1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX
2
00:00:06,280 --> 00:00:11,200
EN ORIGINALDOKUMENTAR FRA NETFLIX
3
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX
4
00:00:36,040 --> 00:00:39,080
Mange sier at en blekksprut
er som et romvesen.
5
00:00:41,760 --> 00:00:45,560
Men det rare er at når du kommer dem nær,
6
00:00:45,640 --> 00:00:49,760
skjønner du at vi er like på mange måter.
7
00:00:54,160 --> 00:00:58,200
Du trer inn i en helt annen verden.
8
00:01:06,160 --> 00:01:08,560
Det er en utrolig følelse.
9
00:01:10,360 --> 00:01:13,680
Og du føler at du er på randen
av noe ekstraordinært.
10
00:01:21,920 --> 00:01:24,760
Men du oppdager
en grense man ikke krysser.
11
00:01:47,120 --> 00:01:50,720
Det er lenge siden nå,
den dagen da alt startet.
12
00:02:07,240 --> 00:02:10,600
VEST-KAPP, SØR-AFRIKA
13
00:02:25,040 --> 00:02:29,360
Dette stedet på Afrikas spiss
kalles Stormkapp.
14
00:02:35,280 --> 00:02:38,080
Mine barndomsminner
domineres fullstendig
15
00:02:38,160 --> 00:02:41,240
av steinkysten, tidevannet
og tareskogen.
16
00:02:47,240 --> 00:02:49,240
Vi hadde en liten trehytte,
17
00:02:50,080 --> 00:02:52,560
bokstavelig talt under høyvannsmerket.
18
00:02:52,640 --> 00:02:54,960
Så når de enorme stormene slo innover,
19
00:02:55,560 --> 00:02:59,600
slo bølgene dørene inn
og fylte opp bunnen av huset.
20
00:03:05,320 --> 00:03:07,320
Det var utrolig spennende som barn
21
00:03:07,400 --> 00:03:11,400
å bo midt i
det gigantiske Atlanterhavets krefter.
22
00:03:20,120 --> 00:03:23,520
Det meste av barndommen min
ble tilbragt i steinbassenger
23
00:03:23,600 --> 00:03:25,960
hvor jeg dykket i den grunne tareskogen.
24
00:03:30,520 --> 00:03:32,360
Det var det jeg elsket å gjøre.
25
00:03:35,840 --> 00:03:37,960
Som voksen hadde jeg mistet det.
26
00:03:40,680 --> 00:03:42,720
Og det var greit i starten.
27
00:03:44,640 --> 00:03:48,880
Helt til jeg dro
til det sentrale Kalahari for 20 år siden.
28
00:03:59,880 --> 00:04:03,240
Jeg lagde en film som het The Great Dance
med broren min.
29
00:04:04,600 --> 00:04:05,960
Og jeg traff noen menn
30
00:04:06,040 --> 00:04:09,400
som nok var noen
av verdens beste sporfinnere.
31
00:04:12,920 --> 00:04:14,520
Å se disse mennene…
32
00:04:16,040 --> 00:04:19,960
…lese de delikate tegnene i naturen,
33
00:04:20,520 --> 00:04:25,520
ting øynene mine ikke kunne se,
og følge dem, noen ganger i timevis,
34
00:04:25,600 --> 00:04:27,960
og finne skjulte dyr i landskapet
35
00:04:28,040 --> 00:04:30,400
var utrolig å observere.
36
00:04:33,240 --> 00:04:36,880
De var bare inne i naturens verden.
37
00:04:39,960 --> 00:04:41,880
Og jeg følte at jeg var utenfor.
38
00:04:45,160 --> 00:04:48,400
Og jeg hadde en dyp lengsel
etter å være i den verdenen.
39
00:04:58,920 --> 00:05:01,720
Jeg gikk gjennom to år
med absolutt helvete.
40
00:05:05,760 --> 00:05:08,520
Jeg hadde jobbet hardt lenge,
41
00:05:09,440 --> 00:05:10,720
og var utslitt.
42
00:05:12,600 --> 00:05:15,160
Jeg hadde ikke sovet ordentlig
på månedsvis.
43
00:05:16,520 --> 00:05:18,160
Familien min led.
44
00:05:21,640 --> 00:05:24,200
Og jeg ble syk av alt presset.
45
00:05:28,320 --> 00:05:30,920
Sinnet mitt taklet ikke alt det der.
46
00:05:33,440 --> 00:05:36,960
Jeg ville ikke se kameraer
eller redigeringsprogram igjen.
47
00:05:37,040 --> 00:05:38,600
Jeg taklet det ikke.
48
00:05:43,040 --> 00:05:45,400
Nå er den store meningen med livet ditt…
49
00:05:46,640 --> 00:05:47,880
…i småbiter.
50
00:05:52,920 --> 00:05:55,640
Og du har et ungt barn som vokser opp.
51
00:05:56,720 --> 00:05:57,560
Tom.
52
00:06:01,320 --> 00:06:05,080
I min tilstand kunne jeg ikke være
en god far for sønnen min.
53
00:06:10,480 --> 00:06:12,640
Jeg trengte en radikal endring.
54
00:06:15,440 --> 00:06:21,160
Og jeg hentet inspirasjon fra barndommen
og fra disse ekspertene på sporfinning
55
00:06:21,240 --> 00:06:23,240
som jeg jobbet med i Kalahari.
56
00:06:25,720 --> 00:06:27,960
Og den eneste måten jeg visste om var…
57
00:06:28,920 --> 00:06:30,200
…å være i det havet.
58
00:06:36,000 --> 00:06:39,360
I begynnelsen er det vanskelig
å komme seg i vannet.
59
00:06:40,880 --> 00:06:45,200
Det er et av de villeste,
skumleste stedene å svømme på planeten.
60
00:06:56,120 --> 00:06:59,680
Vannet er så kaldt som åtte,
ni grader celsius.
61
00:07:03,000 --> 00:07:04,600
Kulden tar pusten fra deg.
62
00:07:10,120 --> 00:07:12,000
Og du må bare slappe av.
63
00:07:15,760 --> 00:07:19,840
Og da har du en deilig periode
på ti eller femten minutter.
64
00:07:21,440 --> 00:07:22,320
Plutselig…
65
00:07:23,840 --> 00:07:25,160
…kjennes alt bra.
66
00:07:33,880 --> 00:07:36,960
Kulden oppgraderer hjernen,
67
00:07:37,400 --> 00:07:41,480
for den får mange kjemiske stoffer
hver gang du er i det kalde vannet.
68
00:07:45,400 --> 00:07:47,040
Hele kroppen blir levende.
69
00:07:50,640 --> 00:07:54,320
Og når kroppen tilpasser seg,
blir det bare lettere og lettere.
70
00:08:02,440 --> 00:08:03,400
Og til slutt,
71
00:08:05,920 --> 00:08:07,200
etter omtrent et år,
72
00:08:08,520 --> 00:08:10,280
begynner du å trenge kulden.
73
00:08:25,920 --> 00:08:28,640
Det som er så utrolig med dette miljøet
74
00:08:28,720 --> 00:08:30,880
er at du er i en tredimensjonal skog
75
00:08:30,960 --> 00:08:33,760
og du hopper ned fra toppen
og drar hvor du vil.
76
00:08:35,320 --> 00:08:36,640
Du flyr.
77
00:08:41,640 --> 00:08:44,080
Det er som å være på en annen planet.
78
00:08:49,440 --> 00:08:53,640
Du blir automatisk mer avslappet i vannet.
79
00:08:56,160 --> 00:08:59,120
Du lærer deg å holde pusten lenger.
80
00:09:03,480 --> 00:09:09,160
Det er ikke optimalt for meg
å ha oksygentanker i tykk tareskog.
81
00:09:14,440 --> 00:09:18,000
Jeg vil være mer som et amfibisk dyr.
82
00:09:26,400 --> 00:09:30,000
Jeg visste instinktivt
at jeg ikke skulle ha på våtdrakt.
