20:08,584 --> 00:20:11,628 Det er nok hans måte å takke på. 177 00:20:11,795 --> 00:20:12,796 Norske tekster: Mats Gullikstad