1 00:00:30,506 --> 00:00:32,626 Team Wild Animais Only Relesed On: www.Hounddawgs.org 2 00:00:56,199 --> 00:00:58,117 BASERT PÅ MARGARET ATWOODS ROMAN 3 00:01:03,164 --> 00:01:07,001 Jeg følte en Revne i Sinnet - Som om min Hjerne var delt - 4 00:01:07,085 --> 00:01:11,130 Jeg prøvde å bøte den - Søm for Søm - Men den ville ei passe helt. 5 00:01:11,214 --> 00:01:12,840 - Emily Dickinson 6 00:01:25,061 --> 00:01:28,982 Dr. Jordan. En glede. Så vennlig av Dem å ta Dem tid til meg. 7 00:01:32,235 --> 00:01:36,698 De reddet Grace Marks liv, mot betydelige odds. 8 00:01:37,490 --> 00:01:40,326 Jeg er spent på hvordan De maktet det. 9 00:01:41,452 --> 00:01:43,746 Vi advokater griper enhver mulighet til å briljere. 10 00:01:44,622 --> 00:01:47,792 - Men før vi tar fatt... Sherry? - Nei, takk. 11 00:01:48,293 --> 00:01:52,630 De bisto både Grace Marks og James McDermott, var det så? 12 00:01:52,714 --> 00:01:56,759 Ja. Og det var galt, da det var en interessekonflikt mellom dem. 13 00:01:56,843 --> 00:02:00,680 Men man tok så lett på jurisprudens i de dager. 14 00:02:02,557 --> 00:02:05,768 Hvorfor ventet McDermott så lenge med å anklage Grace? 15 00:02:05,852 --> 00:02:10,189 Han håpet på omgjøring til siste slutt, siden hun fikk det. 16 00:02:10,273 --> 00:02:13,568 Å anklage henne var å stramme renneløkken om egen hals, - 17 00:02:13,651 --> 00:02:16,237 - siden han da måtte vedgått å ha brukt øksen. 18 00:02:16,321 --> 00:02:19,365 Mens Grace kunne anklage ham nokså fritt. 19 00:02:19,449 --> 00:02:23,328 Så sant. Ei heller nølte hun da øyeblikket bød seg. 20 00:02:23,411 --> 00:02:24,621 Sauve qui peut. 21 00:02:25,830 --> 00:02:31,044 Den kvinnen har nerver av stål. Et godt advokatemne, var hun mann. 22 00:02:32,462 --> 00:02:37,550 - De har altså møtt vår tause dame? - Er det slik hun omtales? 23 00:02:40,178 --> 00:02:45,391 Ja, jeg har tilbrakt mye tid sammen med henne for å forsøke å avgjøre... 24 00:02:45,892 --> 00:02:47,185 Hvorvidt hun er uskyldig? 25 00:02:48,227 --> 00:02:51,689 Hvorvidt hun er sinnssyk. Eller var det da mordene ble begått. 26 00:02:52,607 --> 00:02:54,400 Hvilket vel er en slags uskyld. 27 00:02:54,817 --> 00:02:57,904 Vår fascinerende Grace har visst lurt deg ut på ville veier. 28 00:02:59,989 --> 00:03:03,910 Ja, dessverre. Jeg må vedgå at hun har forvirret meg. 29 00:03:05,411 --> 00:03:07,455 Men det hun sier, høres sant ut. 30 00:03:07,955 --> 00:03:12,960 Hun virker oppriktig, men jeg kan likevel ikke fri meg for mistanken om at på et vis - 31 00:03:13,044 --> 00:03:15,505 - jeg ikke kan sette fingeren på, så lyver hun. 32 00:03:15,588 --> 00:03:16,589 Lyver. 33 00:03:17,298 --> 00:03:19,092 Det var da strengt? 34 00:03:19,801 --> 00:03:22,011 De lurer altså på om hun har løyet til deg. 35 00:03:23,429 --> 00:03:26,641 La meg si det slik: Løy Sjeherasad? 36 00:03:26,724 --> 00:03:28,059 Ikke i egne øyne. 37 00:03:28,976 --> 00:03:34,107 Faktisk bør ikke hennes historier settes i så grove båser som Sant eller Usant. 38 00:03:34,190 --> 00:03:38,444 Kanskje var Grace Marks nødt til å fortelle deg akkurat det hun fortalte 39 00:03:38,528 --> 00:03:41,239 - for å oppnå sitt mål. - Hvilket er? 40 00:03:43,366 --> 00:03:44,992 Å underholde sultanen. 41 00:03:45,868 --> 00:03:49,747 For å forsinke din avreise, og sørge for at du ble hos henne så lenge som mulig. 42 00:03:49,831 --> 00:03:53,668 Hva skulle det være godt for? Hun blir ikke løslatt ved å more meg. 43 00:03:53,751 --> 00:03:57,046 Er det ikke opplagt? Det arme vesenet er forelsket. 44 00:03:58,381 --> 00:04:00,717 En enslig mann, nokså ung, ikke vond å se på, - 45 00:04:00,800 --> 00:04:05,471 - kommer til en som så lenge har vært isolert og nektet mannlig selskap. 46 00:04:05,555 --> 00:04:08,933 De hjemsøker uten tvil hennes dagdrømmer. 47 00:04:09,016 --> 00:04:10,017 Så visst ikke. 48 00:04:10,101 --> 00:04:15,565 Å, ganske visst! Jeg har opplevd det selv, eller noe i nærheten. 49 00:04:16,649 --> 00:04:19,527 Jeg tilbrakte mange timer hos henne i cellen i Toronto, - 50 00:04:19,610 --> 00:04:24,991 - der hun spant videre så langt garnet rakk. Hun var helt forgapt i meg. 51 00:04:25,074 --> 00:04:29,203 Hadde jeg lagt en hånd på hennes, ville hun kastet seg i armene mine. 52 00:04:29,704 --> 00:04:30,704 Sier De det? 53 00:04:31,622 --> 00:04:35,084 Jeg må tilstå at jeg var fristet. 54 00:04:35,168 --> 00:04:37,545 Hun var jo så ung og sart da. 55 00:04:38,421 --> 00:04:42,633 Men fengselslivet har utvilsomt herdet henne. 56 00:04:46,304 --> 00:04:51,225 For mitt vedkommende har det aldri vært antydning til slikt. 57 00:04:57,190 --> 00:04:59,066 Vel, jeg var meget heldig. 58 00:05:00,443 --> 00:05:05,782 Det var Grace også, med at Kinnear-mordet havnet for retten før det andre. 