1 00:00:30,673 --> 00:00:32,793 Team Wild Animais Only Relesed On: www.Hounddawgs.org 2 00:00:56,241 --> 00:00:57,992 BASERT PÅ BOKEN AV MARGARET ATWOOD 3 00:01:03,164 --> 00:01:07,460 "...en skjønn kvinnes død er uomtvistelig - 4 00:01:07,543 --> 00:01:10,755 - det mest poetiske emne i verden..." 5 00:01:10,838 --> 00:01:12,674 - Edgar Allan Poe 6 00:01:16,928 --> 00:01:20,515 Jeg sa til McDermott: "Jeg trodde ikke du skulle gjøre det der og da." 7 00:01:20,598 --> 00:01:25,353 Han sa det var bedre å få det overstått. Så kom han bort til meg og sa: 8 00:01:25,436 --> 00:01:27,855 "Åpne kjellerlemmen og hiv henne ned dit." 9 00:01:27,939 --> 00:01:29,983 Jeg nektet, da jeg var redd. 10 00:01:30,066 --> 00:01:33,736 Så kom han og sa at han hadde hevet henne ned i kjelleren. 11 00:01:35,154 --> 00:01:39,409 Jeg spurte ham om hvorfor. Han sa: "Blås i det. Hun er ennå ikke død." 12 00:01:39,492 --> 00:01:43,121 Jeg ga ham et hvitt tøystykke og ble med ham til kjellerlemmen. 13 00:01:43,204 --> 00:01:45,790 Jeg så kroppen nederst i trappen... 14 00:01:52,338 --> 00:01:55,133 GRACE MARKS FRIVILLIGE TILSTÅELSE 15 00:01:56,843 --> 00:01:58,323 JAMES MCDERMOTT HANS LIV OG TILSTÅELSE 16 00:02:05,059 --> 00:02:07,270 Nancy lå på kjellergulvet, knapt i live. 17 00:02:08,062 --> 00:02:09,647 Jeg vendte meg mot Grace. 18 00:02:09,731 --> 00:02:13,276 Hennes askegrå ansikt skremte meg mer enn den stakkars kvinnens. 19 00:02:15,445 --> 00:02:18,406 Hun utstøtte intet skrik, men tok seg til hodet og sa... 20 00:02:18,489 --> 00:02:21,534 - Gud har forbannet meg for dette. - Da har du intet mer å frykte. 21 00:02:23,244 --> 00:02:24,912 Gi meg tørkleet. 22 00:02:29,834 --> 00:02:31,794 Hun ga meg det uten et ord. 23 00:02:31,878 --> 00:02:38,885 Jeg bandt tørkleet rundt halsen hennes med en enkel knute, og ga Grace en ende - 24 00:02:38,968 --> 00:02:41,971 - mens jeg strammet den andre nok til å avslutte ugjerningen. 25 00:02:43,222 --> 00:02:45,266 Øynene spratt nesten ut av hodet hennes. 26 00:02:46,225 --> 00:02:48,686 Hun lot ett stønn unnslippe, så var det over. 27 00:03:12,919 --> 00:03:16,214 Så skar jeg liket i fire stykker, og dekket dem med vaskestampen. 28 00:03:28,351 --> 00:03:30,770 Hvisken? 29 00:03:33,689 --> 00:03:37,985 Jeg føler at jeg ikke har lært annet enn at jeg ikke har lært noe. 30 00:03:38,069 --> 00:03:44,742 Ja. Hun utfordrer ens tenkeevne. Hvilken del av sin historie forteller hun nå? 31 00:03:44,826 --> 00:03:47,328 - Vi nærmer oss kjernen. - Kjernen? 32 00:03:47,412 --> 00:03:52,583 Vi gjenkaller, dag for dag, time for time, hendelsene rett forut for mordene. 33 00:03:52,667 --> 00:03:56,838 Alt hun sier nå, kan være en ledetråd. Enhver gest, enhver rykning. 34 00:03:58,005 --> 00:03:59,340 Hun vet. 35 00:03:59,424 --> 00:04:05,138 Hun vet kanskje ikke at hun vet, men innerst inne vet hun det, like fullt. 36 00:04:05,221 --> 00:04:08,474 Da må du holde fast i tråden du følger. 37 00:04:11,227 --> 00:04:15,022 - Finn deg nye gemakker. - Unnskyld, pastor? 38 00:04:15,106 --> 00:04:20,027 Blir det kjent at du bor alene sammen med din husvertinne, vil ditt ry... 39 00:04:21,195 --> 00:04:27,160 Toryene forfølger sine fiender nådeløst, og var fast bestemt på å få henne hengt. 40 00:04:28,411 --> 00:04:30,121 Jeg har vært noe åndsfraværende. 41 00:04:31,080 --> 00:04:32,248 Doktor? 42 00:04:32,331 --> 00:04:33,666 Noe hun... 43 00:04:35,501 --> 00:04:37,170 Noe jeg nesten kan erindre. 44 00:04:37,253 --> 00:04:41,090 Og jeg... Det er noe hun sa om en hvisken - 45 00:04:43,050 --> 00:04:45,803 - og en mann om natten... Jeg prøver å huske det. 46 00:04:46,679 --> 00:04:48,723 Få Dem litt søvn, dr. Jordan. 47 00:05:06,449 --> 00:05:07,449 Hva er det? 48 00:05:08,034 --> 00:05:13,664 Dr. Jordan, jeg beklager å forstyrre, men jeg hørte en lyd. 49 00:05:14,665 --> 00:05:15,875 Jeg hørte ingen... 50 00:05:19,796 --> 00:05:21,422 Dette må opphøre. 51 00:05:23,216 --> 00:05:25,676 Ingenting pågår, så ingenting kan opphøre. 52 00:05:38,856 --> 00:05:42,652 Grace, vil De være så vennlig å servere mer te straks presentasjonen er omme? 53 00:05:46,072 --> 00:05:48,950 De vil vel ha teen servert av en beryktet morderske. 54 00:05:49,700 --> 00:05:53,830 Du burde blitt stykket opp av legene slik slaktere renskjærer en skrott. 55 00:05:53,913 --> 00:05:56,874 Så samles resten i et klede, som med en nyrefettpudding - 56 00:05:56,958 --> 00:05:59,377 - som så får smuldre opp i en vanæret grav. 57 00:05:59,460 --> 00:06:01,462 Dora, si ikke den slags til Grace. 