1
00:01:06,070 --> 00:01:08,090
Vi redder Alba.

2
00:01:12,100 --> 00:01:14,170
Det vet gudene.

3
00:01:21,160 --> 00:01:23,170
Alle leter etter ham.

4
00:01:31,240 --> 00:01:36,080
Jeg ønsker at jorden åpnet seg
og kroppen min sank dit de døde er.

5
00:01:39,140 --> 00:01:43,080
Jeg ønsker at jorden åpnet seg
og kroppen min sank dit de døde er-

6
00:01:43,120 --> 00:01:46,150
-så jeg slipper å kunngjøre
denne grusomheten.

7
00:01:46,190 --> 00:01:51,190
Han har blitt drept.
Broren hans, Yemos, drepte ham.

8
00:01:52,190 --> 00:01:56,240
Han ble blendet av en grufull gud.
Han ønsket kongeriket.

9
00:01:57,030 --> 00:02:01,180
Han ble blendet av en grufull gud.
Han ønsket kongeriket!

10
00:02:01,220 --> 00:02:08,070
Jeg så ham stikke dolken sin
i ryggen til Enitos!

11
00:02:09,070 --> 00:02:11,080
Dette er umulig.

12
00:02:11,120 --> 00:02:13,220
Jeg var for langt unna og ubevæpnet.

13
00:02:14,010 --> 00:02:20,040
Jeg kunne ikke redde ham.
Jeg sverger overfor alle gudene-

14
00:02:20,080 --> 00:02:23,100
-at hjertet mitt ikke vil hvile-

15
00:02:23,140 --> 00:02:27,170
-før jorden har drukket
blodet til Yemos!

16
00:02:27,210 --> 00:02:33,200
-Hvem vil bli konge av Alba nå?
-Si hvem kongen vår blir, Amulius!

17
00:02:33,240 --> 00:02:38,150
Alba må ha en konge!
Ifølge loven er du kongen!

18
00:02:38,190 --> 00:02:42,080
Du er den eneste
som kan lede ligaen vår!

19
00:02:42,120 --> 00:02:46,230
Lenge leve Amulius!

20
00:02:47,020 --> 00:02:52,230
Gi dem det de ønsker.
Du blir en storartet konge.

21
00:02:55,030 --> 00:02:57,180
Lenge leve Amulius, sønn av Proca!

22
00:03:25,200 --> 00:03:30,020
Død over Yemos!

23
00:03:38,200 --> 00:03:41,190
Død over Yemos!

24
00:03:41,230 --> 00:03:44,020
Død over Yemos!

25
00:06:03,220 --> 00:06:09,100
Ilia, kongen av Alba
vil snakke med deg.

26
00:06:48,100 --> 00:06:50,180
Gjenkjenner du meg, Ilia?

27
00:06:55,170 --> 00:06:57,060
Far.

28
00:07:00,090 --> 00:07:02,120
Ansiktet ditt er forandret.

29
00:07:07,190 --> 00:07:09,130
Ikke skjelv.

30
00:07:12,180 --> 00:07:14,180
Ikke skjelv.

31
00:07:17,110 --> 00:07:21,060
Be gudinnen om beskyttelse for meg
og lykke for Alba.

32
00:07:22,190 --> 00:07:28,120
Jeg forstår ikke.
Bare kongen får komme inn hit.

33
00:07:28,160 --> 00:07:31,160
Jeg er kongen din.

34
00:07:36,160 --> 00:07:38,090
Du?

35
00:07:39,160 --> 00:07:41,060
Og tvillingene?

36
00:07:42,100 --> 00:07:46,030
Én er i live,
men han har det verst av de to.

37
00:07:46,070 --> 00:07:49,060
Han drepte broren sin foran meg.

38
00:07:51,160 --> 00:07:53,140
Hvilken av de to er i live?

39
00:07:54,230 --> 00:07:57,030
Yemos er i live.

40
00:08:08,020 --> 00:08:12,040
Hvorfor gråter du, Ilia? Hvorfor?

41
00:08:12,080 --> 00:08:14,080
Far...

