1
00:01:53,200 --> 00:01:54,840
Pan?

2
00:02:20,800 --> 00:02:23,156
Noe tegn til dem?

3
00:02:23,240 --> 00:02:24,479
Nei.

4
00:02:31,039 --> 00:02:34,596
- Er alt i orden?
- Jeg er ikke sikker.

5
00:02:34,680 --> 00:02:38,436
Etter alt vi har vært gjennom,
er vi nå her.

6
00:02:38,520 --> 00:02:42,199
- Det virker ikke ekte.
- Ja.

7
00:02:44,879 --> 00:02:48,555
I tårnet, mors daimon...

8
00:02:48,639 --> 00:02:51,400
Jeg så ham forsvinne rett foran meg.

9
00:02:55,479 --> 00:02:57,479
Jeg tror hun er død.

10
00:03:00,639 --> 00:03:02,280
Jeg burde være lettet.

11
00:03:04,759 --> 00:03:08,235
Det er så mye jeg ikke forstår
om foreldrene mine.

12
00:03:08,319 --> 00:03:09,876
Som hva?

13
00:03:09,960 --> 00:03:13,196
Hvorfor de ikke var ærlige med meg.

14
00:03:13,280 --> 00:03:17,000
Hvorfor de gjorde så fæle ting.

15
00:03:18,439 --> 00:03:24,039
Hvorfor var hun ikke interessert
i meg i 13 år, og brått ble hun det?

16
00:03:28,360 --> 00:03:30,599
Hvorfor forlot de meg?

17
00:03:33,919 --> 00:03:38,479
Da jeg trodde Asriel var onkelen min,
forgudet jeg ham.

18
00:03:40,960 --> 00:03:43,916
Så hatet jeg ham.

19
00:03:44,000 --> 00:03:46,520
Nå kan jeg ikke tilgi ham, men...

20
00:03:48,159 --> 00:03:51,039
Jeg hater ham ikke heller.

21
00:03:52,240 --> 00:03:57,000
Han vant krigen.
Og vi får være her, så...

22
00:03:58,879 --> 00:04:01,639
Jeg har en rar følelse av
at han er borte.

23
00:04:04,240 --> 00:04:06,719
Det betyr at jeg er alene.

24
00:04:08,360 --> 00:04:10,080
Nei, det er du ikke.

25
00:04:39,920 --> 00:04:43,759
- Hva er det?
- Ingenting.

26
00:04:47,120 --> 00:04:50,680
Jeg er bare glad du vasket deg,
for du stinker støtt.

27
00:04:53,240 --> 00:04:59,195
Hun ser ikke ut til å savne meg.
Hun ser ut til å ha det bra.

28
00:04:59,279 --> 00:05:02,755
Hun får det bedre enn bra
når hun ser deg.

29
00:05:02,839 --> 00:05:07,355
Tenk hvor godt det blir å være
sammen med dem igjen. Å være nær.

30
00:05:07,439 --> 00:05:09,995
Hva om det ikke føles som før?

31
00:05:10,079 --> 00:05:13,716
- Hva om det aldri gjør det?
- Lyra elsker deg.

32
00:05:13,800 --> 00:05:17,680
Vi er endelig i samme verden.
Vi er trygge her.

33
00:05:58,519 --> 00:06:02,279
- Det er ikke dem, vel?
- Nei. Da ville du visst det.

34
00:06:09,959 --> 00:06:12,399
Det sier at daimonene er trygge.

35
00:06:14,519 --> 00:06:17,279
Men det er noen andre vi må møte.

36
00:06:22,040 --> 00:06:24,000
Men Pan er her.

37
00:06:25,680 --> 00:06:28,916
Det er som da vi gjemte oss i Jordan.

38
00:06:29,000 --> 00:06:32,476
Jeg vet ikke nøyaktig hvor han er,
men føler ham nær.

39
00:06:32,560 --> 00:06:36,480
Jeg føler meg ikke splittet,
og jeg vet at han er trygg.

40
00:06:50,360 --> 00:06:52,240
Hør...

41
00:06:54,439 --> 00:06:56,480
Hva er det?

42
00:07:13,879 --> 00:07:16,399
De går på hjul.

43
00:07:23,800 --> 00:07:26,839
Jenta og gutten.

44
00:07:28,399 --> 00:07:33,439
- Hallo.
- Bli med til Mary.

45
00:07:34,519 --> 00:07:37,079
Jeg tror den vil at vi skal bli med.

46
00:08:02,720 --> 00:08:05,875
- Dr. Malone!
- Lyra, du er...

47
00:08:05,959 --> 00:08:08,920
- Jeg kan ikke tro du er her.
- Hvordan kom du...

48
00:08:10,480 --> 00:08:14,600
Jeg ble bedt om å finne deg.
Jeg visste jeg ville se deg igjen.

49
00:08:15,680 --> 00:08:20,516
Jøsses, se på deg. Hei.
Oi, dere har vært gjennom mye.