58 00:06:10,137 --> 00:06:14,433 Hun er vel redd meg. Redde mennesker tyr gjerne til ondskap. 59 00:06:15,643 --> 00:06:17,478 Du virker ikke redd meg, Clarrie. 60 00:06:17,562 --> 00:06:20,106 Redd for deg, som gjorde opprør mot husherren? 61 00:06:20,189 --> 00:06:22,275 Frøken Grace, hvor tror du jeg kommer fra? 62 00:06:23,109 --> 00:06:25,861 Den unge legen lærer dem alt han vet der ute. 63 00:06:25,945 --> 00:06:29,407 - Jeg vet mer om ham enn man skulle tro. - Hva mener du? 64 00:06:29,490 --> 00:06:32,159 Han liker å ha det ryddig, og betaler gladelig for det. 65 00:06:32,243 --> 00:06:34,453 Så jeg jobbet litt hjemme hos husvertinnen hans. 66 00:06:34,870 --> 00:06:37,957 Mannen hadde forlatt henne, og han tar visst godt vare på henne... 67 00:06:39,250 --> 00:06:40,626 Hva slags kvinne er hun? 68 00:06:40,710 --> 00:06:43,087 Hun har flakkende blikk og virker nervøs. 69 00:06:43,170 --> 00:06:46,173 De to tingene sammen betyr alltid at det smis på kammerset. 70 00:06:46,257 --> 00:06:49,802 Dr. Jordan bør passe seg, for jeg vet ikke om jeg har sett noen - 71 00:06:49,885 --> 00:06:53,472 - som er like oppsatt på å rive buksene av en mann som henne. 72 00:06:55,016 --> 00:06:56,225 Det var da ganske grovt. 73 00:06:56,309 --> 00:06:59,437 I mine øyne er det grovt og unaturlig at de spiser frokost sammen. 74 00:06:59,520 --> 00:07:00,605 Gjør de? 75 00:07:10,281 --> 00:07:12,658 Hvordan man måler effektene av et sjokk... 76 00:07:13,159 --> 00:07:17,872 Hvordan diagnostisere amnesi uten åpenbare fysiske utslag - 77 00:07:17,955 --> 00:07:21,917 - eller visse uforklarlige og ekstreme deler av personligheten. 78 00:07:22,001 --> 00:07:25,796 Det finnes de som har viet seg til studiet av hysterikere - 79 00:07:26,922 --> 00:07:30,343 - og undersøkelse av drømmer som nøkkelen til diagnose, - 80 00:07:30,426 --> 00:07:35,973 - og deres sammenheng med amnesi. Jeg håper å selv kunne gi et beskjedent bidrag. 81 00:07:40,269 --> 00:07:43,522 Men jeg må tilstå at de siste ukene - 82 00:07:43,606 --> 00:07:49,946 - har utfordret min tro på selv den mest erfarne leges evne - 83 00:07:50,029 --> 00:07:53,658 - til å finne en sammenheng mellom drømmer og diagnose. 84 00:07:59,872 --> 00:08:02,124 Mange takk, dr. Jordan. 85 00:08:02,833 --> 00:08:04,251 Gleden er på min side. 86 00:08:08,381 --> 00:08:11,467 Opplysende, men noe splittende. 87 00:08:11,884 --> 00:08:15,471 Jeg er ikke sikker på at sjelen får en plass i Deres teori? 88 00:08:15,554 --> 00:08:17,598 Det kan vise seg å bli farlig. 89 00:08:24,083 --> 00:08:27,294 - De vil snart ha mer te. - Et øyeblikk. 90 00:08:29,630 --> 00:08:33,842 Dr. Jordan, la meg presentere Dem for dr. Jerome DuPont. 91 00:08:34,676 --> 00:08:36,178 En glede, doktor. 92 00:08:36,261 --> 00:08:40,849 Og deres foredrag var... meget interessant. 93 00:08:46,230 --> 00:08:48,315 Jeg hører en kjent røst der ute. 94 00:08:49,525 --> 00:08:52,569 Har mannen dr. Jordan snakker med, vært her før? 95 00:08:52,653 --> 00:08:56,073 Jeg har aldri sett ham før. Underlig skrue. 96 00:09:00,452 --> 00:09:04,456 Hvordan går det med Deres fagre pasient, om jeg får si så? Fremskritt? 97 00:09:04,540 --> 00:09:09,711 Intet definitivt. Men jeg har flere løse tråder jeg vil nøste opp i. 98 00:09:09,795 --> 00:09:13,757 Det ville vært en ære om De lot meg bruke min egen metode. 99 00:09:13,841 --> 00:09:17,010 En slags eksperiment. En demonstrasjon, om De vil. 100 00:09:17,094 --> 00:09:22,015 Jeg er på et avgjørende punkt. Blir hun oppskaket, kan det spolere mye arbeid. 101 00:09:23,016 --> 00:09:29,314 Når det måtte passe Dem. Jeg blir her enda en måned, og vil gjerne bistå. 102 00:09:29,398 --> 00:09:35,487 Alle vi i komiteen mener det ville vært en fordel å fremskynde der det lar seg gjøre. 103 00:09:35,571 --> 00:09:39,825 Selv er jeg spiritist. Vi har jevnlige aftensseanser. 104 00:09:39,908 --> 00:09:41,910 - De kan være nyttige. - Nei. 105 00:09:43,078 --> 00:09:46,415 Jeg trenger mer tid. For mye innblanding kan spolere alt. 106 00:09:46,498 --> 00:09:51,795 Men kunne dr. DuPont forsøke én seanse med nevrohypnotisme på frøken Marks? 107 00:09:51,879 --> 00:09:55,007 På vegne av komiteen. De kan da ikke ha noen innvendinger... 108 00:09:55,090 --> 00:09:57,885 Vennligst gi meg mer tid. 109 00:10:09,688 --> 00:10:11,148 Grace! 110 00:10:11,815 --> 00:10:13,650 Grace! 111 00:10:16,820 --> 00:10:18,238 Litt vann, takk? 112 00:10:19,156 --> 00:10:21,366 - Kan vi få litt vann? - Grace. 