59 00:05:05,865 --> 00:05:09,076 Begge kunne forvente dødsstraff for mordet på ham, - 60 00:05:09,160 --> 00:05:11,913 - så det virket overflødig å se nærmere på det andre. 61 00:05:11,996 --> 00:05:15,416 Så Grace ble aldri tiltalt for mordet på Nancy Montgomery. 62 00:05:15,500 --> 00:05:16,500 Og om hun var blitt det? 63 00:05:18,127 --> 00:05:19,796 Da kunne jeg ikke reddet henne. 64 00:05:19,879 --> 00:05:23,841 Opinionen ville vært for overveldende. Da ville hun blitt hengt. 65 00:05:25,510 --> 00:05:27,512 Men etter Deres mening er hun uskyldig. 66 00:05:28,721 --> 00:05:30,890 Tvert imot. Nei. 67 00:05:32,099 --> 00:05:34,727 Etter min mening var hun skyldig som bare det. 68 00:05:45,446 --> 00:05:47,615 Hva bedrev du i Toronto, dr. Jordan? 69 00:05:48,199 --> 00:05:51,702 Forhørte du deg med folk for å finne ut om jeg er skyldig? 70 00:05:54,705 --> 00:05:56,833 Slik finner du ikke ut av noe. 71 00:05:56,916 --> 00:06:01,546 Du har ennå ikke forstått at skylden ikke kommer til en på grunn av det en gjør, - 72 00:06:02,046 --> 00:06:04,215 - men på grunn det andre gjør mot en. 73 00:06:05,508 --> 00:06:06,759 Du ble stadig tynnere. 74 00:06:07,802 --> 00:06:10,429 Jeg tror du huset en nagende sorg. 75 00:06:18,604 --> 00:06:21,732 - Dr. Jordan. - Grace. Hva har de gjort... 76 00:06:35,705 --> 00:06:37,164 Hva har de gjort med håret ditt? 77 00:06:40,459 --> 00:06:42,878 Jeg fikk for mange anmerkninger for prat. 78 00:06:58,811 --> 00:07:03,065 Jeg har grublet i Deres fravær. Grublet på hva jeg vil fortelle Dem. 79 00:07:03,149 --> 00:07:04,483 Jeg har også grublet, Grace. 80 00:07:04,567 --> 00:07:08,404 Vi bør nok prøve andre metoder for å vekke minnene dine. 81 00:07:08,946 --> 00:07:11,699 Dr. DuPont sa seg villig til å forsøke hypnose. 82 00:07:11,782 --> 00:07:16,078 Alt du må gjøre, er å sette deg i en stol og sovne når dr. DuPont ber deg om det. 83 00:07:16,996 --> 00:07:18,247 Hvordan skal Jer... 84 00:07:19,957 --> 00:07:22,168 Hvordan skal dr. DuPont få meg til å sovne? 85 00:07:23,377 --> 00:07:25,171 Det vil han forklare i morgen. 86 00:07:25,254 --> 00:07:29,467 Jeg håper vi kan gi deg minnene tilbake på dette viset. 87 00:07:29,550 --> 00:07:31,150 Jeg er ikke sikker på at jeg savner dem. 88 00:07:34,597 --> 00:07:36,974 Men hvis det kan hjelpe, gjør jeg som De ber om. 89 00:07:41,479 --> 00:07:42,730 Se. 90 00:07:43,230 --> 00:07:47,026 Lydia la igjen minneboken sin. Tro om hun ønsket at De skulle finne den? 91 00:07:55,409 --> 00:07:57,662 Hva ville du lagt i en minnebok, Grace? 92 00:08:01,832 --> 00:08:04,335 Et bomullsstykke fra tukthusnattkjolen. 93 00:08:07,338 --> 00:08:09,215 En bit av et blodstenket underskjørt. 94 00:08:12,843 --> 00:08:17,264 En remse fra et tørkle, hvitt med blå blomster. 95 00:08:18,265 --> 00:08:19,392 Jomfruen i det grønne. 96 00:08:25,982 --> 00:08:28,067 Vi sees i morgen, Grace. 97 00:08:29,026 --> 00:08:30,736 Jeg skal følge med og lytte. 98 00:08:31,904 --> 00:08:33,948 Ja, doktor. Det vet jeg at De vil. 99 00:08:45,626 --> 00:08:48,963 En gang var jeg fortapt 100 00:08:49,046 --> 00:08:52,133 Men nå er jeg blitt funnet 101 00:08:52,758 --> 00:08:58,264 Jeg var blind, men nå kan jeg se 102 00:09:00,433 --> 00:09:02,685 Tro om jeg ble oppkalt etter den salmen? 103 00:09:04,937 --> 00:09:06,814 Jeg håper jeg ble oppkalt etter den. 104 00:09:08,357 --> 00:09:09,900 Jeg vil gjerne bli funnet. 105 00:09:11,068 --> 00:09:12,653 Jeg vil gjerne se. 106 00:09:13,571 --> 00:09:14,864 Eller bli sett. 107 00:09:16,490 --> 00:09:20,286 Tro om det går ut på ett i Guds øyne. 108 00:09:22,413 --> 00:09:23,873 Som det står i Bibelen: 109 00:09:24,498 --> 00:09:29,754 "For nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt." 110 00:09:31,130 --> 00:09:35,176 Er det ansikt til ansikt, må det være to som ser. 111 00:09:53,707 --> 00:09:54,750 Greit. 112 00:09:57,169 --> 00:09:58,295 Tiden er inne. 113 00:10:06,762 --> 00:10:11,016 Jeg ser at alle er kommet, og må si jeg er dypt takknemlig - 114 00:10:11,100 --> 00:10:15,020 - både for deres interesse og deres tillit. Grace, De kan sitte her. 115 00:10:20,401 --> 00:10:21,568 Sitter De godt? 116 00:10:22,820 --> 00:10:26,365 Det er ingenting å være redd for. Ingen her vil Dem noe vondt. 117 00:10:26,448 --> 00:10:31,120 Jeg har forklart Grace at hun kun må lytte til min stemme, og falle i søvn. 118 00:10:31,203 --> 00:10:32,579 Er det forstått, Grace? 119 00:10:34,498 --> 00:10:35,498 Godt. 120 00:10:36,625 --> 00:10:39,837 Dette er en utprøvd vitenskapelig metode. 121 00:10:40,254 --> 00:10:47,094 Så slå fra dere alle tanker om mesmerisme og annet lurendreieri. 