50
00:08:20,600 --> 00:08:23,076
- Hyggelig å møte deg.
- Likeså.

51
00:08:23,160 --> 00:08:26,396
Takk, Atal. Hvordan kom dere hit?

52
00:08:26,480 --> 00:08:28,920
- Kom inn. Er dere sulten?
- Ja.

53
00:09:05,200 --> 00:09:07,799
Ugudelige beist.

54
00:09:20,519 --> 00:09:25,036
De har mindre Sraf enn du.

55
00:09:25,120 --> 00:09:29,960
- Når får de det?
- Jeg vet ikke.

56
00:09:31,120 --> 00:09:33,720
Ingen kapsler, stakkarer.

57
00:09:37,039 --> 00:09:41,955
Atal er så vakker.
Jeg har aldri sett noe lignende.

58
00:09:42,039 --> 00:09:45,356
For et år siden
ville dette satt meg ut, men...

59
00:09:45,440 --> 00:09:48,435
Det er ikke sprøere enn
snakkende bjørner og engler.

60
00:09:48,519 --> 00:09:52,759
Dere syns vel dette er forvirrende.
Det gjorde iallfall jeg.

61
00:09:54,799 --> 00:09:58,916
Vi har vært overalt,
men dette er min favorittverden.

62
00:09:59,000 --> 00:10:03,356
Jeg har lært mer av å være her
i noen måneder enn på flere tiår.

63
00:10:03,440 --> 00:10:06,675
- Atal har lært meg så mye.
- Som hva?

64
00:10:06,759 --> 00:10:12,679
Som å stole på instinktene mine.
Hvordan behandle et tre med respekt.

65
00:10:13,960 --> 00:10:16,555
Hvordan behandler man et tre med respekt?

66
00:10:16,639 --> 00:10:20,039
Man begynner med å ikke anta
at man er bedre enn det.

67
00:10:21,519 --> 00:10:26,236
Vi innbiller oss at mennesket er
evolusjonens høydepunkt, men...

68
00:10:26,320 --> 00:10:28,360
Vi tar så mye feil.

69
00:10:29,519 --> 00:10:32,000
Jeg vil vise dere noe i morgen.

70
00:10:39,240 --> 00:10:41,795
Er det det jeg tror det er?

71
00:10:41,879 --> 00:10:46,276
Det er svaret på det du spurte om
i Oxford. Husker du det?

72
00:10:46,360 --> 00:10:51,276
Om Støv var synd?
Ditt Støv, mine skyggepartikler-

73
00:10:51,360 --> 00:10:54,756
-kalles Sraf her, men alt er det samme.

74
00:10:54,840 --> 00:10:59,080
Det er gnisten som betyr at vi lever.
Det er bevissthet.

75
00:11:00,159 --> 00:11:05,360
Så Støv er ikke synd. Det er bare
like bra eller dårlig som vi er.

76
00:11:07,360 --> 00:11:11,756
- Hvorfor er det mer Støv rundt deg?
- Det er det samme med mulefaene.

77
00:11:11,840 --> 00:11:16,675
- Det kommer med alderen og erfaring.
- Det er utrolig.

78
00:11:16,759 --> 00:11:21,675
- Hvordan lagde du den?
- Frøkapseloljen er nøkkelen.

79
00:11:21,759 --> 00:11:24,636
De absorberer den, og slik ser de Sraf.

80
00:11:24,720 --> 00:11:29,595
De utviklet seg med trærne
i en perfekt symbiose.

81
00:11:29,679 --> 00:11:35,200
Alt var i balanse, men så endret noe seg.

82
00:11:37,440 --> 00:11:39,720
Hjerteskjærende, ikke sant?

83
00:11:42,600 --> 00:11:44,240
Trærne dør.

84
00:11:45,519 --> 00:11:47,955
Er det en sykdom?

85
00:11:48,039 --> 00:11:54,116
Nei, det er Støvet som forsvinner.
Det flommer ut av verden.

86
00:11:54,200 --> 00:11:59,200
Tanker, fantasi, følelser...
Alt blåser vekk.

87
00:12:00,759 --> 00:12:06,195
Dette vakre stedet der folk
er snillere og klokere enn vi, og...

88
00:12:06,279 --> 00:12:07,960
...det bare dør.

89
00:12:09,600 --> 00:12:14,916
- Hva kan redde det?
- En måte å dra Støvet tilbake på?

90
00:12:15,000 --> 00:12:20,636
I teorien dras Støv mot
tanker og kreativitet, så...

91
00:12:20,720 --> 00:12:23,399
...en stor oppdagelse?

92
00:12:24,799 --> 00:12:28,916
Atal sier jeg ikke kan
tenke meg ut av det, men...

93
00:12:29,000 --> 00:12:31,759
Jeg kan ikke la være å prøve.

94
00:12:55,039 --> 00:12:59,555
Så disse daimonene,
hva ser vi etter, egentlig?

95
00:12:59,639 --> 00:13:05,996
Vel, de ser ut som dyr,
men de endrer seg etter humøret.