83
00:09:33,840 --> 00:09:36,440
Hvis du vil komme nær…
84
00:09:37,040 --> 00:09:38,520
…et miljø som dette,
85
00:09:38,600 --> 00:09:42,960
hjelper det veldig
å ikke ha noen barriere mot det miljøet.
86
00:09:51,680 --> 00:09:56,200
Og plutselig innså jeg at jeg hadde energi
til å ta bilder og filme igjen.
87
00:09:57,640 --> 00:09:59,440
Og jeg tok frem kameraet igjen
88
00:09:59,520 --> 00:10:02,360
og begynte å gjøre det jeg elsker
og det jeg kan.
89
00:10:08,120 --> 00:10:10,840
Dyrene er svært eksotiske og merkelige.
90
00:10:27,160 --> 00:10:31,440
Det er mye mer ekstremt
enn vår villeste science fiction.
91
00:10:56,000 --> 00:10:59,000
Jeg husker den dagen da alt begynte.
92
00:11:02,160 --> 00:11:04,400
Jeg fant et helt spesielt område…
93
00:11:05,240 --> 00:11:08,240
…som beskyttes av en tykk tareskog.
94
00:11:08,840 --> 00:11:12,080
For skogen i seg selv demper dønningene.
95
00:11:21,640 --> 00:11:26,160
Og hele skogen rundt
er helt grumsete, og man ser ingenting.
96
00:11:26,240 --> 00:11:30,120
Og på et område på 200 meter
kan du dykke
97
00:11:30,200 --> 00:11:31,280
og observere.
98
00:11:31,360 --> 00:11:32,920
Og det er et utrolig sted.
99
00:11:41,920 --> 00:11:45,840
Og jeg husker det var en rar skikkelse
til venstre for meg,
100
00:11:45,920 --> 00:11:47,240
og jeg gikk ned…
101
00:11:49,080 --> 00:11:52,480
…og så en merkelig ting.
102
00:12:11,800 --> 00:12:14,040
Til og med fiskene virket forvirret.
103
00:12:24,320 --> 00:12:25,400
Og plutselig…
104
00:12:35,160 --> 00:12:39,480
Den gangen visste jeg ikke
at jeg hadde vært vitne til noe spesielt.
105
00:12:41,760 --> 00:12:44,880
Jeg hadde kommet på slutten av et drama.
106
00:12:50,040 --> 00:12:52,840
Man tenker:
"Hva i alle dager gjør dette dyret?"
107
00:12:55,400 --> 00:12:57,680
Og jeg tror hun var litt redd for meg,
108
00:12:57,800 --> 00:13:00,480
så hun løftet en utrolig sleip...
109
00:13:01,080 --> 00:13:04,120
…alge som du knapt kan holde med hendene
110
00:13:04,200 --> 00:13:07,520
og pakket den rundt seg
som en ekstraordinær kappe
111
00:13:07,600 --> 00:13:10,040
og stirret på meg fra den lille åpningen.
112
00:13:19,080 --> 00:13:20,480
Og så, pang.
113
00:13:20,560 --> 00:13:21,920
Hun var borte.
114
00:13:44,840 --> 00:13:49,480
Det er vanskelig å forklare,
men noen ganger får du en følelse,
115
00:13:49,960 --> 00:13:55,080
og du vet at det er noe veldig uvanlig
med denne skapningen.
116
00:13:59,160 --> 00:14:00,800
Det er noe å lære her.
117
00:14:04,800 --> 00:14:07,000
Det er noe spesielt med henne.
118
00:14:17,600 --> 00:14:22,280
Og jeg fikk en sprø idé.
Hva skjer hvis jeg drar dit hver dag?
119
00:14:22,840 --> 00:14:25,720
Hva skjer om jeg aldri hopper over en dag?
120
00:14:29,520 --> 00:14:34,960
DAG ÉN
121
00:14:35,360 --> 00:14:39,440
I begynnelsen ble hun tydelig påvirket
av min tilstedeværelse,
122
00:14:39,520 --> 00:14:45,160
så jeg tenkte: "Jeg legger kameraet der,
så filmer det henne mens hun gjør sitt."
123
00:14:49,680 --> 00:14:52,320
Hun så en skinnende, ny ting i skogen.
124
00:14:58,520 --> 00:15:00,520
Hun kom mot det med et skjold,
125
00:15:01,200 --> 00:15:03,760
i tilfelle det angrep, holdt opp skjoldet.
126
00:15:09,040 --> 00:15:11,640
Nå var det noe annet.
Dette var interessant.
127
00:15:13,880 --> 00:15:16,600
Å røre det, kjenne det, smake på det.
128
00:15:21,840 --> 00:15:25,520
Om hun var i det lekne hjørnet,
kunne det ikke ligge der lenge.
129
00:15:25,840 --> 00:15:27,520
Da veltet hun det.
130
00:15:43,440 --> 00:15:48,680
Jeg måtte dra dit hver dag
for virkelig å bli kjent med omgivelsene.
131
00:15:51,840 --> 00:15:55,640
Først virket bare alt helt likt.
132
00:15:57,480 --> 00:16:01,280
Men etter en stund
så jeg alle de ulike typene skog.
133
00:16:03,680 --> 00:16:05,200
Den gamle skogen.
134
00:16:08,640 --> 00:16:12,160
Skogen med mye alger på bunnen.
135
00:16:14,280 --> 00:16:15,760
Den tåkete skogen.
136
00:16:24,160 --> 00:16:27,880
Da jeg begynte å kartlegge
området rundt hulen hennes,
137
00:16:29,640 --> 00:16:32,960
var det sjokkerende å se
små huler nær henne
138
00:16:33,040 --> 00:16:34,840
full av stripet kattehai.
139
00:16:37,120 --> 00:16:40,200
Og de er hennes største trussel.
140
00:16:41,960 --> 00:16:45,080
Skinnet er stripete. Derav navnet.
141
00:16:48,560 --> 00:16:50,360
De er ikke visuelle rovdyr.
142
00:16:51,880 --> 00:16:55,000
Men de har en utrolig luktesans.
143
00:16:59,320 --> 00:17:01,280
Og de er svært aggressive.
144
00:17:11,280 --> 00:17:14,520
De kan dytte nesene inn i en liten sprekk.
145
00:17:16,640 --> 00:17:20,000
Så de er dødelige, små rovdyr
for blekkspruter.
146
00:17:22,120 --> 00:17:26,240
Jeg tenkte: "Hvor lang tid tar det
før det skjer noe med disse dyrene?"
147
00:17:42,560 --> 00:17:45,800
Etter å ha besøkt henne mer og mer,
148
00:17:45,880 --> 00:17:49,880
var det et bestemt øyeblikk hvor…
149
00:17:51,520 --> 00:17:54,280
…frykten hadde avtatt i stor grad.
150
00:17:59,240 --> 00:18:03,000
Hun så en stor bevegelse og ble litt redd,
og så: "Det er ham."
151
00:18:04,240 --> 00:18:07,600
Og hun kom ut og var svært nysgjerrig.
152
00:18:12,320 --> 00:18:16,600
Svært interessert og nysgjerrig,
men hun tok ikke dumme sjanser.
153
00:18:17,840 --> 00:18:23,280
Hun holdt alle de andre armene i hulen sin
og sugekoppene på plass.
154
00:18:35,440 --> 00:18:37,040
Og så skjedde det bare.
155
00:18:38,000 --> 00:18:40,240
Jeg strakk hånden min litt ut.
156
00:19:13,280 --> 00:19:16,480
Noe skjedde da det dyret tok kontakt.
157
00:19:29,120 --> 00:19:31,960
Men på et tidspunkt må du puste.
158
00:19:34,640 --> 00:19:40,320
Så jeg måtte løsne sugekoppene
veldig forsiktig
159
00:19:40,400 --> 00:19:42,400
uten å forstyrre henne,
160
00:19:43,400 --> 00:19:46,040
så jeg kunne gå opp og trekke pusten.
161
00:20:02,880 --> 00:20:04,600
Det største var uten tvil…
162
00:20:05,640 --> 00:20:07,320
…da den kom ut av hulen.
163
00:20:08,040 --> 00:20:10,760
Da visste jeg at det var full tillit.