122 00:10:47,177 --> 00:10:50,431 Vennligst hold dere i ro til Grace sover dypt. 123 00:10:50,514 --> 00:10:52,474 Deretter må dere gjerne snakke lavmælt. 124 00:10:53,016 --> 00:10:56,603 Er det forstått? Utmerket. Vi begynner. 125 00:11:04,695 --> 00:11:06,029 Grace, De føler Dem tung. 126 00:11:07,072 --> 00:11:11,285 Svært, svært tung. 127 00:11:11,368 --> 00:11:16,915 Deres lemmer er så blytunge at de trekker Dem ned mot bakken. 128 00:11:18,375 --> 00:11:19,710 De kan ikke bevege dem. 129 00:11:26,717 --> 00:11:29,386 Øyelokkene tynges ned. 130 00:11:29,803 --> 00:11:34,308 De føler Dem søvnig. Svært, svært søvnig. 131 00:11:35,184 --> 00:11:39,938 Og nå svever lemmene Deres - 132 00:11:40,022 --> 00:11:45,861 - idet De synker nedover, stadig nedover, som gjennom vann. 133 00:11:53,744 --> 00:11:57,080 - Grace, kan De fortsatt høre meg? - Ja. 134 00:11:58,624 --> 00:11:59,750 Godt. 135 00:11:59,833 --> 00:12:01,543 Sover De, Grace? 136 00:12:03,170 --> 00:12:04,170 Ja. 137 00:12:04,213 --> 00:12:05,213 Godt. 138 00:12:05,714 --> 00:12:09,051 Når De våkner, vil De ikke huske noe av dette. 139 00:12:11,261 --> 00:12:13,347 Nå vil jeg at De skal gå dypere, Grace. 140 00:12:15,140 --> 00:12:16,141 Og dypere. 141 00:12:18,435 --> 00:12:19,645 Og dypere. 142 00:12:22,564 --> 00:12:24,775 Grace, nå kan De løfte høyre arm. 143 00:12:29,029 --> 00:12:32,115 Armen er en jernstang som ingen kan bøye. 144 00:12:32,950 --> 00:12:34,368 Vil noen forsøke? 145 00:12:39,122 --> 00:12:40,249 Ingen? 146 00:12:41,959 --> 00:12:43,043 La meg, da. 147 00:12:53,470 --> 00:12:55,180 Jeg tar i alt jeg kan. 148 00:13:01,353 --> 00:13:02,479 Meget bra, Grace. 149 00:13:02,563 --> 00:13:03,772 De kan senke armen. 150 00:13:10,696 --> 00:13:13,699 - Øynene hennes er åpne. - Det er vanlig, og har ingen betydning. 151 00:13:14,199 --> 00:13:17,995 I denne tilstanden kan pasienten ofte skjelne så mangt, - 152 00:13:18,078 --> 00:13:21,248 - selv med øynene igjen. Skal vi fortsette? 153 00:13:32,217 --> 00:13:33,969 Hun ser så underlig ut. 154 00:13:34,386 --> 00:13:37,014 Det hjelper på konsentrasjonen. 155 00:13:37,556 --> 00:13:41,393 Det indre blikk er skarpere når det skjermes for innsyn. 156 00:13:42,561 --> 00:13:47,024 Vel, dr. Jordan, nå kan vi bevege oss trygt inn i fortiden. 157 00:13:47,774 --> 00:13:50,152 Hva vil du jeg skal spørre henne om? 158 00:13:56,658 --> 00:14:00,495 - Spør henne om Kinnears hus. - Hvilken del? Man må være spesifikk. 159 00:14:01,622 --> 00:14:03,498 - Verandaen. - Verandaen. 160 00:14:05,000 --> 00:14:11,340 Grace, De er nå på verandaen i Kinnears hus. 161 00:14:12,924 --> 00:14:14,551 Hva ser De der? 162 00:14:18,805 --> 00:14:20,432 Jeg ser blomster. 163 00:14:21,308 --> 00:14:22,559 Solnedgangen. 164 00:14:24,645 --> 00:14:26,938 Jeg er så lykkelig. Her vil jeg bli. 165 00:14:27,689 --> 00:14:29,691 Be henne reise seg og gå inn i huset. 166 00:14:37,824 --> 00:14:41,119 Be henne gå mot lemmen i gangen, den som leder til kjelleren. 167 00:14:43,789 --> 00:14:47,501 Grace, gå inn i Kinnears hus. 168 00:14:55,968 --> 00:14:57,928 Det er liksom en ånd i rommet. 169 00:14:58,011 --> 00:15:01,264 - Jeg er redd. Trekk fra gardinene. - Ikke ennå. 170 00:15:01,348 --> 00:15:04,768 Bevar fatningen, er dere snille. Dette er ingen seanse. 171 00:15:08,021 --> 00:15:09,356 Skal vi fortsette? 172 00:15:09,439 --> 00:15:12,317 Spør henne om hun hadde et forhold til James McDermott. 173 00:15:15,779 --> 00:15:19,199 Grace, hadde De noensinne et forhold til James McDermott? 174 00:15:21,576 --> 00:15:23,161 Forhold? 175 00:15:25,205 --> 00:15:26,748 Hva mener du? 176 00:15:29,084 --> 00:15:32,587 Du er slik en hykler, doktor. 177 00:15:33,797 --> 00:15:38,593 Du vil vite om jeg kysset ham, lå med ham, var hans elskerinne. Ikke sant? 178 00:15:41,096 --> 00:15:42,014 Ja. 179 00:15:42,097 --> 00:15:46,560 Om jeg gjorde som du gjerne skulle gjort med ludderet som knuger hånden din nå? 180 00:15:50,022 --> 00:15:52,774 Det vil du vite, så det skal jeg si deg. 181 00:15:53,525 --> 00:15:54,568 Ja. 182 00:15:55,986 --> 00:15:58,280 Jeg møtte ham utenfor, på gårdsplassen. 183 00:16:02,284 --> 00:16:03,994 Jeg holdt ham tett inntil meg - 184 00:16:04,661 --> 00:16:07,330 - og lot ham kysse og ta på meg over det hele, doktor. 185 00:16:07,414 --> 00:16:10,375 De samme stedene du vil ta på meg, for det merker jeg godt. 186 00:16:11,626 --> 00:16:15,505 Jeg vet hva du tenker mens du sitter på det lumre syværelset med meg. 187 00:16:16,882 --> 00:16:20,635 Det var alt, doktor. Det var alt jeg lot ham gjøre. 188 00:16:22,888 --> 00:16:27,434 Jeg hadde ham i min hule hånd, Kinnear likeså. Begge danset etter min pipe! 189 00:16:28,769 --> 00:16:29,978 Spør henne hvorfor. 