96
00:13:06,080 --> 00:13:10,080
Så når Pan er en jerv,
har du gjort henne sint.

97
00:13:11,159 --> 00:13:16,315
- Men de er en del av deg.
- Will trodde ikke han hadde en.

98
00:13:16,399 --> 00:13:21,000
Fordi han er fra din verden.
Men det har han. Du òg.

99
00:13:22,159 --> 00:13:26,955
- Jeg prøver ennå å forstå det.
- Ingenting overrasker meg lenger.

100
00:13:27,039 --> 00:13:30,156
Hele denne reisen har vært underlig.

101
00:13:30,240 --> 00:13:33,675
Jeg har måttet se bort fra
alt jeg trodde jeg visste.

102
00:13:33,759 --> 00:13:37,955
Men du tror vel på sjeler?
Du var jo nonne.

103
00:13:38,039 --> 00:13:40,236
Var du nonne?

104
00:13:40,320 --> 00:13:44,195
- Som en nonne fra vår verden?
- Det er fortsatt nonner der.

105
00:13:44,279 --> 00:13:46,000
Hvorfor sluttet du?

106
00:13:48,679 --> 00:13:53,955
Bare mange ting på en gang, egentlig.

107
00:13:54,039 --> 00:13:56,840
Mary, fortell dem historier.

108
00:14:04,679 --> 00:14:09,996
Jeg var på en konferanse i Lisboa.

109
00:14:10,080 --> 00:14:13,156
Jeg holdt foredrag om partikkelfysikk.

110
00:14:13,240 --> 00:14:16,835
Ordenen min støttet
min akademiske karriere.

111
00:14:16,919 --> 00:14:22,795
Det var min første tur utenlands,
og alt hadde gått bra, og vi feiret-

112
00:14:22,879 --> 00:14:27,360
-så jeg følte meg vel litt dristig.

113
00:14:28,679 --> 00:14:34,675
Faktisk helt frem til da følte jeg
ikke at livet mitt manglet noe.

114
00:14:34,759 --> 00:14:38,600
Og så møtte jeg noen.

115
00:14:41,039 --> 00:14:44,075
Hun var ikke som de andre akademikerne.

116
00:14:44,159 --> 00:14:47,955
Hun brisket seg ikke med alt hun kunne.

117
00:14:48,039 --> 00:14:50,636
Hun var veldig lett å snakke med.

118
00:14:50,720 --> 00:14:56,116
Plutselig delte jeg ting
jeg aldri ante jeg trengte.

119
00:14:56,200 --> 00:15:00,636
Og det åpnet en hel verden av muligheter.

120
00:15:00,720 --> 00:15:03,835
Av følelser...

121
00:15:03,919 --> 00:15:06,795
...jeg aldri hadde opplevd.

122
00:15:06,879 --> 00:15:12,639
Så ga hun meg en søt,
liten, sukret mandel-sak.

123
00:15:14,440 --> 00:15:19,916
Da jeg smakte den, kom et minne
strømmende tilbake til meg.

124
00:15:20,000 --> 00:15:26,116
Og jeg innså
at jeg hadde følt den følelsen før-

125
00:15:26,200 --> 00:15:32,595
-for mange år siden, på skolen.
Sommerfuglene i magen.

126
00:15:32,679 --> 00:15:36,080
Lengselen etter å være nær noen.

127
00:15:37,159 --> 00:15:42,675
Jeg hadde nok bare vært for redd
til å erkjenne det før.

128
00:15:42,759 --> 00:15:46,356
Men jeg ville ikke
glemme det denne gangen.

129
00:15:46,440 --> 00:15:50,195
Jeg kunne ikke
dra tilbake til klosteret etter det.

130
00:15:50,279 --> 00:15:56,399
Jeg orket ikke tanken på
å leve uten å føle meg så levende.

131
00:15:57,919 --> 00:15:59,996
Og jeg tenkte:

132
00:16:00,080 --> 00:16:05,516
"Får noen det bedre om jeg
drar tilbake til hotellet og ber"-

133
00:16:05,600 --> 00:16:09,435
-"og lover å aldri
falle i fristelse igjen?"

134
00:16:09,519 --> 00:16:16,279
Og svaret kom: "Nei. Ingen vil det."

135
00:16:17,480 --> 00:16:22,715
Og jeg innså... at det var ingen der
som ville belønne meg-

136
00:16:22,799 --> 00:16:29,120
-for å være snill pike eller
straffe meg for å være ond. Ingen.

137
00:16:30,519 --> 00:16:34,799
Og det var... frigjørende.

138
00:16:36,360 --> 00:16:38,879
Og det var litt ensomt.

139
00:16:39,960 --> 00:16:44,156
Men jeg visste at jeg ønsket
å oppleve alt verden har å by på.

140
00:16:44,240 --> 00:16:48,840
- Jeg ville oppleve kjærlighet.
- Og gjorde du det?

141
00:16:51,240 --> 00:16:53,555
Ja.

142
00:16:53,639 --> 00:16:57,916
- Var du redd?
- Herregud, jeg var livredd.