113 00:10:21,783 --> 00:10:22,868 Hei. 114 00:10:27,206 --> 00:10:28,957 Det er dr. Jordan. 115 00:10:30,167 --> 00:10:31,793 Går det bra med deg, Grace? 116 00:10:35,255 --> 00:10:36,465 Hei, Grace. 117 00:10:37,257 --> 00:10:38,550 Jere... 118 00:10:40,802 --> 00:10:44,515 Jeg var på nippet til å juble. Jeremiah hadde utført en tryllekunst, - 119 00:10:44,598 --> 00:10:48,977 - slik han tryllet en mynt ut av øret mitt, eller lot som han svelget en gaffel. 120 00:10:49,061 --> 00:10:52,397 - Unnskyld, jeg mistet alle småkakene. - Ligg i ro, Grace. 121 00:10:53,732 --> 00:10:59,321 Og akkurat slik han tryllet i alles påsyn uten at noen kunne avsløre ham, - 122 00:10:59,404 --> 00:11:02,824 - gjorde han det samme her uten at de skjønte noe. 123 00:11:02,908 --> 00:11:03,951 Hvordan går det med Dem? 124 00:11:05,160 --> 00:11:09,665 Du blir jo ofte skremt av fremmede, Grace. Dr. Dupont er en venn, og ingen fare. 125 00:11:09,748 --> 00:11:13,377 Jerome DuPont, lege. Jeg må se henne inn i øynene. 126 00:11:13,460 --> 00:11:16,964 Det er gjerne den beste indikasjon på hvorvidt behandlingen vil lykkes. 127 00:11:18,215 --> 00:11:21,843 Bra. Meget bra. Grace, er De noen gang blitt hypnotisert? 128 00:11:21,927 --> 00:11:25,347 La henne komme seg etter besvimelsen, da. 129 00:11:25,430 --> 00:11:29,351 Det får jeg da ikke håpe. Jeg vet ikke hva det er engang. 130 00:11:29,434 --> 00:11:33,647 Det er høyst vitenskapelig. Er De villig til å forsøke? 131 00:11:36,900 --> 00:11:40,779 Hvis det kan hjelpe dine venner i komiteen, og de ønsket det? 132 00:11:42,447 --> 00:11:44,783 Da gjør jeg alt i min makt, sir. 133 00:11:44,866 --> 00:11:47,869 Meget bra. Men skal dette fungere, - 134 00:11:47,953 --> 00:11:51,248 - må du stole fullt og helt på meg. Kan du det, Grace? 135 00:11:51,832 --> 00:11:55,794 - Jeg skal forsøke, sir. - Jeg tror hun har opplevd nok for i dag. 136 00:11:57,045 --> 00:12:01,049 Vi må være forsiktige med Graces nerver. De er skjøre, og må ikke skades. 137 00:12:01,133 --> 00:12:05,470 - Selvfølgelig. Vi gjør dette en annen dag. - Takk. 138 00:12:15,981 --> 00:12:20,485 Neste dag skulle jeg fortelle om da Nancy Montgomery og Thomas Kinnear ble myrdet. 139 00:12:22,321 --> 00:12:24,239 Jeg satt oppe og tenkte i mitt stille sinn - 140 00:12:25,949 --> 00:12:28,243 - på hva jeg burde fortelle dr. Jordan om denne dagen. 141 00:12:29,995 --> 00:12:31,413 Vi er nesten fremme. 142 00:12:32,914 --> 00:12:36,918 Jeg gikk til pumpen, og da jeg snudde meg, så jeg McDermott slepe Nancy. 143 00:12:37,002 --> 00:12:41,423 Jeg husker hva advokat Mackenzie ba meg si, og hva jeg sa under rettssaken. 144 00:12:41,506 --> 00:12:46,011 Han kom til meg og sa han hadde hevet henne ned i kjelleren, og ba om et tørkle. 145 00:12:46,094 --> 00:12:49,139 "Hva skal du med det?" spurte jeg... 146 00:12:49,598 --> 00:12:51,767 Og det jeg ikke engang sa til ham, - 147 00:12:52,309 --> 00:12:55,187 - og det jeg sa etterpå, hvilket også var noe annet. 148 00:12:56,104 --> 00:12:59,566 Og hva de andre sa. Sa hun: 149 00:12:59,649 --> 00:13:01,902 Tro ikke at jeg ikke vet hva du pønsker på. 150 00:13:02,319 --> 00:13:07,366 Du får lønn på lørdag, så kan du dra din kos. Så blir jeg endelig kvitt deg. 151 00:13:16,500 --> 00:13:17,584 Gråt jeg? 152 00:13:21,963 --> 00:13:25,884 - Sa han... - Grace. Hvorfor gråter du? 153 00:13:25,967 --> 00:13:27,469 Gid hun var død. 154 00:13:27,552 --> 00:13:29,096 Det sa jeg da ikke. 155 00:13:30,555 --> 00:13:31,890 I hvert fall ikke høyt. 156 00:13:35,435 --> 00:13:36,853 Skjøv jeg ham fra meg? 157 00:13:38,647 --> 00:13:41,817 - Sa han... - Du får snart høyere tanker om meg. 158 00:13:47,114 --> 00:13:49,491 Jeg skal si deg en hemmelighet, om du lover å holde på den. 159 00:13:51,326 --> 00:13:54,121 Gjør du det ikke, er ikke livet ditt mye verdt. 160 00:13:55,122 --> 00:13:56,289 Det kan ha skjedd. 161 00:13:58,291 --> 00:14:01,128 - Sa han... - Jeg vet at du gjemmer deg for meg. 162 00:14:02,129 --> 00:14:07,050 Kom ut på røde rappet, ellers må jeg finne og fange deg, - 163 00:14:07,134 --> 00:14:11,555 - og straks jeg slår kloa i deg, er det ikke godt å si hva jeg finner på. 164 00:14:13,515 --> 00:14:17,686 Du adlyder meg aldri, hører aldri på meg, gjør aldri som jeg sier, uskikkelige pike. 165 00:14:28,405 --> 00:14:30,574 - Sa han... - Nå må du straffes. 166 00:14:31,741 --> 00:14:32,868 Det kan ha skjedd. 167 00:14:37,998 --> 00:14:44,087 Du må låse opp døren, du må åpne vinduet, du må slippe meg inn. 168 00:14:44,796 --> 00:14:47,716 Slipp... meg... inn. 169 00:14:48,508 --> 00:14:51,052 Slipp meg inn. Åpne vinduet. Slipp meg inn. 170 00:15:09,988 --> 00:15:11,907 I dag må jeg fortelle videre. 