190 00:16:31,188 --> 00:16:33,023 Slik pustet jeg. 191 00:16:38,487 --> 00:16:40,405 Slik snodde og vred jeg på meg. 192 00:16:41,406 --> 00:16:43,687 Etter det sa han at han ville gjøre hva som helst for meg. 193 00:16:45,494 --> 00:16:46,536 Men hvorfor? 194 00:16:47,412 --> 00:16:51,875 Å, doktor. Alltid spør du om hvorfor. 195 00:16:52,751 --> 00:16:56,213 Stikker nesen din i alt, og ikke bare nesen. 196 00:16:56,880 --> 00:16:59,966 Du er så nysgjerrig, og slikt straffer seg. 197 00:17:00,050 --> 00:17:04,096 Pass på for den lille musen ved siden av deg, og hennes lodne musehull også. 198 00:17:06,014 --> 00:17:08,183 Dette er en skandale. Bli med meg, Lydia. 199 00:17:08,266 --> 00:17:11,520 Sømmeligheten må vike for vitenskapen. 200 00:17:11,603 --> 00:17:15,732 Men dette er en ånd som har besatt Grace. Dette er ikke vitenskap. 201 00:17:15,816 --> 00:17:17,692 Jeg må insistere på stillhet! 202 00:17:17,776 --> 00:17:24,616 Spør henne om hun var i Mr. Kinnears kjeller fredag 28. juli 1843. 203 00:17:25,867 --> 00:17:27,160 Kjelleren, Grace. 204 00:17:27,994 --> 00:17:32,541 Se for Dem kjelleren. Gå tilbake i tid og rom. 205 00:17:46,388 --> 00:17:47,430 Ja. 206 00:17:49,224 --> 00:17:50,976 Ned korridoren... 207 00:17:52,769 --> 00:17:54,855 Løfter kjellerlemmen... 208 00:17:55,939 --> 00:17:58,817 Ned kjellertrappen. 209 00:18:05,740 --> 00:18:10,787 Tønner, whiskey, grønnsaker i esker fulle av sand. 210 00:18:12,414 --> 00:18:13,665 Der på gulvet... 211 00:18:15,000 --> 00:18:17,043 Ja, jeg var i kjelleren. 212 00:18:18,003 --> 00:18:19,629 Spør om Nancy var der. 213 00:18:22,674 --> 00:18:25,135 Ja, jeg så henne. 214 00:18:27,512 --> 00:18:31,558 Slik jeg ser deg, doktor. Og hører deg også. 215 00:18:32,142 --> 00:18:34,769 Var hun fortsatt i live? 216 00:18:34,853 --> 00:18:37,105 Hun var delvis i live. 217 00:18:37,189 --> 00:18:39,024 Eller delvis død. 218 00:18:40,066 --> 00:18:43,153 Noen måtte gjøre slutt på hennes lidelser. 219 00:18:51,661 --> 00:18:53,538 Hjalp du til med å kvele henne? 220 00:18:54,664 --> 00:18:58,752 Det var mitt tørkle som kvelte henne. Det hadde slikt et pent mønster. 221 00:18:58,835 --> 00:19:02,714 Synd å miste det tørkleet. Jeg hadde eid det så lenge. 222 00:19:02,797 --> 00:19:06,551 Det var min mors. Jeg skulle tatt det av Nancys hals. 223 00:19:06,635 --> 00:19:09,679 Men James lot meg ikke ta det. Ikke gulløredobbene heller. 224 00:19:10,597 --> 00:19:13,016 Det var blodig, men det kunne man vasket av. 225 00:19:13,516 --> 00:19:15,060 De drepte henne. 226 00:19:16,269 --> 00:19:17,938 Det trodde jeg alltid. 227 00:19:20,690 --> 00:19:22,192 Gi meg håndkleet! 228 00:19:37,916 --> 00:19:40,210 Håndkleet myrdet henne. Hender holdt det. 229 00:19:42,045 --> 00:19:44,297 Hun måtte dø. Syndens sold er døden. 230 00:20:13,952 --> 00:20:18,540 Grace, jeg trodde bedre om Dem. I alle disse årene har De villedet oss. 231 00:20:20,959 --> 00:20:22,877 Dere har villedet dere selv. 232 00:20:24,337 --> 00:20:26,256 Jeg er ikke Grace. 233 00:20:35,849 --> 00:20:38,184 Slutt! 234 00:20:51,197 --> 00:20:53,366 Grace visste ingenting om det. 235 00:21:04,711 --> 00:21:08,590 La det vann og blod som går 236 00:21:09,299 --> 00:21:13,178 Fra din sides åpne sår 237 00:21:13,261 --> 00:21:14,346 Jeg har drept henne. 238 00:21:14,429 --> 00:21:18,725 Klippe du som brast for meg 239 00:21:19,559 --> 00:21:24,147 La meg skjule meg i deg 240 00:21:25,273 --> 00:21:29,194 De er ikke Grace. Men hvem er De da? 241 00:21:29,277 --> 00:21:31,696 - Jeg krever et svar. - Du kan ikke kreve. Du må gjette. 242 00:21:31,780 --> 00:21:35,116 Åndene taler gjennom andre, i transe. Men iblant lyver de. 243 00:21:35,200 --> 00:21:38,244 Jeg lyver ikke. Jeg er hevet over løgn. 244 00:21:38,328 --> 00:21:41,539 Det kan være James McDermott som vil legge skylden på Grace. 245 00:21:41,623 --> 00:21:45,627 - Ikke James, gamle bedragerinne! - Dette er ingen ånd, fru Quenell. 246 00:21:46,169 --> 00:21:49,422 Jeg tror det vi nå er vitne til, er et helt naturlig fenomen. 247 00:21:49,506 --> 00:21:52,300 Nancy, da. Åndene er ofte frekke og grove. 248 00:21:52,384 --> 00:21:55,678 - Ikke alle avfinner seg med døden. - Ikke Nancy, din tosk! 249 00:21:55,762 --> 00:22:01,518 Nancy kan ikke si et ord med halsen slik. For en nydelig hals det en gang var. 250 00:22:02,769 --> 00:22:07,232 Men Nancy er ikke sint mer. Hun forstår. 251 00:22:08,274 --> 00:22:10,193 Nancy er min venn. 252 00:22:10,276 --> 00:22:12,237 Hun vil dele. 253 00:22:15,657 --> 00:22:19,953 Doktor, Du liker jo gåter. 254 00:22:20,912 --> 00:22:22,455 Du vet nok svaret. 