143
00:16:58,000 --> 00:17:01,475
Jeg risikerte alt
og var sikker på å bli avvist-

144
00:17:01,559 --> 00:17:05,160
-men det var verdt det.

145
00:17:07,440 --> 00:17:08,880
Det er sjeldent.

146
00:17:09,960 --> 00:17:14,680
Når det skjer, når du føler det sånn,
må du gripe det.

147
00:17:17,119 --> 00:17:21,275
Det er rart, ikke sant?
Ett lite øyeblikk.

148
00:17:21,359 --> 00:17:25,440
Hun tilbød meg en søtsak,
og det endret livet mitt for alltid.

149
00:17:28,640 --> 00:17:33,515
For første gang gjorde jeg noe
med hele min natur.

150
00:17:33,599 --> 00:17:36,319
Ikke bare en del av den.

151
00:17:53,000 --> 00:17:55,000
Hvor er du, Pan?

152
00:17:59,319 --> 00:18:02,640
Det er så mye jeg vil snakke med deg om.

153
00:18:13,759 --> 00:18:17,156
Eva var svak i kropp og sinn.

154
00:18:17,240 --> 00:18:20,960
Men hun ble lurt av slangens slue tunge.

155
00:18:22,640 --> 00:18:26,960
Vi skal skjære ut den tungen. Vi skal...

156
00:19:10,640 --> 00:19:13,039
- God morgen.
- Morn.

157
00:19:14,799 --> 00:19:17,275
Jeg har med noe å spise.

158
00:19:17,359 --> 00:19:19,519
- Takk.
- Morn.

159
00:19:23,039 --> 00:19:24,640
Morn.

160
00:19:27,200 --> 00:19:30,156
Jeg skulle møte Atal og dem
i frøkapsellunden-

161
00:19:30,240 --> 00:19:33,559
-men kan hjelpe dere
å lete etter daimonene deres.

162
00:19:36,279 --> 00:19:40,515
Det trengs ikke. Vi klarer oss vel selv?

163
00:19:40,599 --> 00:19:43,356
Ja. Vi klarer oss selv.

164
00:19:43,440 --> 00:19:44,680
Takk.

165
00:19:46,960 --> 00:19:49,636
- Ok.
- Ha det!

166
00:19:49,720 --> 00:19:51,680
Ha det.

167
00:20:00,920 --> 00:20:04,880
Det er rart at Pan er her,
men ikke viser seg.

168
00:20:07,720 --> 00:20:11,235
- Jeg håper...
- Du håper hva?

169
00:20:11,319 --> 00:20:15,636
- At han ikke er sint på meg.
- Jeg tror han vil forstå.

170
00:20:15,720 --> 00:20:19,960
Hun også. Daimonen min, altså.

171
00:20:22,519 --> 00:20:26,195
Hva om hun ender opp som
noe virkelig ille? Som...

172
00:20:26,279 --> 00:20:30,156
...en mygg eller en snegle?
Eller en fisk?

173
00:20:30,240 --> 00:20:34,955
Jeg hørte om en som hadde
en delfindaimon. Men han var sjømann.

174
00:20:35,039 --> 00:20:38,359
Tenk deg meg i Oxford
med en delfin i hånda.

175
00:20:41,559 --> 00:20:43,480
Vi finner ut av det.

176
00:21:08,279 --> 00:21:11,475
Er det ikke vrient
å svare på dr. Malones spørsmål?

177
00:21:11,559 --> 00:21:15,316
Det virker umulig
å forklare hva vi har opplevd.

178
00:21:15,400 --> 00:21:19,356
Jeg tror ikke noen kan forstå det.

179
00:21:19,440 --> 00:21:21,359
Bortsett fra du.

180
00:21:26,519 --> 00:21:33,119
- Hun er herlig, ikke sant?
- Mary Malone? Jo. Jeg liker henne.

181
00:21:34,400 --> 00:21:40,035
Jeg tror hun har rett i mange ting.

182
00:21:40,119 --> 00:21:43,720
Ja vel? Hvilke ting?

183
00:21:46,599 --> 00:21:53,119
Du vet, Støv og trær.

184
00:22:04,319 --> 00:22:09,640
"Trær"? "Støv og trær"?

185
00:22:11,119 --> 00:22:12,515
Lyra.

186
00:22:12,599 --> 00:22:14,720
Eva i egen person.

187
00:22:16,559 --> 00:22:20,636
Tenk hvor velsignet jeg blir
når jeg lykkes der andre mislyktes.

188
00:22:20,720 --> 00:22:23,356
Ære være Autoriteten.

189
00:22:23,440 --> 00:22:25,200
Stopp!

190
00:22:31,759 --> 00:22:33,759
Hvem er du?

191
00:22:35,599 --> 00:22:39,640
- Hva er du?
- En engel.

192
00:22:42,960 --> 00:22:45,876
Vi er på samme side.

193
00:22:45,960 --> 00:22:51,160
Nei, det er vi ikke. Kom nærmere.