171 00:15:11,990 --> 00:15:16,036 Eller må fortellingen videre med meg? Bære meg med seg, - 172 00:15:16,495 --> 00:15:19,831 - langs sporet den er nødt til å følge, helt til veis ende, - 173 00:15:19,915 --> 00:15:23,585 - ulende som et tog, døv og enøyd og helt avstengt, - 174 00:15:24,044 --> 00:15:29,299 - skjønt jeg kaster meg mot veggene og hyler og gråter og ber Gud slippe meg ut. 175 00:15:32,844 --> 00:15:35,972 "Jeg trodde ikke du ville gjøre det der og da", sa jeg. 176 00:15:36,056 --> 00:15:39,142 Vitnet kjente den avdøde. 177 00:15:39,226 --> 00:15:44,356 ...hevder at siste gang han så Thomas Kinnear i live, var morgenen den... 178 00:16:01,957 --> 00:16:05,001 - God morgen, Grace. - God morgen, dr. Jordan. 179 00:16:07,462 --> 00:16:09,548 Skal vi fortsette der vi slapp? 180 00:16:11,091 --> 00:16:13,260 I dag er dagen jeg må snakke om... 181 00:16:15,554 --> 00:16:17,514 Jeg fortelle deg hva jeg gjorde og ikke gjorde. 182 00:16:20,058 --> 00:16:23,270 Det handler ikke om skyld eller uskyld for min del. 183 00:16:23,353 --> 00:16:29,192 Jeg er lege, ikke dommer. Jeg vil bare vite hva du faktisk husker. 184 00:16:29,276 --> 00:16:35,073 Ingen har brydd seg om det før, sir. De sa at jeg nok løy, og ville vite mer. 185 00:16:36,533 --> 00:16:41,288 Utenom advokaten, Kenneth Mackenzie. Men jeg vet ikke om selv han trodde meg. 186 00:16:41,371 --> 00:16:42,664 Jeg vil tro på deg. 187 00:16:49,254 --> 00:16:52,883 Mr. Kinnear forlot byen på torsdagen? 188 00:16:52,966 --> 00:16:55,176 - Ja, sir. - Klokken tre, til hest? 189 00:16:56,344 --> 00:17:02,142 I sin enspennervogn. Men ja, det var klokkeslettet. Og være borte til fredag. 190 00:17:02,225 --> 00:17:05,186 Kyss din største beundrer farvel, Grace. 191 00:17:05,270 --> 00:17:09,274 James McDermott? Han skulle jo ingensteds. 192 00:17:10,817 --> 00:17:15,030 Han siktet til hesten. Han visste at jeg var glad i Charley. 193 00:17:16,406 --> 00:17:18,867 Slutt å somle, Grace! 194 00:17:33,632 --> 00:17:36,176 Gjorde Mr. Kinnear utilbørlige tilnærmelser mot deg, Grace? 195 00:17:38,762 --> 00:17:43,308 Jeg vet ikke hva De mener med "utilbørlig". Han var aldri grov mot meg. 196 00:17:43,391 --> 00:17:45,560 Tok han på deg? Tok han seg friheter? 197 00:17:45,644 --> 00:17:47,729 - Bare det vanlige. - Vanlige? 198 00:17:48,605 --> 00:17:52,776 Med en tjenestepike, sir. Han var vennlig og raus når han følte for det. 199 00:17:52,859 --> 00:17:56,613 Tok han på deg innenfor klærne? Mens du lå? 200 00:17:58,239 --> 00:17:59,866 Nå holder det med sånt prat. 201 00:18:00,575 --> 00:18:05,205 De er akkurat lik de på asylet med deres skitne tanker. Her trenger jeg ikke å bli. 202 00:18:05,288 --> 00:18:09,834 Jeg er så lei for det. Det var upassende. Jeg ber så meget om unnskyldning. 203 00:18:11,252 --> 00:18:12,587 Vær så snill og sett Dem igjen. 204 00:18:15,090 --> 00:18:16,174 Vær så snill. 205 00:18:30,355 --> 00:18:31,856 Vi går tilbake til hendelsesforløpet. 206 00:18:34,859 --> 00:18:40,073 Mr. Kinnear dro klokken tre på torsdag. Hva skjedde så? 207 00:18:50,542 --> 00:18:53,920 Dere reiser i morgen, begge to. Du får lønn frem til i dag. 208 00:18:54,004 --> 00:18:57,424 Mr. Kinnear er ikke enig. Han har ikke sagt noe. 209 00:18:57,507 --> 00:19:03,179 Han er enig. Nå har jeg fått nok av trynet ditt. Ligg unna frem til du reiser. 210 00:19:13,898 --> 00:19:15,775 Det blir godt å få deg vekk. 211 00:19:16,985 --> 00:19:18,361 Jeg gleder meg intenst. 212 00:19:19,988 --> 00:19:22,365 Jeg tror ikke Mr. Kinnear ante noe. 213 00:19:22,449 --> 00:19:27,579 Som sagt var hun i omstendigheter, og menn har det med å gjøre slikt. 214 00:19:27,662 --> 00:19:32,125 De bytter ut kvinnen som er i den tilstanden, som med kyr og hester. 215 00:19:33,293 --> 00:19:36,296 Og i så fall bar det ut med henne og løsungen. 216 00:19:37,088 --> 00:19:40,050 Så hun ville ha meg unna før Mr. Kinnear kom hjem igjen. 217 00:19:40,133 --> 00:19:41,468 Hva gjorde du så? 218 00:19:48,850 --> 00:19:52,228 Jeg tror hun ikke vil betale, og sende oss vekk uten anbefaling. 219 00:19:57,984 --> 00:20:01,988 Jeg har en hemmelighet. Lov meg at du ikke røper den for noen. 220 00:20:04,074 --> 00:20:06,576 - Jeg lover. - Jeg skal drepe Nancy med øksa. 221 00:20:06,659 --> 00:20:09,370 Så skyter jeg Mr. Kinnear, og tar alt av verdi. 