255 00:22:23,748 --> 00:22:30,255 Jeg sa at det var mitt tørkle, det jeg ga Grace, som hun tok med seg etter at jeg... 256 00:22:31,965 --> 00:22:38,138 Å, det var hennes evig ærlige blikk - 257 00:22:38,221 --> 00:22:43,309 - som fikk meg til å falle for Mary 258 00:22:44,102 --> 00:22:46,771 Mary... Ikke Mary Whitney? 259 00:22:46,855 --> 00:22:50,233 Jeg ba James om å gjøre det. Jeg var der hele tiden. 260 00:22:50,316 --> 00:22:51,484 - Der? - Her. 261 00:22:52,694 --> 00:22:54,904 Der jeg er nå, sammen med Grace. 262 00:22:56,322 --> 00:22:59,742 Jeg var så kald, der jeg lå på gulvet. 263 00:23:01,161 --> 00:23:02,537 Og helt alene. 264 00:23:03,454 --> 00:23:05,206 Jeg måtte holde meg varm. 265 00:23:06,291 --> 00:23:08,626 Men Grace vet ikke. Hun har aldri visst. 266 00:23:09,878 --> 00:23:13,173 De hengte henne nesten. Det ville vært galt. 267 00:23:13,923 --> 00:23:16,217 Jeg lånte bare klærne hennes en stund. 268 00:23:16,301 --> 00:23:18,386 - Klærne? - Hennes jordiske skall. 269 00:23:18,928 --> 00:23:20,513 Hennes kjødelige klede. 270 00:23:21,681 --> 00:23:24,809 Hun glemte å åpne vinduet, så jeg slapp ikke ut. 271 00:23:27,061 --> 00:23:30,982 Men jeg ville ikke skade henne. Du må ikke si det til henne. 272 00:23:31,065 --> 00:23:32,775 - Hvorfor ikke? - Du vet hvorfor. 273 00:23:33,193 --> 00:23:35,069 Vil du ha henne tilbake på asylet? 274 00:23:35,486 --> 00:23:40,158 Jeg trivdes der til å begynne med. Jeg kunne tale fritt, dele ting. 275 00:23:42,327 --> 00:23:43,745 Men de trodde meg ikke. 276 00:23:45,330 --> 00:23:46,539 De ville ikke lytte. 277 00:23:47,332 --> 00:23:48,750 Jeg ble ikke hørt. 278 00:23:48,833 --> 00:23:51,419 Grace, nok spill. 279 00:23:51,502 --> 00:23:53,963 - Jeg er ikke Grace. - Er det virkelig Dem? 280 00:23:54,964 --> 00:23:57,884 Vær ikke redd. Si sannheten. 281 00:23:59,177 --> 00:24:00,345 Ser du? 282 00:24:02,055 --> 00:24:03,473 Dere er like, alle sammen. 283 00:24:03,973 --> 00:24:09,896 Dere vil ikke lytte. Dere tror meg ikke, og vil ikke lytte. 284 00:24:15,902 --> 00:24:19,030 Hun er borte. En merker det når de drar hjem til sitt eget rike. 285 00:24:19,113 --> 00:24:21,866 En merker det på luften. På elektrisiteten. 286 00:24:22,700 --> 00:24:23,743 Grace. 287 00:24:24,744 --> 00:24:26,496 Grace Marks, hører De meg? 288 00:24:28,998 --> 00:24:29,998 Ja. 289 00:24:30,541 --> 00:24:31,584 Godt. 290 00:24:32,794 --> 00:24:34,545 Jeg skal hente Dem tilbake nå. 291 00:24:39,592 --> 00:24:45,139 Grace, De er nå lettere enn luft. Ingenting tynger dem. De stiger opp. 292 00:24:45,223 --> 00:24:47,225 Opp, og ut av dypet. 293 00:24:47,934 --> 00:24:51,104 De ser lyset over Dem idet De bryter nuets overflate. 294 00:24:52,981 --> 00:24:55,275 Når jeg knipser, vil De være lysvåken. 295 00:25:14,794 --> 00:25:16,004 Jeg må ha sovet. 296 00:25:17,255 --> 00:25:21,050 Husker De noe av det som nettopp skjedde? 297 00:25:21,968 --> 00:25:22,968 Nei. 298 00:25:25,471 --> 00:25:26,472 Jeg sov. 299 00:25:29,600 --> 00:25:30,977 Men jeg må ha drømt. 300 00:25:32,812 --> 00:25:34,188 Jeg drømte om min mor. 301 00:25:35,648 --> 00:25:37,108 Hun fløt i havet. 302 00:25:38,901 --> 00:25:40,194 Hun hadde funnet fred. 303 00:25:46,534 --> 00:25:50,079 De vil føle Dem litt ør. Slik er det gjerne. 304 00:25:50,163 --> 00:25:54,250 Fru Quenell, se til at Grace føres til et sovekammer og får hvilt seg. 305 00:26:02,925 --> 00:26:04,635 Mine damer og herrer, jeg er i villrede. 306 00:26:04,719 --> 00:26:10,099 Jeg tror dette var to ulike personligheter som holder til i samme kropp, - 307 00:26:10,641 --> 00:26:13,436 - men likevel har helt ulike minner. 308 00:26:13,519 --> 00:26:17,732 De er i all hovedsak to fullstendig ulike individer. 309 00:26:17,815 --> 00:26:22,195 Med det forbehold at vi er det vi erindrer. 310 00:26:22,278 --> 00:26:23,279 Kan hende. 311 00:26:23,946 --> 00:26:26,532 Men vel så ofte er vi det vi glemmer. 312 00:26:27,325 --> 00:26:33,039 Den andre stemmen, hva den enn var, slo meg som svært brutal. 313 00:26:33,122 --> 00:26:35,917 Dr. Jordan, hva vil du skrive om dette i rapporten? 314 00:26:36,000 --> 00:26:38,711 Jeg må vurdere mitt standpunkt meget grundig. 315 00:26:40,088 --> 00:26:43,508 Jeg har alltid trodd, eller snarere håpt, at Grace er uskyldig. 316 00:26:43,591 --> 00:26:49,305 Men hvis det vi bevitnet var et naturlig fenomen, hvem kan da betvile det? 317 00:26:49,389 --> 00:26:52,725 Var hun virkelig i transe, eller lot hun som og lo innvendig? 318 00:26:52,809 --> 00:26:56,270 Jeg vet hva jeg så og hørte, men hun kan ha vist oss en illusjon. 319 00:26:56,354 --> 00:26:58,523 Jeg tar sterk avstand fra dette. 320 00:26:58,606 --> 00:27:02,610 Hvis jeg beskriver det jeg så, og rapporten tas med i en anmodning - 321 00:27:02,693 --> 00:27:05,738 - på hennes vegne, vil den aldri ha en sjanse. 