194
00:22:55,599 --> 00:22:58,195
Jeg er din tjener.

195
00:22:58,279 --> 00:23:03,796
La meg utføre denne dåden
av hengivenhet, så får du se.

196
00:23:03,880 --> 00:23:08,400
Det jeg skal gjøre,
vil befri verden for synd.

197
00:23:09,960 --> 00:23:15,316
Begjær er ikke synd. Kjærlighet
tar mange former, alle er vakre.

198
00:23:15,400 --> 00:23:22,319
Alle er verdige.
Dere som dømmer, er bare redde.

199
00:23:35,359 --> 00:23:41,440
Jeg er Baltamos. Og jeg lar deg
ikke ta et uskyldig barns liv!

200
00:23:54,160 --> 00:23:56,079
Baruk...

201
00:24:47,359 --> 00:24:49,519
Will?

202
00:25:35,599 --> 00:25:41,599
- Er det Lyra og Will?
- Ja. Strømmen av Støv saktner.

203
00:25:43,359 --> 00:25:46,079
Da er spådommen oppfylt.

204
00:25:47,200 --> 00:25:50,960
Evas kjærlighet vil helbrede jorda,
og hele verden vil føle det.

205
00:25:57,640 --> 00:26:01,275
Naturen vil bli helbredet.

206
00:26:01,359 --> 00:26:04,319
Håpet vil lyse i mørket.

207
00:26:06,039 --> 00:26:12,200
<i>Når uskyld blir til erfaring,
vil alt være i harmoni igjen.</i>

208
00:26:31,160 --> 00:26:34,279
Se, de unge.

209
00:26:45,000 --> 00:26:46,960
De gjorde dette.

210
00:26:56,359 --> 00:26:58,636
Vi kan dra hvor som helst.

211
00:26:58,720 --> 00:27:03,480
- Til en ny verden om vi vil.
- Eller vi kan bli her.

212
00:27:12,359 --> 00:27:14,640
Tror du Pan vet det?

213
00:27:16,480 --> 00:27:19,636
Jeg tror han gjettet det.

214
00:27:19,720 --> 00:27:23,995
Vi må vel dra tilbake til
våre verdener en stund?

215
00:27:24,079 --> 00:27:26,200
Så de blir bra.

216
00:27:28,079 --> 00:27:32,559
Jeg vil vise deg Jordan. Det ekte Oxford.

217
00:27:35,119 --> 00:27:37,319
Vi kan dra til ditt òg.

218
00:27:39,640 --> 00:27:41,880
Gå på kino igjen.

219
00:28:02,000 --> 00:28:07,035
- Serafina Pekkala.
- Har dere sett at verden endrer seg?

220
00:28:07,119 --> 00:28:11,556
Alt er takket være dere
og menneskene deres.

221
00:28:11,640 --> 00:28:15,359
En som har gitt verden en slik gave,
fortjener et navn.

222
00:28:17,000 --> 00:28:22,515
- Kirjava.
- Kirjava. Det kler deg.

223
00:28:22,599 --> 00:28:26,076
Hvorfor er dere ikke med Will og Lyra?

224
00:28:26,160 --> 00:28:31,475
Straffer dere dem ennå for sviket?
Men dere elsker dem, vel?

225
00:28:31,559 --> 00:28:37,955
- Og dere er ikke kuttet.
- Nei, vi er fortsatt ett.

226
00:28:38,039 --> 00:28:40,556
Men det gjorde så vondt.

227
00:28:40,640 --> 00:28:43,720
De vil trenge dere til det som kommer.

228
00:29:27,759 --> 00:29:29,396
Pan.

229
00:29:29,480 --> 00:29:34,880
Du forlot meg. Jeg måtte reise langt
for å finne deg igjen.

230
00:29:37,160 --> 00:29:42,515
Jeg er så lei for det. Og så takknemlig.

231
00:29:42,599 --> 00:29:46,759
Jeg ville ikke. Unnskyld.

232
00:29:49,960 --> 00:29:54,636
Vær så snill. Jeg er lei for det.

233
00:29:54,720 --> 00:29:56,640
Jeg savnet deg.

234
00:29:58,880 --> 00:30:00,880
Jeg elsker deg.

235
00:30:02,039 --> 00:30:03,279
Lyra!

236
00:30:05,319 --> 00:30:10,035
Jeg håpte du ville stivne til
en skogmår. Det kler deg.

237
00:30:10,119 --> 00:30:12,039
Jeg liker det også.

238
00:30:28,480 --> 00:30:32,359
Jeg heter Kirjava.

239
00:30:36,079 --> 00:30:38,759
Kirjava.

240
00:31:08,279 --> 00:31:10,960
Du spilte slangen godt.

241
00:31:31,799 --> 00:31:34,116
Hallo.

242
00:31:34,200 --> 00:31:39,720
Jeg heter Xaphania. Og jeg
er deg ubeskrivelig takknemlig.

243
00:31:41,160 --> 00:31:44,636
Unnskyld, kjenner jeg deg?