164
00:20:10,840 --> 00:20:14,760
Ingen holding av armene i hulen
hvis hun måtte dra seg tilbake.
165
00:20:14,840 --> 00:20:17,840
Det var som om:
"Jeg stoler helt på dette mennesket,
166
00:20:18,520 --> 00:20:20,160
og jeg kommer ut av hulen
167
00:20:21,240 --> 00:20:23,080
og jeg skal gjøre greia mi."
168
00:20:35,400 --> 00:20:38,440
Jeg begynte å se ganske særegne ting.
169
00:20:40,560 --> 00:20:43,320
De kan se både piggete og glatte ut.
170
00:20:46,720 --> 00:20:48,760
Få horn på hodene sine.
171
00:20:53,400 --> 00:20:56,400
De kan tilpasse farge, struktur,
mønstre, hud.
172
00:20:57,000 --> 00:20:58,000
Det er vakkert.
173
00:21:12,880 --> 00:21:16,560
Mesteparten av tiden fosset hun fremover,
krøp eller svømte
174
00:21:19,280 --> 00:21:22,360
Men noen ganger kom to bein ut.
175
00:21:26,440 --> 00:21:27,520
Hun gikk.
176
00:21:30,360 --> 00:21:32,520
Og der gikk hun, strenet avgårde,
177
00:21:33,120 --> 00:21:34,800
gikk på to bein.
178
00:21:38,880 --> 00:21:42,680
Hun la kroppen i en rar stilling
som ligner en stein.
179
00:21:46,920 --> 00:21:51,840
Og to av armene under beveget seg sakte,
180
00:21:51,920 --> 00:21:54,960
så steinen flyttet seg sakte bort.
181
00:21:59,920 --> 00:22:01,480
Og så forandret hun seg
182
00:22:01,560 --> 00:22:05,520
til en eksepsjonell, vinglete,
svevende, gammel dame i kjole.
183
00:22:08,960 --> 00:22:11,240
Kanskje hun prøvde å etterligne
184
00:22:11,800 --> 00:22:14,480
tare eller alger
som beveger seg i dønningene.
185
00:22:15,720 --> 00:22:18,120
Samtidig som hun flyttet seg bort.
186
00:22:20,760 --> 00:22:22,600
Og sånn fungerte hun.
187
00:22:22,680 --> 00:22:25,920
Denne utrolige kreativiteten for å bedra.
188
00:22:29,560 --> 00:22:34,720
En blekksprut er i bunn og grunn en snegle
som mistet skallet i evolusjonen.
189
00:22:34,800 --> 00:22:37,120
Et svært skjørt, flytende, mykt dyr
190
00:22:37,200 --> 00:22:39,640
som er ekstremt intelligent.
191
00:22:42,600 --> 00:22:46,160
Hun hadde ingen foreldre å lære av.
Hun var alene.
192
00:22:47,200 --> 00:22:50,880
Det var mange forskjellige rovdyr
som jaktet på henne.
193
00:22:54,440 --> 00:22:57,040
Så i løpet av millioner av år
har hun måttet…
194
00:22:57,720 --> 00:23:01,480
…finne på de utroligste måter
å lure dem på.
195
00:23:06,960 --> 00:23:12,040
Og hun måtte lære fort,
for hun hadde bare litt over et år å leve.
196
00:23:18,080 --> 00:23:21,520
DAG 52
197
00:23:25,760 --> 00:23:30,120
Når jeg dykker alene,
må alt utstyret mitt være perfekt.
198
00:23:33,760 --> 00:23:36,240
Jeg må være forberedt på alt.
199
00:23:36,320 --> 00:23:39,160
Jeg kan ikke fikle.
Det må være instinktivt.
200
00:23:45,120 --> 00:23:49,560
Men på det tidspunktet
gjorde jeg mange feil.
201
00:23:53,120 --> 00:23:55,120
En dag fulgte hun etter meg.
202
00:23:55,200 --> 00:23:58,800
Og det er helt utrolig
at en blekksprut følger etter deg.
203
00:23:58,880 --> 00:24:02,040
Du rygget unna,
204
00:24:02,120 --> 00:24:04,520
og dette utrolige dyret kom mot deg
205
00:24:04,600 --> 00:24:07,040
og du visste at det ikke fryktet deg.
206
00:24:07,120 --> 00:24:10,800
Det var nysgjerrig og tillitsfullt,
det føltes helt fantastisk.
207
00:24:21,080 --> 00:24:22,160
Og så, pang!
208
00:24:23,160 --> 00:24:24,960
Jeg mistet en av linsene mine,
209
00:24:25,360 --> 00:24:28,280
og denne tingen som faller fort
skremte dyret.
210
00:24:29,040 --> 00:24:32,120
Og det snudde seg og stakk av
og var livredd.
211
00:24:39,640 --> 00:24:43,720
Og du blir så sint på deg selv,
for det er…
212
00:24:44,400 --> 00:24:48,480
Det kunne ha endt med
en utrolig samhandling og dyp tillit,
213
00:24:48,560 --> 00:24:49,880
og du har ødelagt det.
214
00:24:49,960 --> 00:24:52,640
Men har du ødelagt det for alltid?
215
00:24:53,640 --> 00:24:58,120
Vil det dyret noensinne stole på deg?
Skremte opplevelsen det for mye?
216
00:25:01,920 --> 00:25:04,080
Og så nærmet jeg meg henne for fort.
217
00:25:04,760 --> 00:25:08,520
Det var da hun forlot hulen
og ble skikkelig redd.
218
00:25:11,440 --> 00:25:13,160
Og hun kom ikke tilbake dit.
219
00:25:16,560 --> 00:25:18,320
Og jeg trodde dette var over.
220
00:25:19,440 --> 00:25:20,400
Hun var borte.
221
00:25:35,120 --> 00:25:39,960
Jeg hadde den opplevelsen
med sporfinnerne i San-folket.
222
00:25:40,840 --> 00:25:42,480
Jeg tenkte: "Jeg lurer på…
223
00:25:42,560 --> 00:25:45,000
…om det er mulig å spore noe under vann?"
224
00:25:50,920 --> 00:25:56,640
Dette dyret har brukt millioner av år
på å lære seg å bli umulig å finne.
225
00:26:06,000 --> 00:26:08,840
Jeg måtte lære meg
hvordan blekksprutspor så ut.
226
00:26:11,200 --> 00:26:15,400
Det var frustrerende i begynnelsen.
Så vanskelig å få øye på.
227
00:26:15,480 --> 00:26:17,800
Hva var forskjellen på blekksprutspor
228
00:26:17,880 --> 00:26:19,440
og sjømusspor
229
00:26:19,920 --> 00:26:21,200
og fiskespor...
230
00:26:22,720 --> 00:26:24,200
…og ormespor?
231
00:26:26,240 --> 00:26:27,720
Og rovdyrsporene.
232
00:26:30,200 --> 00:26:31,800
Eggehylstrene.
233
00:26:34,560 --> 00:26:36,080
Jeg måtte lære alt.
234
00:26:49,240 --> 00:26:51,200
Og så måtte man begynne å tenke…
235
00:26:51,760 --> 00:26:52,880
…som en blekksprut.
236
00:27:00,240 --> 00:27:01,920
Det var som å være detektiv.
237
00:27:02,600 --> 00:27:05,200
Man puslet sakte sporene sammen.
238
00:27:36,720 --> 00:27:37,920
Og så begynte jeg…
239
00:27:38,920 --> 00:27:40,120
…å få gjennombrudd.
240
00:27:46,120 --> 00:27:48,280
"Ok, det er dyrene hun dreper."
241
00:27:57,000 --> 00:28:01,120
Jeg så på bytter, på små merker,
spor i sanden,
242
00:28:01,200 --> 00:28:04,520
små endringer blant algene
der hun hadde beveget seg.
243
00:28:05,160 --> 00:28:08,920
Og å vite at "nå er dyret nært meg.
244
00:28:09,000 --> 00:28:11,800
Det er nært, innenfor én eller to meter."
245
00:28:11,880 --> 00:28:14,760
Og så fokusere på det lille området.
246
00:28:20,640 --> 00:28:21,800
Og så, pang!