322 00:27:05,822 --> 00:27:10,284 - La oss tenke mer på saken. - Skriver jeg rapporten, begår jeg mened. 323 00:27:11,119 --> 00:27:13,621 Tryggest er det å ikke skrive noe. 324 00:27:13,704 --> 00:27:17,208 Men alle timene du tilbrakte hos Grace må da ha avgitt langt mer... 325 00:27:17,291 --> 00:27:22,547 Jeg kan ikke fastslå noe med sikkerhet, for sannheten glipper stadig for meg. 326 00:27:24,924 --> 00:27:26,342 Grace glipper stadig for meg. 327 00:27:26,426 --> 00:27:28,052 Dr. Jordan, tenk Dem om. 328 00:28:10,511 --> 00:28:15,349 Jeg har alltid villet gjøre det med noen andre. Ikke med deg. 329 00:28:48,145 --> 00:28:49,814 Gode pastor Verringer. 330 00:28:50,564 --> 00:28:54,735 Etter det vi sammen overværet i direktørens salong, - 331 00:28:55,194 --> 00:28:59,115 - har jeg tenkt mye på hypnotisme og mesmerisme. 332 00:29:00,116 --> 00:29:04,370 Kan det være at det gir kvinner muligheten til å si det de tenker, - 333 00:29:04,995 --> 00:29:08,290 - til å uttrykke sine innerste tanker og følelser mer frimodig - 334 00:29:08,374 --> 00:29:12,336 - og i simplere former enn de ellers kunne tillatt seg? 335 00:29:13,087 --> 00:29:17,174 Tro om Graces voldelige barndom, og hennes opplevelser som ung kvinne, - 336 00:29:19,301 --> 00:29:22,680 - med jevnlige overgrep og hets... 337 00:29:24,265 --> 00:29:28,060 Hvor mye oppdemmet raseri må det ha avlet i henne? 338 00:29:30,187 --> 00:29:34,650 Spørsmålet er om raseriet ble rettet mot Nancy Montgomery - 339 00:29:34,733 --> 00:29:36,986 - og Thomas Kinnear, og endte med mord? 340 00:29:37,820 --> 00:29:43,742 Eller mot meg, så tilståelsen under hypnose var en bløff for å ydmyke meg? 341 00:29:45,828 --> 00:29:47,413 Én ting er sikkert. 342 00:29:48,706 --> 00:29:51,125 Jeg kan ikke skrive rapport for komiteen Deres. 343 00:29:52,126 --> 00:29:54,003 Jeg må glemme Grace Marks. 344 00:29:56,380 --> 00:30:00,092 Han kommer ikke tilbake til Kingston. 345 00:30:00,801 --> 00:30:04,763 Da jeg hørte at De reiste så brått, uten å gi meg beskjed, - 346 00:30:04,847 --> 00:30:06,932 - ble jeg svært oppbrakt, dr. Jordan. 347 00:30:07,558 --> 00:30:11,645 Jeg kunne ikke forstå hvordan De kunne reise uten å ta farvel, - 348 00:30:11,729 --> 00:30:13,772 - etter alle våre samtaler. 349 00:30:16,275 --> 00:30:20,905 De sa også at De ville sende en anmodning om at myndighetene skulle sette meg fri, - 350 00:30:21,405 --> 00:30:24,116 - så nå fryktet jeg at De ikke ville. 351 00:30:26,494 --> 00:30:31,290 Jeg husket da Jeremiah hevdet å ha sett fremtiden i håndflaten min, - 352 00:30:35,044 --> 00:30:37,671 - og sa at alt ville ende godt. 353 00:30:38,964 --> 00:30:41,383 Ville han bare betrygge meg? 354 00:30:43,469 --> 00:30:44,929 Takk. 355 00:30:45,012 --> 00:30:48,807 Jeg var nær ved å henfalle til bunnløs fortvilelse over mitt forspilte liv, - 356 00:30:50,518 --> 00:30:52,895 - fortsatt uviss på hva som faktisk skjedde. 357 00:30:58,150 --> 00:30:59,527 Gode pastor Verringer. 358 00:31:00,110 --> 00:31:03,697 Jeg må medgi at jeg har vært på randen av nervøst sammenbrudd - 359 00:31:03,781 --> 00:31:06,825 - de siste to årene etter Kingston. 360 00:31:06,909 --> 00:31:08,118 Takk, mor. 361 00:31:08,202 --> 00:31:15,167 Å ikke vite, å gripe etter hint og tegn, etter forlokkende hvisken... 362 00:31:15,251 --> 00:31:17,294 Det er like ille som å være hjemsøkt. 363 00:31:18,087 --> 00:31:21,423 Natterstid svever ansiktet hennes iblant forbi - 364 00:31:22,049 --> 00:31:25,386 - som en skjønn og gåtefull hildring. 365 00:31:29,807 --> 00:31:33,227 Jeg nærer ennå håp om et veldig gjennombrudd, - 366 00:31:33,310 --> 00:31:37,731 - men vandrer fortsatt i mørket, kun ledet av alvelys. 367 00:31:37,815 --> 00:31:38,899 Morderske. 368 00:31:42,611 --> 00:31:47,992 Jeg er nesten glad for at fred mellom Nord og Sør virker så lite trolig - 369 00:31:48,534 --> 00:31:52,371 - da ethvert verv ville vært en lettelse nå, - 370 00:31:52,913 --> 00:31:56,000 - uansett hvor begredelig bakteppet måtte være. 371 00:31:57,459 --> 00:32:03,382 Din medtatte og utmattede, men hengivne venn Simon. 372 00:32:08,012 --> 00:32:10,055 11 ÅR SENERE 373 00:32:10,139 --> 00:32:14,435 Grace, jeg har forbløffende nyheter. Du ble benådet - 374 00:32:14,977 --> 00:32:19,648 - av Sir John Macdonald og Ottawas justisminister. Er det ikke vidunderlig? 375 00:32:21,609 --> 00:32:23,277 Er det ingen ondsinnet spøk? 376 00:32:23,360 --> 00:32:26,280 Nei, det er virkelig sant. 377 00:32:26,780 --> 00:32:28,157 Du er blitt benådet! 378 00:32:35,539 --> 00:32:39,543 Det var underlig å innse at jeg ikke lenger ville være en berømt morderske, - 379 00:32:40,085 --> 00:32:44,715 - men kanskje heller bli sett på som en uskyldig dømt kvinne, - 380 00:32:46,133 --> 00:32:49,178 - og gjenstand for medlidenhet snarere enn avsky og frykt. 