244
00:31:44,720 --> 00:31:50,675
Vi snakket sammen på laben din.
Jeg har fulgt med og veiledet deg.

245
00:31:50,759 --> 00:31:54,035
Du var modig som kom så langt.

246
00:31:54,119 --> 00:31:58,675
Takket være deg leges multiverset.

247
00:31:58,759 --> 00:32:01,235
Jeg gjorde knapt noe.

248
00:32:01,319 --> 00:32:04,515
Du viste to uskyldige hva det er å våge.

249
00:32:04,599 --> 00:32:10,556
Ved å oppdage sin kjærlighet har de
dratt Støv tilbake til våre verdener.

250
00:32:10,640 --> 00:32:14,596
Var det alt som skulle til?

251
00:32:14,680 --> 00:32:18,880
Noe så lite og vanlig.

252
00:32:20,079 --> 00:32:25,279
Kjærligheten er aldri liten for
de som oppdager den for første gang.

253
00:32:30,240 --> 00:32:33,079
Oppgaven din er nå fullført.

254
00:32:34,319 --> 00:32:38,680
Det er på tide for deg å dra hjem.

255
00:32:39,920 --> 00:32:41,599
Hjem?

256
00:32:44,200 --> 00:32:46,240
Jeg er ikke klar.

257
00:32:49,799 --> 00:32:54,116
I århundrer har Støv
strømmet ut av universet.

258
00:32:54,200 --> 00:32:58,519
Det Lyra og Will har gjort,
har snudd den trenden.

259
00:32:59,799 --> 00:33:04,720
Men deres kjærlighet alene er ikke
nok til å holde det slik for alltid.

260
00:33:07,480 --> 00:33:13,035
- Alle vinduene som fins, må lukkes.
- Alle jeg åpnet, ble lukket.

261
00:33:13,119 --> 00:33:17,796
Det fins utallige flere. De som
ble åpnet av alle tidligere bærere.

262
00:33:17,880 --> 00:33:24,636
Hver gang kniven gjør et snitt,
øker strømmen av Støv.

263
00:33:24,720 --> 00:33:29,995
Og fra riften i rommet mellom
verdener slippes noe av mørket ut-

264
00:33:30,079 --> 00:33:33,720
-og bringer ødeleggelse
til alle verdenene.

265
00:33:34,839 --> 00:33:41,035
Det kan være i form av mange ting.
En pest, geister.

266
00:33:41,119 --> 00:33:44,000
Jeg har skapt geister.

267
00:33:45,799 --> 00:33:48,396
Men om Will ikke kan bruke kniven-

268
00:33:48,480 --> 00:33:52,079
-og vi ikke kan la vinduene stå åpne,
hvordan skal vi...

269
00:33:57,880 --> 00:34:02,116
Må vi velge en verden? Wills eller min?

270
00:34:02,200 --> 00:34:07,519
Man kan ikke leve i en annen verden
lenge. Daimonene overlever ikke.

271
00:34:14,119 --> 00:34:15,876
Det betyr-

272
00:34:15,960 --> 00:34:19,639
-at vi ikke kan bli i den samme verdenen.

273
00:34:21,159 --> 00:34:23,916
Nei.

274
00:34:24,000 --> 00:34:26,955
Du kan ikke komme og bare si det.

275
00:34:27,039 --> 00:34:31,639
Etter alt vi har vært gjennom.
Det er urettferdig.

276
00:34:33,039 --> 00:34:35,119
Det er urettferdig.

277
00:34:44,800 --> 00:34:48,440
Jeg spør alethiometret.
Det vet hva vi må gjøre.

278
00:35:10,679 --> 00:35:15,320
Jeg vet ikke hva som skjer.
Det virker ikke.

279
00:35:16,400 --> 00:35:18,039
Ikke stress.

280
00:35:19,400 --> 00:35:21,639
Bare pust, ok?

281
00:35:27,800 --> 00:35:29,800
Det er ødelagt.

282
00:35:31,800 --> 00:35:33,836
Kom tilbake!

283
00:35:33,920 --> 00:35:39,916
Det er ikke ødelagt, Lyra.
Du har forandret deg. Blitt voksen.

284
00:35:40,000 --> 00:35:44,075
Så det var det?
Jeg kan aldri lese det igjen?

285
00:35:44,159 --> 00:35:48,115
Kunnskapen er der,
men du må lære den, som de før deg.

286
00:35:48,199 --> 00:35:53,155
Du kunne lese det av nåde
og kan gjøre det igjen med studier.

287
00:35:53,239 --> 00:35:57,756
Hva er poenget? Hvorfor kom vi hit?

288
00:35:57,840 --> 00:36:02,599
Hvorfor gikk vi gjennom alt
bare for å bli tvunget fra hverandre?

289
00:36:03,800 --> 00:36:06,440
Jeg visste ikke
at man kan ha det så vondt.

290
00:36:09,000 --> 00:36:11,519
Det vil ikke alltid føles sånn.