247
00:28:22,920 --> 00:28:23,960
Hun var der.
248
00:28:30,280 --> 00:28:34,880
Endelig, etter å ha lett etter henne
dag etter dag i en uke,
249
00:28:35,880 --> 00:28:36,960
var hun der.
250
00:28:42,840 --> 00:28:43,720
Det var som…
251
00:28:44,440 --> 00:28:48,600
…et menneske, en venn som vinket
og sa hei og var glad for å se deg.
252
00:28:53,680 --> 00:28:57,160
Og jeg kjente det,
fra ett minutt til det neste.
253
00:28:57,240 --> 00:29:00,440
"Ok, jeg stoler på deg, menneske.
254
00:29:01,320 --> 00:29:04,040
Og nå kan du komme inn
i min blekksprutverden."
255
00:29:13,920 --> 00:29:15,480
Og hun kom mot meg.
256
00:29:16,320 --> 00:29:18,280
Og instinktet mitt var…
257
00:29:19,560 --> 00:29:21,120
…å rygge forsiktig unna.
258
00:29:25,120 --> 00:29:28,920
Men så ville jeg bare stå stille,
så jeg holdt meg fast en stein.
259
00:29:34,440 --> 00:29:35,760
Hun fortsatte å komme.
260
00:29:37,120 --> 00:29:38,920
Og hun dekket hele hånden min.
261
00:29:39,600 --> 00:29:41,760
Jeg hadde vært lenge under vann,
262
00:29:42,240 --> 00:29:46,960
så jeg dyttet meg forsiktig mot overflaten
og trodde hun ville slippe hånden min.
263
00:29:49,360 --> 00:29:53,320
Det gjorde hun ikke. Hun red på hånden min
helt opp til overflaten.
264
00:30:10,480 --> 00:30:14,960
Der var jeg, jeg stirret inn i øynene
til denne utrolige skapningen.
265
00:30:40,880 --> 00:30:45,680
Først var det vanskelig å se for seg
at hun fikk noe ut av dette forholdet.
266
00:30:45,760 --> 00:30:48,080
Hvorfor skulle et dyr som drev med sitt
267
00:30:48,640 --> 00:30:52,480
få noe ut av dette rare mennesket
som kom på besøk?
268
00:30:56,960 --> 00:30:58,960
Og det var da det ble interessant.
269
00:31:04,280 --> 00:31:08,160
Jeg tror det var stimulerende
for det svært intelligente vesenet.
270
00:31:15,240 --> 00:31:19,000
Hun forsto at denne tingen ikke er farlig,
271
00:31:19,560 --> 00:31:22,680
så hun begynte å samhandle
med dette mennesket.
272
00:31:26,040 --> 00:31:30,200
Og kanskje opplevde hun glede
på blekksprutnivå.
273
00:32:01,240 --> 00:32:03,720
Når man har et slikt bånd til et dyr
274
00:32:03,800 --> 00:32:08,120
og får slike opplevelser,
er det overveldende.
275
00:32:13,920 --> 00:32:16,240
Det finnes ikke en bedre følelse.
276
00:32:24,480 --> 00:32:28,400
Grensene mellom meg og henne
så ut til å bli oppløst.
277
00:32:30,920 --> 00:32:33,040
Den rene storslagenheten hennes.
278
00:33:05,320 --> 00:33:08,240
Alt jeg gjorde på den tiden,
var å tenke på henne.
279
00:33:09,720 --> 00:33:11,320
I vannet og på land.
280
00:33:14,600 --> 00:33:17,640
Det ble som en besettelse.
281
00:33:17,720 --> 00:33:20,880
Du ville besøke henne hver dag
og se hva hun gjorde.
282
00:33:20,960 --> 00:33:22,680
Du ville bare ut i vannet.
283
00:33:39,960 --> 00:33:42,400
Hva tenkte hun på?
284
00:33:44,120 --> 00:33:47,360
Drømte hun?
I så fall, hva drømte hun om?
285
00:33:59,800 --> 00:34:05,080
Hun tente nysgjerrigheten min
mer enn noe annet hadde gjort.
286
00:34:15,120 --> 00:34:17,600
Det er nyttig å komme hjem
287
00:34:17,680 --> 00:34:21,040
og lese så mange vitenskapelige artikler
som mulig.
288
00:34:23,640 --> 00:34:28,400
Hun var en vanlig åttearmet blekksprut.
Med vitenskapelig navn Octopus vulgaris.
289
00:34:30,480 --> 00:34:32,600
To tredjedeler av kognisjonen hennes
290
00:34:33,600 --> 00:34:36,200
var utenfor hjernen hennes, i armene.
291
00:34:38,240 --> 00:34:42,440
Hele vesenet hennes tenkte,
følte, utforsket.
292
00:34:44,320 --> 00:34:48,560
Hun hadde 2000 sugekopper,
og hun brukte alle hver for seg.
293
00:34:49,640 --> 00:34:52,480
Hvordan gjør man det?
Tenk deg å ha 2000 fingre.
294
00:34:55,520 --> 00:34:58,760
Intelligensen hennes
var som hos en katt eller en hund,
295
00:34:58,840 --> 00:35:01,680
eller en av de lavere primatene.
296
00:35:02,640 --> 00:35:05,920
Og bløtdyr burde ikke være
så intelligente.
297
00:35:08,280 --> 00:35:12,200
Jeg lette gjennom
de vitenskapelige artiklene mange ganger,
298
00:35:12,280 --> 00:35:14,600
og så etter denne rare tingen jeg fant.
299
00:35:15,400 --> 00:35:18,480
Men jeg fant ingenting.
300
00:35:21,320 --> 00:35:23,800
Du ferdes på områder som knapt er studert.
301
00:35:23,880 --> 00:35:29,320
og nesten ukentlig kan du finne
noe som er nytt for vitenskapen.
302
00:35:35,160 --> 00:35:39,800
DAG 104
303
00:35:46,280 --> 00:35:50,280
Ifølge litteraturen skal blekkspruter
være nattdyr.
304
00:36:00,920 --> 00:36:02,840
Var hun mer aktiv om natten?
305
00:36:13,520 --> 00:36:15,440
Det var litt skummelt i mørket.
306
00:36:19,240 --> 00:36:23,760
Disse utrolige lydene av knølhvalene
som kom gjennom vannet.
307
00:36:29,800 --> 00:36:31,560
Man er hyperfokusert.
308
00:36:49,240 --> 00:36:51,720
Jeg fant henne ikke. Hun var ikke i hulen.
309
00:36:53,920 --> 00:36:56,720
Jeg ga opp
og skulle dra tilbake til kysten.
310
00:37:01,880 --> 00:37:05,480
Noe fikk meg til å skjene til venstre.
311
00:37:10,240 --> 00:37:11,320
Og der var hun.
312
00:37:12,720 --> 00:37:14,960
I svært grunt vann.
313
00:37:17,800 --> 00:37:19,440
Jeg så ikke hva hun gjorde.
314
00:37:27,800 --> 00:37:30,080
Disse lynraske angrepene.
315
00:37:35,120 --> 00:37:37,600
Hun brukte armen som et merkelig våpen.
316
00:37:40,440 --> 00:37:43,960
Rullet den opp på et brøkdels sekund.
317
00:37:50,520 --> 00:37:53,240
Jeg så henne fange tre fisk på den måten.
318
00:37:54,000 --> 00:37:56,480
Jeg så henne aldri fange fisk om dagen.
319
00:38:00,080 --> 00:38:03,880
Det er kjempefarlig
å være i den dype skogen om natten,
320
00:38:04,520 --> 00:38:07,640
så det utrolig smarte dyret
beveget seg inn på grunna,
321
00:38:07,720 --> 00:38:09,960
hvor haiene har vanskelig for å dra,
322
00:38:10,080 --> 00:38:13,560
og utnyttet all den deilige maten
som befant seg her.
323
00:38:29,160 --> 00:38:33,600
DAG 125
324
00:38:43,320 --> 00:38:47,280
Mitt første instinkt
var å skremme bort haiene.