222 00:20:11,581 --> 00:20:15,668 Du hjelper meg, hvis du vet ditt eget beste. Ellers får du skylda for alt. 223 00:20:17,462 --> 00:20:20,799 Hadde jeg ikke vært så opprørt, ville jeg ledd av ham. 224 00:20:22,425 --> 00:20:25,261 Og vi hadde nå drukket av Mr. Kinnears whiskey. 225 00:20:25,345 --> 00:20:29,099 - Trodde du McDermott mente alvor? - Ikke helt, sir. 226 00:20:29,182 --> 00:20:33,728 Dels trodde jeg det var skryt. Han skrøt gjerne når han drakk. 227 00:20:34,521 --> 00:20:35,814 Far var også slik. 228 00:20:36,606 --> 00:20:40,068 Men dels syntes jeg han virket oppriktig, og jeg var redd ham. 229 00:20:41,152 --> 00:20:45,824 Jeg følte at det var skjebnebestemt, uunngåelig uansett hva jeg gjorde. 230 00:20:45,907 --> 00:20:48,993 Advarte du ingen? Ikke Nancy selv? 231 00:20:50,662 --> 00:20:52,497 Hvorfor skulle hun trodd meg, sir? 232 00:20:53,331 --> 00:20:55,917 Det ville ha lydt for tåpelig om jeg sa det høyt. 233 00:20:56,000 --> 00:21:01,923 Det ble jo bare ord mot ord. Han kunne lett benekte det og si jeg var hysterisk. 234 00:21:02,715 --> 00:21:06,719 Og dessuten, hvis han mente det, kunne han drepe oss begge der og da. 235 00:21:06,803 --> 00:21:08,513 Og jeg ville ikke bli drept. 236 00:21:10,348 --> 00:21:14,185 Det beste jeg kunne gjøre, var å oppholde ham til Mr. Kinnear kom hjem. 237 00:21:14,853 --> 00:21:19,107 Først sa han at han ville gjøre det samme natt, men jeg overtalte ham til å vente. 238 00:21:19,190 --> 00:21:22,527 - Hvordan? - Jeg sa at ble Nancy drept på torsdagen, - 239 00:21:22,944 --> 00:21:26,990 - måtte det gjøres rede for hvor hun befant seg hele halvannen dag. 240 00:21:27,991 --> 00:21:30,994 Mens utsatte vi det, ville det vekke mindre mistanke. 241 00:21:32,162 --> 00:21:33,162 Jeg forstår. 242 00:21:34,622 --> 00:21:35,622 Meget fornuftig. 243 00:21:38,459 --> 00:21:40,086 Ikke gjør narr av meg, sir. 244 00:21:41,462 --> 00:21:45,550 Det gjør meg så fortvilt, især med tanke på hva jeg blir bedt om å erindre. 245 00:21:45,633 --> 00:21:47,427 Jeg beklager. Det var ikke slik ment. 246 00:21:49,721 --> 00:21:50,889 Hva skjedde så? 247 00:21:53,766 --> 00:21:56,477 Nancy kom tilbake til kjøkkenet som om ingenting var skjedd. 248 00:21:57,687 --> 00:22:03,276 Slik ble hun alltid etter å ha mistet besinnelsen. Hun lot som om alt var vel. 249 00:22:03,359 --> 00:22:07,530 Se på dere, da! Tar dere en dram uten meg. Vi dekker på til aftens også. 250 00:22:29,135 --> 00:22:33,056 Grace, kan du sove hos meg i natt? Jeg er redd for innbruddstyver. 251 00:22:33,765 --> 00:22:35,183 Jeg henter nattkjolen. 252 00:22:39,395 --> 00:22:42,190 Jeg skal drepe Nancy i natt, mens hun sover. 253 00:22:42,273 --> 00:22:45,735 Gjør ikke det. Du kan drepe meg ved en feil. 254 00:22:45,818 --> 00:22:47,858 Jeg vil ikke at hun skal se på meg når jeg gjør det. 255 00:22:57,997 --> 00:23:03,086 Hans seng er større og svalere i denne heten. Og du sparker i søvne. 256 00:23:05,046 --> 00:23:06,381 Han får ikke vite om det. 257 00:23:06,464 --> 00:23:12,136 Og om så var, vil han like tanken på to tjenestepiker i sengen hans samtidig. 258 00:23:12,929 --> 00:23:14,973 Nancy, McDermott vil myrde deg. 259 00:23:15,974 --> 00:23:19,018 Det vil han vel. Jeg skulle gjerne myrdet ham. 260 00:23:19,102 --> 00:23:21,479 - Han mener alvor. - Det gjør han aldri. 261 00:23:21,562 --> 00:23:25,233 Han bare skryter. Tomme ord. 262 00:23:41,249 --> 00:23:43,626 Da finnes det ingenting jeg kan gjøre for å redde deg. 263 00:24:11,738 --> 00:24:15,241 Vinduet. Fly ut av vinduet. 264 00:24:27,462 --> 00:24:29,172 Atter glapp Mary for meg. 265 00:24:30,548 --> 00:24:32,550 Og ennå hadde jeg ikke sluppet sjelen hennes ut. 266 00:25:06,584 --> 00:25:08,419 Drømte du det før hendelsen? 267 00:25:09,754 --> 00:25:11,756 Ja, sir. Og atskillige ganger siden. 268 00:25:17,804 --> 00:25:21,224 - Det var derfor de sendte meg vekk. - Vekk? 269 00:25:22,058 --> 00:25:23,226 Til sinnssykehuset, sir. 270 00:25:24,811 --> 00:25:28,356 - På grunn av de vonde drømmene mine. - Bare drømmene? 271 00:25:30,024 --> 00:25:35,238 Men de sa at det slett ikke var drømmer. De sa at jeg var våken. 272 00:25:45,665 --> 00:25:47,792 Jeg vil slippe å si stort mer om det. 273 00:25:48,835 --> 00:25:53,923 Det går bra. Bare fortsett. Kanskje vi kommer tilbake til drømmene senere. 274 00:26:05,393 --> 00:26:07,603 - Hvor er Nancy? - Hun kler nok på seg. 275 00:26:07,687 --> 00:26:09,730 - Skal du drepe henne nå? - Ja. 276 00:26:10,314 --> 00:26:13,192 Jeg gir henne et rapp i skolten med øksa. 277 00:26:13,276 --> 00:26:17,071 Du kan da ikke gjøre noe så forskrekkelig? 