381 00:32:50,971 --> 00:32:53,891 Det tok meg flere dager å venne meg til tanken. 382 00:32:53,974 --> 00:32:56,310 Det fordrer en helt annen mine. 383 00:33:01,565 --> 00:33:04,818 Jeg ville snu meg og se meg tilbake, men husket Lots hustru. 384 00:33:05,361 --> 00:33:07,237 Jeg følte faktisk en slags sorg. 385 00:33:07,321 --> 00:33:10,741 Tukthuset hadde vært hjemmet mitt i nesten 30 år. 386 00:33:11,325 --> 00:33:16,288 Å dra fra noe kjent og ut i det ukjente, vil alltid skape engstelse. 387 00:33:16,997 --> 00:33:19,917 Det er vel derfor så mange frykter døden. 388 00:33:22,002 --> 00:33:24,755 Kan jeg spørre om huset jeg skal være tjenestepike i? 389 00:33:25,589 --> 00:33:30,135 - Hva har beboerne fått høre om meg? - De har en overraskelse i vente, Grace. 390 00:33:30,219 --> 00:33:33,305 Jeg kan ikke si Dem hva det er, men det er en gledelig overraskelse. 391 00:33:34,014 --> 00:33:37,851 Jeg kan avsløre at den dreier seg om en herre. 392 00:33:38,769 --> 00:33:39,937 Hvilken herre? 393 00:33:40,354 --> 00:33:44,483 Det kan jeg ikke si, men han er en gammel venn av Dem. 394 00:33:46,527 --> 00:33:50,364 Den eneste herren jeg kom på, var Dem, sir. 395 00:34:27,985 --> 00:34:28,986 Her er han. 396 00:34:38,620 --> 00:34:42,124 Grace, husker De meg ikke? Jeg kunne kjent Dem igjen hvor som helst. 397 00:34:44,960 --> 00:34:46,170 Jamie Walsh. 398 00:34:47,921 --> 00:34:50,215 Dere skal få litt tid for dere selv. 399 00:34:51,508 --> 00:34:53,177 Sist gang jeg så deg... 400 00:34:55,471 --> 00:34:59,224 Det var ditt vitnesbyrd som vendte dommer og jury mot meg. 401 00:35:00,934 --> 00:35:04,772 Jeg har vært overveldet av skyldfølelse for rollen jeg spilte i domfellelsen. 402 00:35:05,314 --> 00:35:08,400 Jeg var så ung, og hadde ikke noe å stille opp med mot advokatene. 403 00:35:08,484 --> 00:35:10,652 De overtalte meg til å si ting. 404 00:35:13,447 --> 00:35:14,948 Det går bra, Jamie. 405 00:35:16,617 --> 00:35:22,039 Du trenger ikke ha skyldfølelse mer. Det kunne hendt den beste. 406 00:35:27,294 --> 00:35:29,505 Jeg håper du kan tilgi meg. 407 00:35:32,049 --> 00:35:33,425 Du er tilgitt. 408 00:35:37,387 --> 00:35:41,016 Grace, denne gården tilhører meg nå. 409 00:35:42,017 --> 00:35:44,520 Jeg er ikke styrtrik, men kan gi deg et godt hjem. 410 00:35:45,020 --> 00:35:48,273 I dette landet dømmes man ikke ut ifra opphav, men ut ifra det man har. 411 00:35:48,690 --> 00:35:50,609 Du skal ikke gifte deg med meg av skyldfølelse. 412 00:35:51,860 --> 00:35:55,030 Jeg har alltid næret varme følelser for deg, Grace. 413 00:36:17,177 --> 00:36:18,428 La gå. 414 00:36:36,001 --> 00:36:38,211 ...alle være sammen. 415 00:36:41,715 --> 00:36:44,759 Det er mange år siden jeg var 16 år, - 416 00:36:44,843 --> 00:36:47,596 - og første gang gikk opp den lange oppkjørselen til Kinnears hus. 417 00:36:49,473 --> 00:36:51,349 Nå sitter jeg på min egen veranda, - 418 00:36:51,808 --> 00:36:55,520 - og det jeg ser foran meg er så fredfullt at man skulle tro det var et maleri. 419 00:36:59,816 --> 00:37:04,529 Vi har hvite og røde Leghorn-høns, og en Jersey-ku til fløte og ost. 420 00:37:04,613 --> 00:37:06,072 Ingenting er bedre. 421 00:37:07,407 --> 00:37:11,244 Vi har to hester, Charley og Nell, og de gir meg stor glede - 422 00:37:11,328 --> 00:37:13,497 - og godt selskap når herr Walsh er annensteds. 423 00:37:14,039 --> 00:37:15,248 Katten vår heter Tabby. 424 00:37:16,208 --> 00:37:19,044 Hun har fargen man kan forvente hos en god musejeger. 425 00:37:19,127 --> 00:37:21,207 - Og en hund ved navn Rex. - Og en hund ved navn Rex. 426 00:37:38,605 --> 00:37:41,191 Herr Walsh ville ansette en pike også, - 427 00:37:41,733 --> 00:37:44,611 - men jeg ba om å få gjøre husarbeidet selv. 428 00:37:45,654 --> 00:37:50,867 Jeg vil nødig ha en tjenestepike boende her, for de spør og graver og tyvlytter. 429 00:38:09,177 --> 00:38:10,762 JEROME DUPONT SPIRITIST OG MEDIUM 430 00:38:10,845 --> 00:38:14,474 Jeg vet at mine hemmeligheter er trygge hos Jeremiah, og hans hos meg. 431 00:38:18,770 --> 00:38:23,608 Herr Walsh og jeg er vel forlikt, og kommer stort sett godt overens. 432 00:38:24,276 --> 00:38:26,444 Men det er noe som plager meg, sir. 433 00:38:26,861 --> 00:38:29,739 Det er en av grunnene til at jeg skrev dette lange brevet. 434 00:38:29,823 --> 00:38:30,824 Det er dette. 435 00:38:30,907 --> 00:38:33,285 Tenk på alle lidelsene jeg har voldt deg. 436 00:38:35,954 --> 00:38:40,083 Du har ikke voldt meg lidelser, Jamie. Det var andre som voldte meg dem. 437 00:38:41,251 --> 00:38:43,503 Og dessuten uhell og dårlig dømmekraft. 