325
00:38:48,920 --> 00:38:51,040
Men så innså jeg
326
00:38:51,120 --> 00:38:55,200
at det ville være å forstyrre
hele prosessen i skogen.
327
00:39:04,120 --> 00:39:08,880
Hun var ute av hulen,
i utkanten av skogen.
328
00:39:16,480 --> 00:39:17,600
Jeg la merke til…
329
00:39:18,240 --> 00:39:19,120
…haien.
330
00:39:26,480 --> 00:39:30,520
Kroppen var lutet litt forover
og den fulgte luktsporet.
331
00:39:32,600 --> 00:39:33,680
Dette er ikke bra.
332
00:39:55,400 --> 00:39:58,840
Jeg tenkte: "Takk og lov, hun er trygg
under steinen."
333
00:40:03,120 --> 00:40:05,840
De skapningene kom rett inn i sprekken.
334
00:40:12,480 --> 00:40:17,080
I neste sekund hadde haien bitt seg fast
i en av armene hennes,
335
00:40:17,160 --> 00:40:19,160
og gjorde en skremmende dødsrulle.
336
00:40:31,520 --> 00:40:32,960
Og jeg så helt tydelig…
337
00:40:34,080 --> 00:40:36,120
…den avrevne armen i munnen dens.
338
00:40:43,040 --> 00:40:45,320
Den forferdelige følelsen i magen.
339
00:41:04,720 --> 00:41:07,840
Takk Gud for at hun kom seg
dypt inn i den sprekken.
340
00:41:27,320 --> 00:41:32,440
Hun beveget seg svært dårlig.
Sakte, svært svak.
341
00:41:40,760 --> 00:41:43,880
Hun blødde. Lukten var i vannet.
342
00:41:49,920 --> 00:41:52,200
Det var langt igjen til hulen.
343
00:41:59,640 --> 00:42:01,560
Ville haiene dukke opp igjen?
344
00:42:15,920 --> 00:42:19,440
Jeg vurderte å fysisk hjelpe henne
tilbake til hulen.
345
00:42:28,600 --> 00:42:30,440
Heldigvis trengte jeg ikke det.
346
00:42:49,680 --> 00:42:50,800
Jeg visste ikke…
347
00:42:52,080 --> 00:42:55,960
…hva som ville skje med henne,
eller om hun nå var svak og sårbar,
348
00:42:56,040 --> 00:42:58,760
og om de ville drepe henne den natten.
349
00:43:05,720 --> 00:43:07,280
Og jeg følte…
350
00:43:07,920 --> 00:43:10,120
Var jeg ansvarlig for dette?
351
00:43:12,000 --> 00:43:13,840
Var hun ute fordi jeg var der?
352
00:43:15,680 --> 00:43:17,040
Jeg følte meg sårbar.
353
00:43:17,600 --> 00:43:22,760
Som om det som skjedde med henne
hadde skjedd meg, på et vis.
354
00:43:29,920 --> 00:43:35,000
Psykisk føltes det nesten som om jeg…
355
00:43:35,720 --> 00:43:37,600
…mistet et lem, på et vis.
356
00:43:38,240 --> 00:43:42,200
Man begynner å tenke på
sin egen død og sin egen sårbarhet,
357
00:43:42,280 --> 00:43:45,000
man bekymrer seg for familien,
for barnet sitt.
358
00:43:47,000 --> 00:43:52,000
Jeg hadde ikke vært en
som var så sentimental ovenfor dyr før.
359
00:43:52,720 --> 00:43:54,480
Jeg forsto at jeg endret meg.
360
00:43:56,680 --> 00:44:00,600
Hun lærte meg å være følsom ovenfor andre.
361
00:44:02,400 --> 00:44:04,560
Særlig ville skapninger.
362
00:44:28,960 --> 00:44:32,840
En skummel følelse
da jeg dykket ned i vannet neste dag.
363
00:44:47,160 --> 00:44:50,600
Jeg var svært lettet
over at hun levde og pustet.
364
00:44:54,440 --> 00:44:58,520
Hun var så svak at hun ikke kunne lage
blekksprutens klare farger,
365
00:44:58,600 --> 00:45:00,240
hun var bare hvit.
366
00:45:10,720 --> 00:45:13,800
Og jeg bekymret meg og tenkte:
"Hvordan får hun mat?"
367
00:45:20,520 --> 00:45:24,160
Du krysser en grense
når du blander deg i dyrs liv.
368
00:45:24,800 --> 00:45:30,520
Men jeg var for overmannet
av følelsene mine for henne.
369
00:45:38,160 --> 00:45:39,720
Jeg tror ikke det hjalp.
370
00:45:42,280 --> 00:45:47,960
Hun lå bakerst i hulen
og bevegde seg ikke stort.
371
00:45:51,240 --> 00:45:54,400
Jeg sjekket om alt var i orden hver dag
372
00:45:54,880 --> 00:45:58,160
og tenkte: "Er dette siste dag?
Får jeg ikke se henne?"
373
00:46:14,120 --> 00:46:17,520
Den store lettelsen
kom omtrent en uke senere,
374
00:46:18,560 --> 00:46:22,120
og jeg kunne se at det hadde blitt leget
ganske fort.
375
00:46:27,160 --> 00:46:31,440
Og å se dette fantastiske, denne…
376
00:46:32,120 --> 00:46:35,920
…bittelille, perfekte miniatyrarmen…
377
00:46:36,720 --> 00:46:37,840
…som vokste ut.
378
00:46:46,720 --> 00:46:49,360
Og det ga meg en merkelig selvtillit.
379
00:46:49,840 --> 00:46:54,120
Hun kunne komme seg forbi
disse store vanskelighetene.
380
00:46:54,920 --> 00:46:59,080
Og i livet mitt
kom jeg meg forbi vanskelighetene mine.
381
00:47:01,840 --> 00:47:05,320
På et merkelig vis
ble livene våre speilet i hverandres liv.
382
00:47:13,280 --> 00:47:16,800
Forholdet mitt til mennesker endret seg.
383
00:47:21,120 --> 00:47:25,560
På denne tiden var sønnen min
interessert i alt under vannet.
384
00:47:44,720 --> 00:47:47,200
Og hver dag fortalte jeg ham historiene.
385
00:47:55,120 --> 00:47:58,680
Han hadde møtt henne.
Jeg hadde tatt ham med mange ganger.
386
00:48:04,120 --> 00:48:05,960
Armen ble ganske funksjonell,
387
00:48:06,400 --> 00:48:08,320
selv om den bare var halvvokst.
388
00:48:18,880 --> 00:48:22,680
DAG 250
389
00:48:25,080 --> 00:48:28,360
Og sakte vokste selvtilliten hennes
sammen med armen.
390
00:48:33,240 --> 00:48:37,160
Rundt 100 dager senere
hadde armen vokst helt ut igjen.
391
00:48:46,000 --> 00:48:49,480
En utrolig følelse å tenke på
at dette dyret klarte det
392
00:48:49,560 --> 00:48:52,880
og kunne motstå et sånt angrep
og bli helt frisk.
393
00:49:16,520 --> 00:49:17,880
DAG 271
394
00:49:17,960 --> 00:49:22,480
Etter en stund drev hun bare på
med sine vanlige aktiviteter,
395
00:49:22,560 --> 00:49:26,680
så da begynte jeg en helt ny utvikling
396
00:49:27,160 --> 00:49:30,320
hvor jeg så enda dypere inn
i hennes verden.
397
00:49:37,000 --> 00:49:39,880
Det var en fin, rolig og klar dag.
398
00:49:41,440 --> 00:49:44,800
Hun kom rundt et hjørne
og så en krabbe.
399
00:49:49,160 --> 00:49:51,280
Problemet med å være en krabbe…
400
00:49:51,560 --> 00:49:54,080
var at du ble jaget av et flytende dyr.
401
00:49:56,040 --> 00:49:59,360
Hun kunne helle seg selv
gjennom en knøttliten sprekk.
402
00:50:08,320 --> 00:50:10,440
Og krabben merket henne,
403
00:50:10,920 --> 00:50:16,680
og den gjemte seg
under en stor, giftig anemone.