291
00:36:12,840 --> 00:36:16,559
Jeg vil ikke at jeg ikke
skal føle det slik for Lyra.

292
00:36:17,760 --> 00:36:20,075
Jeg vil bare ha henne.

293
00:36:20,159 --> 00:36:23,716
Du er en heks.
Du må kunne en formel eller-

294
00:36:23,800 --> 00:36:28,676
-en måte å reise mellom verdener på.
Jeg er ment å være hos ham.

295
00:36:28,760 --> 00:36:31,480
Dette er helt feil.

296
00:36:32,559 --> 00:36:35,236
Du vet alle historiene som sier-

297
00:36:35,320 --> 00:36:39,515
-at den største kjærligheten
er den du ikke kan leve uten.

298
00:36:39,599 --> 00:36:42,320
Den du er villig til å dø for.

299
00:36:43,400 --> 00:36:49,196
Det stemmer ikke. Det er ikke kjærlighet.

300
00:36:49,280 --> 00:36:52,075
Det virker romantisk å dø for kjærlighet-

301
00:36:52,159 --> 00:36:55,555
-men det er mye mer romantisk
å leve for den.

302
00:36:55,639 --> 00:37:00,756
Du mister aldri det du har med Will.
Dere har formet hverandre for alltid.

303
00:37:00,840 --> 00:37:05,639
Jeg vet det ikke virker sånn nå,
men du har en fremtid, Lyra.

304
00:37:35,079 --> 00:37:38,716
Det er en stor gave dere har gitt.

305
00:37:38,800 --> 00:37:45,480
Men Støvet strømmer fortsatt
ut av verdenene. Tiden renner ut.

306
00:37:46,559 --> 00:37:51,396
Hvis menneskene går inn for
oppdagelse og medfølelse-

307
00:37:51,480 --> 00:37:57,159
-kan de skape nok Støv til
at det kan stå igjen én åpning.

308
00:38:00,440 --> 00:38:04,276
Men dere vet allerede
hvor det vinduet må være.

309
00:38:04,360 --> 00:38:06,679
I dødsriket.

310
00:38:08,280 --> 00:38:13,320
Vi kan ikke lukke det vinduet.
Det er det viktigste.

311
00:38:14,719 --> 00:38:17,276
Gjenferdene trenger det.

312
00:38:17,360 --> 00:38:22,876
Og nå må resten av vinduene lukkes.

313
00:38:22,960 --> 00:38:25,035
Hvordan? Det er så mange.

314
00:38:25,119 --> 00:38:29,876
Så lenge kniven fins,
kan bare du lukke dem.

315
00:38:29,960 --> 00:38:33,320
Knekk kniven, så kan vi hjelpe deg.

316
00:38:37,039 --> 00:38:42,876
- Må jeg knekke kniven?
- Ja. Når du har kommet hjem.

317
00:38:42,960 --> 00:38:48,276
Når den er ødelagt,
vil vi engler lukke sårene.

318
00:38:48,360 --> 00:38:52,435
Verdenene vil bli hele og unike igjen.

319
00:38:52,519 --> 00:38:55,876
Om vi kan være sammen, så si det nå.

320
00:38:55,960 --> 00:38:58,876
Jeg beklager.

321
00:38:58,960 --> 00:39:03,880
Det fins skjebner selv de mektigste
må bøye seg for.

322
00:39:36,719 --> 00:39:38,760
Jeg elsker deg.

323
00:39:39,920 --> 00:39:43,840
Jeg vil ikke slutte å elske deg
til den dagen jeg dør.

324
00:39:47,119 --> 00:39:49,159
Jeg elsker deg.

325
00:40:00,199 --> 00:40:02,599
Men vi kommer tilbake hit.

326
00:40:04,760 --> 00:40:09,880
Når vi har levd livet vårt.
Vi går gjennom dødsriket...

327
00:40:10,960 --> 00:40:13,995
...og forteller Godvinge
alt vi har gjort.

328
00:40:14,079 --> 00:40:18,159
Vi finner hverandre her.

329
00:40:21,760 --> 00:40:26,960
Jeg kommer til å drive rundt
til jeg finner deg.

330
00:40:28,199 --> 00:40:30,719
Og jeg vil lete etter deg...

331
00:40:32,559 --> 00:40:37,000
...hvert sekund. Hvert eneste sekund.

332
00:40:41,400 --> 00:40:44,320
Når vi finner hverandre igjen...

333
00:40:46,559 --> 00:40:50,000
...vil ingen kunne skille oss.

334
00:40:51,920 --> 00:40:54,719
Vi vil være så tett forent.

335
00:40:56,639 --> 00:41:00,115
Hvert atom av meg...

336
00:41:00,199 --> 00:41:02,800
...og hvert atom av deg.

337
00:41:06,480 --> 00:41:13,239
Når de bruker atomene våre
til å skape nytt liv... må de ta to.

338
00:41:15,679 --> 00:41:19,840
Ett fra deg og ett fra meg.