438 00:38:45,213 --> 00:38:49,217 Fortell meg om sinnssykehuset igjen. 439 00:38:50,176 --> 00:38:51,928 Om hvor stygt de behandlet deg. 440 00:38:58,768 --> 00:39:00,687 Ofte kom legen inn til meg. 441 00:39:01,271 --> 00:39:05,442 Han befølte meg oppetter låret. "Etter tegn på bedring", sa han. 442 00:39:07,402 --> 00:39:09,821 Han liker å se for seg lidelsene jeg måtte utstå. 443 00:39:18,163 --> 00:39:22,584 Han lytter til alt sammen som et barn som får høre et eventyr. 444 00:39:22,667 --> 00:39:25,670 Jeg må tilstå at det minner meg om Dem, dr. Jordan. 445 00:39:26,713 --> 00:39:30,467 De lyttet like ivrig som herr Walsh når jeg fortalte om mine lidelser. 446 00:39:30,550 --> 00:39:33,637 De ble rød i kinnene, og hadde De hundeører, - 447 00:39:34,095 --> 00:39:39,142 - ville De ha spisset dem, med skinnende øyne og tungen hengende ut - 448 00:39:39,225 --> 00:39:40,935 - som om du hadde funnet en rype. 449 00:39:42,145 --> 00:39:46,941 Og som med herr Walsh, endret jeg nok på noen detaljer - 450 00:39:47,025 --> 00:39:49,425 - for at historiene skulle bli mer som jeg trodde De ønsket. 451 00:39:50,612 --> 00:39:53,448 Det fikk meg til å føle at jeg gjorde litt nytte for meg. 452 00:39:55,408 --> 00:39:56,785 Kan du noen gang tilgi meg? 453 00:39:56,868 --> 00:40:02,040 Han forlanger tilgivelse, og hvordan kan jeg vel nekte ham noe så lite? 454 00:40:06,169 --> 00:40:09,214 I årevis bar jeg på et raseri mot Mary Whitney i hjertet. 455 00:40:10,048 --> 00:40:12,300 Og mot Nancy Montgomery især. 456 00:40:13,218 --> 00:40:17,472 Mot de to, fordi de lot seg bli tatt av dage på det viset. 457 00:40:17,555 --> 00:40:20,600 Så det føles ikke riktig å tilgi ham på den måten, - 458 00:40:21,267 --> 00:40:24,813 - for jeg er på det rene med at når jeg gjør det, så lyver jeg. 459 00:40:25,647 --> 00:40:28,149 Skjønt det er vel knapt min første løgn. 460 00:40:29,067 --> 00:40:34,614 Mary Whitney pleide å si at en hvit løgn er berettiget hvis den gir ro i sinnet. 461 00:40:39,119 --> 00:40:43,498 Hvordan går det med ham? Så De noen fremgang siden sist? 462 00:40:43,581 --> 00:40:47,752 Han erindrer fremdeles ingen nylige hendelser, og taleevnen er som den var. 463 00:40:47,836 --> 00:40:50,797 Flere år er gått siden Deres sønn ble skadd, fru Jordan. 464 00:40:50,880 --> 00:40:55,677 Jeg er redd tilstanden er permanent. Jeg skulle ønske jeg hadde bedre nyheter. 465 00:40:57,637 --> 00:41:00,056 Jeg tror ikke det er behov for flere besøk. 466 00:41:03,810 --> 00:41:05,228 Takk, doktor. 467 00:41:17,240 --> 00:41:18,240 Simon. 468 00:41:19,617 --> 00:41:21,369 Hvordan har du det i dag? 469 00:41:43,767 --> 00:41:46,269 Jeg tenker ofte på Mary Whitney i disse dager, - 470 00:41:47,479 --> 00:41:50,315 - på tiden da vi hev epleskrell over skulderen. 471 00:41:51,316 --> 00:41:53,443 For alt har jo slått til, på et vis. 472 00:41:54,277 --> 00:41:58,323 Jeg giftet meg slik hun sa med en mann med et navn på "J". 473 00:41:58,406 --> 00:42:00,909 Og slik Jeremiah sa den gang, - 474 00:42:00,992 --> 00:42:05,497 - måtte jeg først krysse vann tre ganger, og så ville alt ende godt. 475 00:42:07,248 --> 00:42:08,917 Og nå er jeg virkelig her. 476 00:42:09,417 --> 00:42:13,922 Jeg blunker og klyper meg selv, men det forblir virkelig. 477 00:42:16,132 --> 00:42:20,887 Jeg har sydd mangt et lappeteppe, men omsider syr jeg et til meg selv. 478 00:42:21,513 --> 00:42:24,766 Mønsteret kalles Paradisets tre, - 479 00:42:25,600 --> 00:42:28,645 - men jeg tilpasser det en smule. 480 00:42:31,356 --> 00:42:35,151 På mitt Paradisets tre vil jeg ha en slangebord. 481 00:42:36,152 --> 00:42:39,989 Uten en slange eller to mister man historiens kjerne. 482 00:42:41,199 --> 00:42:44,077 Treet består av trekanter i to farger. 483 00:42:44,619 --> 00:42:47,497 Mørk farge til bladene, og en lysere til fruktene. 484 00:42:48,414 --> 00:42:51,209 Men tre av trekantene på mitt Tre blir annerledes. 485 00:42:52,126 --> 00:42:56,756 En er rød, etter underskjørtet jeg fortsatt har etter Mary Whitney. 486 00:42:58,132 --> 00:43:01,845 En er falmet gul, fra tukthusnattkjolen. 487 00:43:03,847 --> 00:43:08,852 Og den tredje er av blekrosa bomull, klippet ut fra kjolen Nancy - 488 00:43:08,935 --> 00:43:14,315 - hadde på seg min første dag hos Kinnear, som jeg også flyktet i. 489 00:43:17,902 --> 00:43:23,032 Jeg broderer rundt dem alle, så mønsteret blir helhetlig. 490 00:43:26,202 --> 00:43:28,371 Og da vil vi alle være samlet. 491 00:43:39,215 --> 00:43:40,717 Deres ærbødige, Grace Marks 492 00:43:40,800 --> 00:43:42,677 "Og da vil vi alle være samlet." 493 00:43:54,856 --> 00:43:55,940 Grace... 494 00:44:21,341 --> 00:44:24,552 Tekst: Nicolai Herzog