278 00:26:17,905 --> 00:26:21,534 Tror du at jeg er feig? Snart får du se hva jeg er i stand til. 279 00:26:21,617 --> 00:26:25,621 Drep henne for himmelens skyld ikke inne på soverommet. Tenk på alt blodet! 280 00:26:27,790 --> 00:26:28,875 Hva var det du sa? 281 00:26:31,210 --> 00:26:35,131 Det var en tåpelig ting å si, men det var det første jeg tenkte. 282 00:26:36,174 --> 00:26:40,720 Og gulvvasken var min jobb, og på Nancys rom var det et teppe. 283 00:26:41,345 --> 00:26:46,642 Jeg har aldri renset blod fra tepper, men mye annet, og det er ikke noe å kimse av. 284 00:27:36,108 --> 00:27:40,112 - Deretter husker jeg ingenting. - Ingenting om kjelleren? 285 00:27:40,863 --> 00:27:45,201 Ingenting om å se McDermott slepe Nancy til kjellerlemmen og hive henne nedi? 286 00:27:46,535 --> 00:27:47,662 Det står i tilståelsen. 287 00:28:22,780 --> 00:28:26,075 Det var det advokaten ville at jeg skulle si. 288 00:28:26,701 --> 00:28:29,328 Mr. Mackenzie sa jeg måtte, for å redde livet mitt. 289 00:28:29,829 --> 00:28:34,542 Han sa det ikke var en løgn. Det måtte jo ha skjedd, enten jeg husket det eller ei. 290 00:28:37,962 --> 00:28:41,340 Ga du James McDermott tørkleet du hadde rundt halsen? 291 00:28:43,050 --> 00:28:45,094 Det som stakkars Nancy ble kvalt med? 292 00:28:48,139 --> 00:28:50,558 Det var mitt, det vet jeg. 293 00:28:52,476 --> 00:28:54,603 Men jeg har ikke erindring av å ha gitt ham det. 294 00:28:54,687 --> 00:28:59,025 Ei heller av å hjulpet ham med mordet, eller å ha villet stjele gulløredobbene 295 00:28:59,108 --> 00:29:03,529 - fra liket, slik han sier? - Hele det tidsrommet er bare mørke. 296 00:29:07,491 --> 00:29:09,827 Men ingen gulløredobber ble stjålet. 297 00:29:11,537 --> 00:29:14,582 Jeg skal ikke nekte for at jeg tenkte tanken mens vi pakket. 298 00:29:15,291 --> 00:29:17,752 Men å tenke noe er ikke det samme som å gjøre det. 299 00:29:19,378 --> 00:29:23,341 Ble vi stilt for retten for tankene våre, ville alle blitt hengt. 300 00:29:26,969 --> 00:29:30,181 Hva er så det neste du kan erindre? 301 00:29:38,314 --> 00:29:42,151 Jeg vet at du vil røpe det, og i så fall er ikke livet ditt mye verdt. 302 00:29:43,402 --> 00:29:46,030 - Hva har du gjort? - Det vet du godt. 303 00:29:48,366 --> 00:29:49,950 Du skal hjelpe meg med å myrde ham. 304 00:29:50,493 --> 00:29:53,829 - Det er for tidlig, McDermott. - Du hjelper meg. 305 00:30:01,462 --> 00:30:03,923 Hei, Grace. Hvor er Nancy? 306 00:30:04,757 --> 00:30:09,345 - Hun tok diligencen inn til byen. - Pussig. Jeg kjørte forbi uten å se henne. 307 00:30:09,428 --> 00:30:13,432 - Vil du ha noe å spise? - Jeg vil vise deg den nye salen, sir. 308 00:30:13,516 --> 00:30:14,767 Den er i stallen. 309 00:30:35,371 --> 00:30:36,872 - Åpne lemmen. - Nei. 310 00:30:36,956 --> 00:30:39,208 Det skal du. Grace! 311 00:30:55,599 --> 00:31:00,479 Jeg må ha dånt. For mer husker jeg ikke før det var langt på kveld. 312 00:31:00,563 --> 00:31:05,776 Jamie Walsh vitnet om at han kom dit rundt klokken åtte, altså etter at du besvimte. 313 00:31:05,860 --> 00:31:10,156 Han sa at McDermott fortsatt holdt våpenet, og hevdet å ha skutt på fugler. 314 00:31:11,240 --> 00:31:12,324 Det vet jeg, sir. 315 00:31:13,576 --> 00:31:15,327 Han sa du sto ved pumpen. 316 00:31:15,911 --> 00:31:20,916 Han sa du sa at Mr. Kinnear ennå ikke var tilbake, og at Nancy besøkte venner. 317 00:31:21,917 --> 00:31:23,711 Det kan jeg ikke gjøre rede for, sir. 318 00:31:25,087 --> 00:31:30,843 Han sa du var i godt humør. Du var penere antrukket enn vanlig, med hvite strømper. 319 00:31:31,719 --> 00:31:33,387 Han antydet at de var Nancys. 320 00:31:34,054 --> 00:31:38,392 James Walsh, et vitne som kjente den avdøde, - 321 00:31:38,476 --> 00:31:41,771 - hevder at siste gang han så Thomas Kinnear i live, - 322 00:31:41,854 --> 00:31:46,484 - var morgenen torsdag den 27. juli rundt klokken elleve, - 323 00:31:46,567 --> 00:31:50,654 - innen tre kilometer fra huset, på vei hjem fra byen. 324 00:31:51,572 --> 00:31:54,950 På det tidspunkt næret han ikke lenger følelser for meg, - 325 00:31:56,660 --> 00:31:59,955 - men ønsket kun å skade meg, og aller helst få meg hengt. 326 00:32:02,541 --> 00:32:05,127 Jeg har ingen makt over hva andre sier. 327 00:32:16,514 --> 00:32:18,307 Og Jamies forklaring ble min undergang. 328 00:32:30,653 --> 00:32:35,241 De dømmes til døden ved hengning. 329 00:32:45,251 --> 00:32:46,710 Jeg kan vise deg arret. 