404
00:50:20,440 --> 00:50:22,680
Og hun ventet og gjemte seg.
405
00:50:46,960 --> 00:50:50,200
Så tenkte krabben: "Ok, alt er greit",
406
00:50:50,680 --> 00:50:54,040
og gjorde den tabben
at den forlot anemonen.
407
00:52:35,640 --> 00:52:39,360
Hun griset når hun spiste.
Biter fløy overalt, lukten kom ut.
408
00:52:40,960 --> 00:52:42,400
Og du så deg rundt,
409
00:52:42,480 --> 00:52:47,200
og så disse slangestjernene,
overraskende raske,
410
00:52:47,280 --> 00:52:49,280
som ble trukket mot henne.
411
00:52:55,800 --> 00:52:58,880
Bare en masse av dem
som overveldet henne,
412
00:52:58,960 --> 00:53:02,200
og hun virket usikker på
hva hun skulle gjøre med dem,
413
00:53:04,240 --> 00:53:06,920
Jeg tenkte:
"Dette er et ordentlig problem.
414
00:53:07,160 --> 00:53:11,480
Hun vil alltid ha dette problemet
med at slangestjerner tar maten hennes."
415
00:53:16,480 --> 00:53:19,160
Ikke så lenge etter
416
00:53:19,240 --> 00:53:23,040
tenkte hun:
"Ok, slangestjerner stjeler maten min."
417
00:53:23,120 --> 00:53:26,800
Hun hadde en utrolig metode
og tok tak i dem med sugekoppene
418
00:53:26,880 --> 00:53:29,080
og kastet dem forsiktig ut av hulen.
419
00:53:32,440 --> 00:53:34,400
Nå var hun sjefen, fullt og helt.
420
00:53:43,960 --> 00:53:48,560
Hun begynte å jakte på hummere
som på krabber.
421
00:53:52,320 --> 00:53:53,600
Plutselig så man…
422
00:53:55,120 --> 00:53:57,360
…hummere som føk ut av revet.
423
00:54:16,520 --> 00:54:19,560
Jeg tenkte: "Denne fanger hun garantert."
424
00:54:30,680 --> 00:54:32,640
Gang på gang unngikk de henne.
425
00:54:40,560 --> 00:54:42,840
Og så, et par uker senere,
426
00:54:43,360 --> 00:54:46,400
så jeg henne komme rundt siden,
427
00:54:47,600 --> 00:54:53,360
hun plasserte meg sånn at hun kom
mellom hummeren og meg.
428
00:54:53,440 --> 00:54:56,680
Hun brukte meg
som en del av jaktstrategien sin.
429
00:55:00,720 --> 00:55:03,080
Og i stedet for det rotete fremstøtet…
430
00:55:04,800 --> 00:55:07,160
…kastet hun nettet over den.
431
00:55:10,320 --> 00:55:12,240
Og den hadde ingen steder å dra.
432
00:55:20,600 --> 00:55:23,000
Dette dyret lagde strategier
433
00:55:23,520 --> 00:55:29,440
og fant raskt ut av
hvordan man jakter på et vanskelig bytte.
434
00:55:36,920 --> 00:55:39,480
Mye av intelligensen hennes ble bygd
435
00:55:39,960 --> 00:55:42,920
av det store antallet byttedyr
hun måtte ta.
436
00:55:43,640 --> 00:55:45,120
Alle slags dyr.
437
00:55:46,520 --> 00:55:50,280
Alle bløtdyrene hun fanget
var ganske enkle å ta,
438
00:55:50,880 --> 00:55:53,280
men de hadde utrolig harde skall.
439
00:55:57,520 --> 00:56:02,200
Hvordan i alle dager
drepte og spiste hun dem?
440
00:56:06,200 --> 00:56:07,960
Ved foten av alle de armene,
441
00:56:08,040 --> 00:56:10,720
var det et bor
som boret gjennom hardt skall
442
00:56:13,440 --> 00:56:16,880
og så slapp inn gift, som en slange,
443
00:56:17,440 --> 00:56:19,800
og så hvordan bløtdyret reagerte.
444
00:56:23,560 --> 00:56:26,720
Men noen av bløtdyrene slapper bare av
445
00:56:26,800 --> 00:56:30,520
hvis boret treffer akkurat
på toppen av skjellet,
446
00:56:31,400 --> 00:56:32,720
på abduksjonsmuskelen.
447
00:56:36,160 --> 00:56:38,200
Hun måtte bruke geometri
448
00:56:38,280 --> 00:56:43,440
for å finne ut nøyaktig
hvor hun måtte bore i skallet
449
00:56:43,520 --> 00:56:44,680
for å nå maten.
450
00:56:48,760 --> 00:56:52,120
Dette var intelligens på høyt nivå
hos et virvelløst dyr.
451
00:56:53,080 --> 00:56:58,120
Evnen hennes til å lære og huske detaljer.
452
00:57:01,360 --> 00:57:05,080
Og det slo meg hvor mye hun lærte meg.
453
00:57:11,240 --> 00:57:15,360
Man gledet seg til å stå opp om morgenen,
for det var så mye å gjøre
454
00:57:15,960 --> 00:57:21,240
for å forstå hvert minste merke,
hver minste atferd,
455
00:57:21,320 --> 00:57:24,880
alle artene og hvordan de samhandler.
456
00:57:33,400 --> 00:57:36,560
Folk sa:
"Hvorfor drar du til samme sted hver dag?"
457
00:57:37,240 --> 00:57:40,240
Men det er da du ser de små forskjellene.
458
00:57:40,960 --> 00:57:43,280
Og det er da du blir kjent med naturen.
459
00:57:46,240 --> 00:57:49,920
Det var tusenvis av tråder
som gikk fra blekkspruten
460
00:57:50,000 --> 00:57:52,520
til alle andre dyr, rovdyr og byttedyr,
461
00:57:52,600 --> 00:57:54,680
og denne fantastiske skogen…
462
00:57:55,920 --> 00:57:57,200
…som næret alt dette.
463
00:58:01,840 --> 00:58:05,360
Nå visste jeg hvordan skjell
er knyttet til sjøpinnsvin
464
00:58:05,440 --> 00:58:08,040
og hvordan blekksprut
er knyttet til skjell.
465
00:58:08,120 --> 00:58:10,760
Og mens jeg trakk disse linjene,
466
00:58:10,840 --> 00:58:13,440
kom alle disse historiene frem.
467
00:58:28,600 --> 00:58:30,360
Nesten som skogens sinn.
468
00:58:32,080 --> 00:58:36,000
Jeg følte det virkelig. Det store vesenet.
469
00:58:37,000 --> 00:58:40,680
Det var tusen ganger mer våkent
og intelligent enn meg.
470
00:58:42,920 --> 00:58:47,800
Det er som en diger undersjøisk hjerne
som har fungert i millioner av år.
471
00:58:51,040 --> 00:58:53,160
Og den holder alt i balanse.
472
00:59:03,800 --> 00:59:04,720
DAG 304
473
00:59:04,800 --> 00:59:07,560
Nå virket alt…
474
00:59:08,560 --> 00:59:10,360
…perfekt i skogen, på en måte.
475
00:59:16,160 --> 00:59:18,120
Og selvsagt…
476
00:59:19,240 --> 00:59:20,360
…glemte du…
477
00:59:21,280 --> 00:59:23,520
…at rovdyrene alltid er der.
478
01:00:06,120 --> 01:00:07,160
Jeg har et…
479
01:00:08,800 --> 01:00:13,240
…minne som har brent seg fast
av en diger hai som kom mot henne.
480
01:00:21,440 --> 01:00:24,000
Hun lå stille og prøvde å gjemme seg.
481
01:00:29,840 --> 01:00:34,320
Man så haien svømme i utkanten
og den fikk ferten av henne.
482
01:00:41,960 --> 01:00:44,760
Og jeg tenkte: "Å nei, nå skjer hele…
483
01:00:46,360 --> 01:00:47,840
…marerittet på nytt."
484
01:01:46,000 --> 01:01:47,960
Hun skjøt opp i taretaket,
485
01:01:48,040 --> 01:01:53,320
og hun pakket mange tareblader
tett rundt kroppen.