339
00:41:25,360 --> 00:41:29,716
Vi vil være i blomstene og solstrålene.

340
00:41:29,800 --> 00:41:32,519
Vi vil være så tett forent.

341
00:42:30,599 --> 00:42:32,519
Vi blir med dere.

342
00:42:36,480 --> 00:42:43,155
Ikke glem oss, Mary.
Fortsett å fortelle historier.

343
00:42:43,239 --> 00:42:45,760
Atal, du kan ikke...

344
00:43:39,480 --> 00:43:44,515
Når alle vinduene er lukket,
vil alle verdenene være på linje.

345
00:43:44,599 --> 00:43:48,480
Men nå, Will,
burde Lyras Oxford være her.

346
00:45:25,679 --> 00:45:28,756
Du passer vel på Lyra?

347
00:45:28,840 --> 00:45:31,595
Hun er modig, men...

348
00:45:31,679 --> 00:45:35,880
- Jeg tror dette blir tøft for henne.
- Det skal jeg.

349
00:45:40,159 --> 00:45:43,760
Hun vil være søsteren min nå, for alltid.

350
00:45:46,159 --> 00:45:48,920
Will har i det minste Kirjava.

351
00:45:52,639 --> 00:45:57,239
Du kan se din daimon også. Om du vil.

352
00:45:59,800 --> 00:46:04,876
Da du talte med englene i hulen din,
var du i en spesiell sinnstilstand.

353
00:46:04,960 --> 00:46:08,716
- Som da Lyra leste alethiometret?
- Nettopp.

354
00:46:08,800 --> 00:46:13,756
Vi ser bare det vi forventer å se.

355
00:46:13,840 --> 00:46:18,719
Du så bare Støv da du trodde du kunne.

356
00:46:20,039 --> 00:46:21,800
Prøv det.

357
00:47:08,559 --> 00:47:10,360
Der er du.

358
00:47:19,280 --> 00:47:21,920
Vi kan komme tilbake hit hvert år.

359
00:47:24,599 --> 00:47:28,760
Du i din verden, jeg i min.

360
00:47:29,960 --> 00:47:34,440
På midtsommerdagen, midt på dagen.

361
00:47:38,239 --> 00:47:40,119
Jeg kommer.

362
00:47:41,480 --> 00:47:45,199
Jeg skal være der hvert år, hele livet.

363
00:47:48,400 --> 00:47:54,119
Og hvis vi møter noen vi liker,
må vi være snille mot dem.

364
00:47:55,639 --> 00:47:57,920
Vi skal ikke sammenligne dem.

365
00:47:59,000 --> 00:48:03,079
Men vi kommer hit i kun en time.

366
00:48:04,960 --> 00:48:08,075
Og vi kan være sammen.

367
00:48:08,159 --> 00:48:11,719
Hvert år. Jeg lover.

368
00:48:23,239 --> 00:48:25,159
Bare gjør det.

369
00:48:43,719 --> 00:48:45,840
Jeg vil aldri glemme deg.

370
00:48:54,360 --> 00:48:59,320
Jeg knekker kniven når jeg er ferdig,
ellers vil jeg bare tilbake til deg.

371
00:49:06,800 --> 00:49:08,276
Hva er det?

372
00:49:08,360 --> 00:49:11,400
Jeg prøver å se deg for meg som gammel.

373
00:49:14,719 --> 00:49:17,440
- Jeg er pen, så klart.
- Veldig.

374
00:49:36,199 --> 00:49:38,679
- Lyra.
- Will.

375
00:50:27,480 --> 00:50:30,000
Bare tenk på henne.

376
00:53:25,159 --> 00:53:28,400
ETT ÅR SENERE

377
00:54:02,719 --> 00:54:05,320
Vi kan komme tilbake hit hvert år.

378
00:54:06,400 --> 00:54:10,960
Du i din verden, jeg i min.

379
00:54:12,360 --> 00:54:14,719
Og vi kan være sammen.

380
00:54:15,800 --> 00:54:22,599
<i>Jeg skal være der hvert år.
Hele livet. Jeg lover.</i>

381
00:54:54,679 --> 00:54:56,360
Lyra...

382
00:55:40,559 --> 00:55:45,515
Will og Lyra kom tilbake til benken
til samme tid hvert år.

383
00:55:45,599 --> 00:55:49,155
De holdt løftet sitt og
levde livet til fulle i sin verden.

384
00:55:49,239 --> 00:55:52,276
Will ble legestudent
og senere en dyktig kirurg.

385
00:55:52,360 --> 00:55:55,316
Lyra ble utdannet
ved St. Sophia's College-

386
00:55:55,400 --> 00:55:58,555
-der hun igjen lærte
å lese alethiometret.

387
00:55:58,639 --> 00:56:02,716
Det kom til nytte da Lyra og Pan
dro på et annet stort eventyr.

388
00:56:02,800 --> 00:56:07,760
Men det er en annen historie...

389
00:56:08,840 --> 00:56:13,159
Tekst: Monica Moltubakk Iyuno