330 00:33:04,979 --> 00:33:09,108 Jeg ser at du er sliten, Grace. Vi kan fortsette med fortellingen i morgen. 331 00:33:10,776 --> 00:33:13,821 Ja, sir. Jeg håper jeg har krefter til det. 332 00:33:15,322 --> 00:33:17,867 Før eller siden kommer vi til bunns i det. 333 00:33:17,950 --> 00:33:19,034 Det håper jeg, sir. 334 00:33:20,452 --> 00:33:25,332 Det ville være en lettelse å omsider få vite hele sannheten. 335 00:34:07,166 --> 00:34:09,793 Hva hadde du håpt å få ut av dagen? 336 00:34:09,877 --> 00:34:14,381 Det tapte minnet, selvfølgelig. De skjebnesvangre timene. 337 00:34:14,465 --> 00:34:17,676 - Nekter hun å snakke? - Hun har fortalt meg svært mye. 338 00:34:18,427 --> 00:34:24,600 Kun det hun vil fortelle. Jeg vil vite det hun holder skjult, og kanskje fortrenger. 339 00:34:24,683 --> 00:34:28,729 - Visshet om skyld? Eller uskyld? - Begge kan skjules. 340 00:34:29,521 --> 00:34:33,192 - Kanskje har hun hukommelsestap. - Det er vår klare overbevisning. 341 00:34:35,653 --> 00:34:38,113 Eller er hun ganske enkelt skyldig? 342 00:34:39,698 --> 00:34:44,620 Hun kan være forrykt, med en garvet galnings evne til å føre alle bak lyset. 343 00:34:47,289 --> 00:34:51,377 Kanskje, og kun som en forsiktig antydning... 344 00:34:51,794 --> 00:34:55,881 Kanskje vi bør vurdere Jerome DuPonts nevrohypnoseeksperiment. 345 00:34:55,965 --> 00:34:58,842 - Nei. Jeg stoler ikke på metoden. - Under din ledelse. 346 00:34:58,926 --> 00:35:01,470 Jeg ser at du også ønsker deg benådning. 347 00:35:04,515 --> 00:35:10,104 Skal Grace Marks benådes, må rapporten komme henne til gode. 348 00:35:15,639 --> 00:35:17,933 Det er for tidlig, McDermott. 349 00:35:18,016 --> 00:35:19,184 Mørkt. 350 00:35:28,026 --> 00:35:31,363 Så pakket vi alle verdisaker vi fant. 351 00:35:53,969 --> 00:35:55,762 Begge gikk ned i kjelleren. 352 00:35:59,933 --> 00:36:03,687 Mr. Kinnear lå på ryggen i kjelleren. Jeg bar lyset. 353 00:36:04,271 --> 00:36:08,817 McDermott tok nøkler og penger fra ham. Nancy ble ikke nevnt med et ord. 354 00:36:10,777 --> 00:36:13,196 Rundt klokken elleve bega vi oss mot Toronto. 355 00:36:14,364 --> 00:36:16,283 Vi reiser til Statene, så gifter vi oss. 356 00:37:50,252 --> 00:37:51,294 Å nei. 357 00:37:52,254 --> 00:37:54,089 Nei... 358 00:37:59,970 --> 00:38:02,097 Jeg må til Toronto for å jobbe. 359 00:38:02,180 --> 00:38:05,058 - Nei, vær så snill! - Jeg må. 360 00:38:14,818 --> 00:38:19,406 De kom ikke i dag, dr. Jordan. Så jeg må fortsette på historien uten Dem. 361 00:38:20,031 --> 00:38:22,284 Jeg må forberede det jeg vil si Dem når De er tilbake. 362 00:38:25,287 --> 00:38:27,414 Vi har selvfølgelig McDermotts versjon. 363 00:38:39,050 --> 00:38:41,511 Han sa jeg ble glad for å se ham. 364 00:38:43,889 --> 00:38:47,475 Han sa vi drakk en klunk whisky for å gjenvinne roen, - 365 00:38:47,559 --> 00:38:50,312 - og skålte for at vårt foretagende hadde lyktes så godt. 366 00:38:50,812 --> 00:38:54,733 Så hjerteløs kunne jeg aldri tedd meg om Mr. Kinnear lå død i kjelleren. 367 00:38:54,816 --> 00:38:58,069 For ikke å snakke om Nancy, som også må ha vært død. 368 00:38:59,029 --> 00:39:01,031 Men McDermott var en dreven løgnhals. 369 00:39:02,365 --> 00:39:07,621 Jeg husker å ha våknet til en vakker natt. Jeg hadde på meg Nancys klær. 370 00:39:09,164 --> 00:39:13,418 Jeg så opp på himmelen, som virket nær nok til å kunne berøres. 371 00:39:13,501 --> 00:39:19,090 Jeg trodde himmelen bare var et tynt ferniss, som papir i ferd med å svis vekk. 372 00:39:19,716 --> 00:39:21,885 Og bakenfor lå et kaldt mørke. 373 00:39:21,968 --> 00:39:26,306 Det var verken Himmelen eller Helvete jeg så på, det var bare tomhet. 374 00:39:27,515 --> 00:39:29,893 Noe mer skremmende kunne jeg ikke tenke meg, - 375 00:39:30,393 --> 00:39:33,396 - så jeg ba stille til Gud om å tilgi mine synder. 376 00:39:42,364 --> 00:39:44,574 Men hva om det ikke fantes noen Gud? 377 00:39:46,952 --> 00:39:50,038 Så grunnet jeg over hvorvidt det kunne være det ytre mørket, - 378 00:39:50,121 --> 00:39:53,416 - med jamring og tenners gnissel, der Gud ikke er. 379 00:39:57,212 --> 00:40:01,091 Hvorfor lager du så mye spetakkel? Vil du at vi skal bli funnet? 380 00:40:03,468 --> 00:40:06,888 - Slipp meg med en eneste gang! - Du ba meg om å stanse vognen. 381 00:40:06,972 --> 00:40:10,642 Du ba meg legge meg hos deg, som den kåte tispa du er. 382 00:40:10,725 --> 00:40:12,560 Det gjorde jeg slett ikke. Jeg sov jo! 383 00:40:12,644 --> 00:40:16,022 Du får ikke gjøre meg til narr, djevelske hore! Du lokket meg. 384 00:40:17,023 --> 00:40:18,900 Du fristet meg - 385 00:40:20,318 --> 00:40:24,447 - så jeg dømte min egen sjel til fortapelse, og myrdet de to. 386 00:40:29,244 --> 00:40:35,083 Krokodilletårer vil ikke hjelpe deg denne gangen. De har jeg for langt opp i halsen. 