486
01:01:54,520 --> 01:01:55,960
Og hun tittet ut.
487
01:02:21,520 --> 01:02:26,200
All lukten satt i taren,
og haien bet og glefset etter taren.
488
01:02:44,720 --> 01:02:46,160
Hun føk ut på baksiden.
489
01:03:00,720 --> 01:03:04,200
Hun klatret over en stein,
forlot vannet, og jeg…
490
01:03:09,080 --> 01:03:10,560
Jeg bare…
491
01:03:11,320 --> 01:03:13,240
…kunne knapt tro det jeg så
492
01:03:17,120 --> 01:03:20,320
Men problemet var at hun måtte tilbake.
493
01:03:29,160 --> 01:03:32,200
Haien luktet henne igjen på andre siden.
494
01:03:33,320 --> 01:03:35,280
Og en sprø jakt var i gang.
495
01:04:07,840 --> 01:04:09,840
Deretter så jeg at hun,
496
01:04:10,840 --> 01:04:13,600
i en kjapp bevegelse,
497
01:04:14,080 --> 01:04:18,120
plukket opp
bortimot 100 skjell og steiner.
498
01:04:20,920 --> 01:04:25,120
Og hun brettet armene
over det sårbare hodet sitt.
499
01:04:26,800 --> 01:04:28,000
Og i det øyeblikket,
500
01:04:28,600 --> 01:04:31,520
skjønte jeg det.
Dette var den rare tingen jeg så…
501
01:04:32,440 --> 01:04:33,880
…for så lenge siden.
502
01:04:59,840 --> 01:05:01,960
Rett etterpå tok haien tak i henne.
503
01:05:24,520 --> 01:05:25,840
Men jeg måtte puste.
504
01:05:26,880 --> 01:05:28,920
Opp til overflaten i full fart.
505
01:05:31,760 --> 01:05:33,160
Rett ned igjen.
506
01:05:38,840 --> 01:05:41,600
Jeg tenkte: "Ok, dette er for sprøtt."
507
01:05:42,480 --> 01:05:47,720
Hun hadde klart å manøvrere seg selv
til det minst farlige stedet,
508
01:05:47,800 --> 01:05:49,560
nemlig haiens rygg.
509
01:06:01,240 --> 01:06:04,160
Haien prøvde å riste henne av
og svømte bort.
510
01:06:06,840 --> 01:06:08,800
Det tok noen sekunder å skjønne
511
01:06:09,120 --> 01:06:10,760
hva som foregikk her.
512
01:06:10,840 --> 01:06:12,560
Men man skjønte umiddelbart
513
01:06:13,120 --> 01:06:14,840
at hun hadde overtaket.
514
01:06:27,920 --> 01:06:30,720
Idet haien nærmet seg noe tykk tare,
515
01:06:32,920 --> 01:06:34,640
dyttet hun seg av ryggen.
516
01:06:46,360 --> 01:06:48,280
Hun slapp resten av skjellene…
517
01:06:49,200 --> 01:06:50,400
…og føk avgårde.
518
01:06:56,600 --> 01:06:59,600
Og haien hadde blitt overlistet.
519
01:07:32,800 --> 01:07:37,560
Haien kom, tok en runde,
men hun var helt trygg.
520
01:07:37,640 --> 01:07:39,320
Den kunne ikke gjøre noe.
521
01:07:39,440 --> 01:07:40,400
Og den dro.
522
01:07:45,720 --> 01:07:51,000
Hvordan hun kunne tenke så raskt
og ta avgjørelser som betyr liv og død…
523
01:07:52,240 --> 01:07:55,080
…er bare utrolig.
524
01:08:18,360 --> 01:08:22,680
Jeg fikk oppleve
rundt 80 prosent av livet hennes.
525
01:08:24,320 --> 01:08:27,440
Hvert øyeblikk er verdifullt,
for det er så kort.
526
01:08:31,280 --> 01:08:33,040
Én dag var helt utrolig.
527
01:08:34,120 --> 01:08:35,960
En stor fiskestim.
528
01:08:37,720 --> 01:08:39,160
Ganske grunt vann.
529
01:08:41,560 --> 01:08:42,920
Plutselig…
530
01:08:43,840 --> 01:08:46,080
…strakk hun seg opp mot overflaten.
531
01:08:51,920 --> 01:08:53,080
Først tenkte jeg…
532
01:08:54,120 --> 01:08:55,480
"Hun jakter på fisken."
533
01:09:02,240 --> 01:09:03,960
Så tenkte jeg: "Vent nå litt.
534
01:09:04,360 --> 01:09:07,240
Når hun jakter, er hun strategisk og…
535
01:09:07,840 --> 01:09:09,040
…fokusert.
536
01:09:14,920 --> 01:09:17,600
Denne oppførselen
føles ikke som et rovdyrs."
537
01:09:21,640 --> 01:09:24,520
Det tok lang tid å forstå det.
538
01:09:26,520 --> 01:09:29,800
Men jeg tenkte med meg selv:
"Hun leker med fiskene."
539
01:09:45,040 --> 01:09:47,960
Lek sees ofte hos sosiale dyr.
540
01:09:48,040 --> 01:09:53,000
Her er et sterkt antisosialt dyr
som leker med fisk.
541
01:09:56,400 --> 01:09:58,840
Det plasserer dyret
på et helt annet nivå.
542
01:10:10,400 --> 01:10:12,760
Så mistet hun interessen for fiskene,
543
01:10:13,960 --> 01:10:15,000
skyndte seg bort…
544
01:10:17,960 --> 01:10:19,040
…og tok tak i meg.
545
01:10:30,920 --> 01:10:34,400
Og det var siste gang
vi hadde fysisk kontakt.
546
01:10:55,560 --> 01:11:01,760
DAG 324
547
01:11:04,920 --> 01:11:06,360
Hvis jeg tenker tilbake,
548
01:11:07,440 --> 01:11:10,520
husker jeg at det var en tøff dag,
veldig turbulent.
549
01:11:17,720 --> 01:11:18,880
Sedimenter overalt.
550
01:11:22,440 --> 01:11:23,680
Jeg gikk ned, og…
551
01:11:24,560 --> 01:11:27,560
…det var en stor blekksprut
ved siden av henne.
552
01:11:34,520 --> 01:11:38,000
Det er veldig sjelden at man ser
to blekkspruter sammen.
553
01:11:40,560 --> 01:11:42,120
"Herregud, hva skjer?"
554
01:11:48,360 --> 01:11:51,800
Og da så jeg at begge dyrene
var ganske avslappet
555
01:11:51,880 --> 01:11:55,120
og skjønte at parringen skulle ta til.
556
01:12:07,080 --> 01:12:12,280
Nå kjente jeg de ulike fasene
i blekksprutens liv godt.
557
01:12:12,840 --> 01:12:16,800
Så selv om jeg var oppglødd
over at parringen var i gang,
558
01:12:17,400 --> 01:12:18,520
var det en slags…
559
01:12:19,360 --> 01:12:20,200
…frykt…
560
01:12:20,840 --> 01:12:22,200
…nederst i magen.
561
01:12:31,400 --> 01:12:33,400
Hun ville ikke komme ut fra hulen.
562
01:12:33,600 --> 01:12:37,480
Det var ikke mer mating,
ikke mer jakt.
563
01:12:39,120 --> 01:12:43,280
En svær del av kroppen hennes
ble gitt til de eggene.
564
01:12:43,360 --> 01:12:48,160
Så hun gikk ned i vekt
og mistet enormt mye styrke.
565
01:12:53,040 --> 01:12:55,720
Eggene ble lagt bakerst, i mørket.
566
01:12:56,280 --> 01:12:57,760
Det var umulig å se dem.
567
01:13:04,560 --> 01:13:07,040
Jeg fortsatte å dra dit hver dag
og sjekke.
568
01:13:09,120 --> 01:13:13,200
Hun ga eggene luft med sifonen sin
og passet på dem.
569
01:13:14,440 --> 01:13:16,160
Hun gjennomgikk en sakte død
570
01:13:16,400 --> 01:13:21,000
og beregnet døden sin nøyaktig
til klekkingen av eggene.
571
01:13:27,040 --> 01:13:29,680
Det slo meg så hardt.
572
01:13:32,000 --> 01:13:35,920
Her var et virvelløst dyr,
et bløtdyr i bunn og grunn,
573
01:13:36,000 --> 01:13:38,080
som ofret sitt eget liv…
574
01:13:38,720 --> 01:13:39,800
…for barna sine.
575
01:13:52,400 --> 01:13:54,720
Alle eggene klekket.
576
01:13:55,240 --> 01:13:59,120
De var bittesmå og gikk i vannsøylen.
577
01:13:59,760 --> 01:14:01,360
Hundretusener av dem.
578
01:14:07,720 --> 01:14:12,600
Og jeg så at hun var utenfor hulen,
knapt i live.
579
01:14:19,120 --> 01:14:21,240
Og fiskene spiste av henne.
580
01:14:21,320 --> 01:14:23,840
Mange åtseldyr kom for å spise av henne.
581
01:14:27,080 --> 01:14:28,640
Det var hjerteskjærende.
582
01:14:35,400 --> 01:14:38,520
En del av meg ville bare holde henne
og jage dem vekk.
583
01:14:40,200 --> 01:14:41,640
Men jeg gjorde ikke det.
584
01:14:55,320 --> 01:14:56,360
Neste dag…
585
01:14:58,200 --> 01:14:59,200
…kom en stor hai.
586
01:15:12,040 --> 01:15:16,960
Og tok henne med seg
inn i den tåkete skogen.
587
01:15:30,600 --> 01:15:34,160
Jeg drar ofte til hovedhulen hennes.
588
01:15:39,600 --> 01:15:42,320
Og bare flyter over den
og føler at hun er der.
589
01:15:44,640 --> 01:15:46,200
Selvsagt savner jeg henne.
590
01:15:58,960 --> 01:15:59,920
Men…
591
01:16:05,040 --> 01:16:07,560
På en merkelig måte
var det en lettelse.
592
01:16:10,840 --> 01:16:16,040
Det var en lettelse fordi intensiteten
ved å spore henne daglig…
593
01:16:18,200 --> 01:16:20,640
…og prøve å ta vare på det, var…
594
01:16:22,360 --> 01:16:23,480
…tungt, på en måte.
595
01:16:23,560 --> 01:16:25,640
Jeg tenkte bare på…
596
01:16:27,560 --> 01:16:28,520
…dette dyret.
597
01:16:28,600 --> 01:16:30,440
Du vet, jeg…
598
01:16:32,840 --> 01:16:38,320
…tenkte som en blekksprut.
Og det var så anstrengende, på en måte.
599
01:16:51,720 --> 01:16:53,200
Men i bunnen…
600
01:16:53,760 --> 01:16:56,560
…lå en utrolig stolthet for dette dyret
601
01:16:56,640 --> 01:17:01,120
som gjennomgikk umulige odds
for å komme hit.
602
01:17:03,920 --> 01:17:06,000
Jeg mener, et ufattelig liv.
603
01:17:31,120 --> 01:17:36,160
Noe av det mest spennende i livet mitt
var å ta sønnen min med,
604
01:17:37,160 --> 01:17:38,960
gå langs stranden
605
01:17:39,040 --> 01:17:42,200
og vise ham naturens undere
606
01:17:42,280 --> 01:17:45,120
og detaljene og innvikletheten.
607
01:17:50,560 --> 01:17:54,120
Jeg fikk så mye fra naturen,
og nå kunne jeg gi.
608
01:17:56,880 --> 01:17:59,120
Jeg hadde så mye energi å gi tilbake.
609
01:18:06,320 --> 01:18:10,560
Han er som en liten marinbiolog nå.
Han vet så mye.
610
01:18:16,160 --> 01:18:18,040
En mektig svømmer.
611
01:18:21,640 --> 01:18:25,280
Og jo eldre han blir,
jo mer ser han ut til å ville gjøre det.
612
01:18:35,520 --> 01:18:36,880
Å se det utvikle seg,
613
01:18:37,600 --> 01:18:42,520
en sterk følelse av seg selv,
614
01:18:45,920 --> 01:18:47,720
en utrolig selvtillit,
615
01:18:49,280 --> 01:18:51,040
men viktigst av alt,
616
01:18:51,600 --> 01:18:52,720
en mildhet.
617
01:18:53,920 --> 01:18:55,400
Og jeg tror det er det
618
01:18:55,480 --> 01:18:59,160
tusenvis av timer i naturen
kan lære et barn.
619
01:19:08,040 --> 01:19:10,080
Noen måneder etter at hun døde
620
01:19:10,360 --> 01:19:15,080
fant han en bitteliten blekksprut.
621
01:19:20,520 --> 01:19:23,160
Det er svært uvanlig å se et så lite dyr.
622
01:19:27,640 --> 01:19:31,880
De får opptil en halv million barn.
En håndfull overlever.
623
01:19:32,560 --> 01:19:36,800
Så det er en tøff vei de må gå.
624
01:19:36,880 --> 01:19:39,440
Det er strategien deres.
Lev kjapt, dø ung.
625
01:19:45,480 --> 01:19:48,880
Vi forestilte oss
at det var et av hennes barn.
626
01:19:50,120 --> 01:19:52,560
Det var riktig størrelse, rett tidspunkt.
627
01:19:56,920 --> 01:20:00,120
Og jeg var så glad.
Det var som: "Der er hun."
628
01:20:25,240 --> 01:20:27,040
Hun fikk meg til å innse…
629
01:20:27,880 --> 01:20:30,480
…hvor verdifull vill natur er.
630
01:20:40,320 --> 01:20:42,000
Man dykker ned i vannet…
631
01:20:44,520 --> 01:20:46,760
…og det er utrolig befriende.
632
01:20:46,840 --> 01:20:47,800
Alle…
633
01:20:48,320 --> 01:20:52,360
…problemer og bekymringer
og dramaer i livet forsvinner bare.
634
01:21:02,680 --> 01:21:06,120
Du begynner å bry deg om dyrene.
635
01:21:06,200 --> 01:21:08,440
Selv de aller minste dyrene.
636
01:21:13,400 --> 01:21:17,040
Du innser at hvert enkelt av dem
er veldig viktig.
637
01:21:21,800 --> 01:21:25,280
Å føle hvor sårbare
disse ville dyrenes liv er.
638
01:21:26,840 --> 01:21:30,240
Og hvor sårbare alle livene våre
på denne planeten er.
639
01:21:36,640 --> 01:21:42,080
Forholdet mitt til skogen i sjøen
og skapningene der blir dypere…
640
01:21:44,880 --> 01:21:47,320
…for hver uke, måned og år.
641
01:21:52,400 --> 01:21:56,080
Du er i kontakt med dette ville stedet,
og det snakker til deg.
642
01:21:57,600 --> 01:21:59,000
Språket er synlig.
643
01:22:14,040 --> 01:22:16,360
Jeg forelsket meg i henne,
644
01:22:16,440 --> 01:22:20,720
men også i den fantastiske naturen
hun representerte,
645
01:22:20,800 --> 01:22:22,880
og hvordan det endret meg.
646
01:22:37,840 --> 01:22:40,680
Det hun lærte meg, var å føle…
647
01:22:41,320 --> 01:22:44,520
…at jeg var en del av dette stedet,
ikke en besøkende.
648
01:22:45,320 --> 01:22:46,880
Det er en enorm forskjell.
649
01:23:01,200 --> 01:23:05,240
CRAIG DYKKER FORTSATT HVER DAG,
MEN HAN SVØMMER IKKE LENGER ALENE.
650
01:23:05,320 --> 01:23:07,800
HAN VAR MED
Å GRUNNLEGGE SEA CHANGE PROJECT
651
01:23:07,880 --> 01:23:12,600
ET VOKSENDE SAMFUNN DEDIKERT TIL
LIVSLANG BEVARING AV TARESKOGEN.
652
01:24:48,920 --> 01:24:52,080
Tekst: Susanne Katrine Høyersten