387 00:40:41,172 --> 00:40:42,924 Du beit meg, hore! 388 00:40:52,058 --> 00:40:54,310 Du er altså en snill pike tross alt. 389 00:41:00,108 --> 00:41:03,653 Da venter jeg til vi er godt gift, som det sømmer seg. 390 00:41:06,197 --> 00:41:07,615 Jeg ville bare sjekke. 391 00:41:19,490 --> 00:41:20,491 Her. 392 00:41:20,575 --> 00:41:23,077 Vi spiser frokost før fergen går. 393 00:41:23,161 --> 00:41:26,706 - Jeg er skrubbsulten. - Klokken er fem. De er ikke våkne. 394 00:41:26,789 --> 00:41:28,916 Vi vekker dem, så vi får oss litt frokost. 395 00:41:29,000 --> 00:41:32,420 La oss vente til det kommer folk, ellers blir vi lagt merke til. 396 00:41:33,546 --> 00:41:38,843 Hvorfor må du alltid motsi meg? Mine penger er like gode som alle andres. 397 00:41:39,385 --> 00:41:43,598 Hvis jeg vil ha frokost, og kan betale for den, så skal jeg ha den. 398 00:41:50,605 --> 00:41:54,192 Hvor eiendommelig er det ikke at straks en mann får litt mynt, - 399 00:41:54,275 --> 00:41:58,154 - vil han uansett føle seg berettiget til dem, - 400 00:41:58,237 --> 00:42:01,783 - og til alt han kan kjøpe for dem, så kjepphøy blir han. 401 00:42:02,617 --> 00:42:04,702 Egget mitt er ikke godt nok stekt! 402 00:42:06,370 --> 00:42:08,748 Ta det tilbake til kjøkkenet og gi meg et nytt. 403 00:42:13,377 --> 00:42:16,714 Er det Mr. Kinnears støvler? Tok du dem fra liket? 404 00:42:16,798 --> 00:42:18,007 Ja. 405 00:42:19,675 --> 00:42:21,260 Hvordan kunne du? 406 00:42:22,595 --> 00:42:26,057 Hva mener du? Selv har du jo på deg Nancys kjole. 407 00:42:28,851 --> 00:42:30,353 Det er ikke det samme. 408 00:42:34,690 --> 00:42:37,068 Jeg må ha glemt det hvite skautet mitt. 409 00:42:37,777 --> 00:42:39,612 - Det med blå blomster på? - Ja. 410 00:42:40,196 --> 00:42:44,909 Jeg må ha forlagt det, og det skulle skjerme halsen min mot solen på fergen. 411 00:42:44,992 --> 00:42:47,036 Det skjermer Nancys hals. 412 00:42:47,453 --> 00:42:51,040 Det gjør du klokt i å huske, som strammet det om halsen hennes. 413 00:42:52,542 --> 00:42:56,420 Jeg ville nødig motsi ham, da det er farlig å motsi galninger. 414 00:42:56,504 --> 00:42:57,713 Det hadde jeg glemt. 415 00:42:58,756 --> 00:43:02,385 Jeg skifter klær, for å forlede de som måtte spørre rundt etter oss. 416 00:43:03,427 --> 00:43:05,137 Jeg gjorde alt dette for deg. 417 00:43:05,930 --> 00:43:07,515 Fordi du ba meg. 418 00:43:08,683 --> 00:43:10,977 Fordi du sa du ville bli min. 419 00:43:12,436 --> 00:43:15,606 Vi må holde sammen, eller dingle hver for oss. 420 00:43:24,282 --> 00:43:26,492 Jeg tenkte at jeg burde si det til noen. 421 00:43:26,909 --> 00:43:29,579 Men svik er så ynkelig. 422 00:43:29,662 --> 00:43:34,083 Jeg kjente McDermotts hjerte banke i takt med mitt. Riktignok uønsket, - 423 00:43:34,166 --> 00:43:36,085 - men like fullt et menneskehjerte. 424 00:43:36,168 --> 00:43:40,923 Jeg ville ikke bidra til å stanse det for alltid med mindre jeg ble nødt. 425 00:43:41,424 --> 00:43:44,635 I Bibelen står det: "'Hevnen hører meg til', sier Herren." 426 00:43:45,052 --> 00:43:49,891 Det føltes ikke rimelig å ta noe så alvorlig som hevnen i mine egne hender. 427 00:43:49,974 --> 00:43:52,935 Så jeg ble der jeg var til han kom tilbake. 428 00:44:07,575 --> 00:44:11,412 - Unnskyld meg, frue. Hva heter De? - Mary Whitney. 429 00:44:13,956 --> 00:44:17,919 - Slutt, vi må ikke vekke mistanke. - Vi er i et annet land nå. Vi er trygge. 430 00:44:18,002 --> 00:44:21,255 Det hindret aldri slaveeierne fra å gripe slaver de påsto var deres. 431 00:44:25,259 --> 00:44:27,345 Vi ankom til Lewiston klokken tre. 432 00:44:29,180 --> 00:44:31,223 - Vi blir snart nok gift. - Nei, det blir vi ikke. 433 00:44:31,641 --> 00:44:35,061 - Jeg gifter meg heller med Djevelen. - Løftet til meg skal innfris. 434 00:44:35,144 --> 00:44:39,607 Jeg hyler, og det vil gå annerledes i et vertshus enn i et hus med oss og to lik. 435 00:44:39,690 --> 00:44:43,444 Hold kjeft, for Guds skyld, din tøyte. Dumme hore. 436 00:44:43,527 --> 00:44:46,614 Finn noen nye skjellsord, for de der er jeg mektig lei av. 437 00:45:32,159 --> 00:45:35,454 Jeg sa til meg selv at de ville la meg gå om jeg fortalte alt. 438 00:45:38,541 --> 00:45:40,626 Eller alt jeg husket, i det minste. 439 00:45:45,631 --> 00:45:49,802 Tekst: Nicolai Herzog