42
00:08:17,070 --> 00:08:20,190
Jeg gråter gledestårer for deg.

43
00:08:55,090 --> 00:08:56,230
Er du sulten, Wiros?

44
00:08:57,020 --> 00:08:59,160
Ja. Jeg ber deg...

45
00:09:03,000 --> 00:09:04,160
Brek.

46
00:09:07,080 --> 00:09:10,150
-Jeg forstår ikke.
-Brek!

47
00:09:12,230 --> 00:09:14,200
Som en sau.

48
00:09:28,130 --> 00:09:30,130
Vær så snill...

49
00:09:35,060 --> 00:09:37,160
Du ble født til å være slave.

50
00:09:39,090 --> 00:09:42,220
Sånne som deg bør behandles som dyr.

51
00:09:52,140 --> 00:09:58,010
Jeg fant ham ved elven.
Han puster fortsatt. Dette er mitt.

52
00:09:59,140 --> 00:10:02,060
Og hva skal jeg gjøre med ham?

53
00:10:02,100 --> 00:10:04,130
Jeg kan beholde ham som slave.

54
00:10:05,240 --> 00:10:09,080
Bra gjort, Taurus.
Han fant seg en slave.

55
00:10:13,210 --> 00:10:15,210
Er du sikker på at han lever?

56
00:10:28,220 --> 00:10:32,140
Hold ham i ro!

57
00:10:34,220 --> 00:10:39,020
Han er opprørsk.
Han liker ikke å bli holdt nede.

58
00:10:39,060 --> 00:10:42,180
Gi ham til meg, så skal jeg lære ham.

59
00:10:44,070 --> 00:10:46,170
Rolig nå.

60
00:10:51,120 --> 00:10:55,070
Sånn får man
slaver til å røre på seg.

61
00:10:55,110 --> 00:10:58,050
Din rakker.

62
00:10:58,090 --> 00:11:00,070
Hold ham.

63
00:11:03,160 --> 00:11:05,050
Hvor er du fra?

64
00:11:05,090 --> 00:11:08,210
Han er ingen tjener.
Han er verdifull.

65
00:11:09,000 --> 00:11:10,200
Snakker du språket vårt?

66
00:11:11,240 --> 00:11:14,100
Slikk.

67
00:11:14,140 --> 00:11:16,050
Slikk.

68
00:11:16,090 --> 00:11:18,160
Det er mitt.

69
00:11:18,200 --> 00:11:22,200
Forsiktig, for jeg skal
skjære over halsen din.

70
00:11:48,190 --> 00:11:50,150
Har du noe å spise?

71
00:11:53,030 --> 00:11:54,230
Har du noe å spise?

72
00:11:55,020 --> 00:11:59,050
Vi er luperci. Vi kommer fra Elea.

73
00:12:04,110 --> 00:12:10,190
Du var heldig som møtte Taurus.
Han er den dummeste av dem.

74
00:12:16,000 --> 00:12:18,020
Hører du dem?

75
00:12:18,060 --> 00:12:22,200
De river hjertet
ut av oss dødelige og spiser det.

76
00:12:23,200 --> 00:12:28,020
Du var alene i skogen.
Møtte du åndene?

77
00:12:34,180 --> 00:12:39,220
Hvorfor svarer du ikke?
Hva har jeg gjort deg?

78
00:12:42,030 --> 00:12:45,100
Det dere gjør, gjorde jeg som barn.

79
00:12:47,090 --> 00:12:49,220
Jeg var i skogen med broren min.

80
00:12:51,120 --> 00:12:54,130
Far forlot oss i en hel måned.

81
00:12:57,070 --> 00:13:00,000
Rumina kan fornemme frykt.

82
00:13:02,050 --> 00:13:04,120
Og du stinker av frykt.

83
00:13:06,160 --> 00:13:12,220
Tror du at du er bedre enn meg?
Du har ingenting. Du har ingen.

84
00:13:14,100 --> 00:13:18,050
Du er bare en slave. Vi er like.

85
00:13:19,050 --> 00:13:21,110
Jeg er fri.

86
00:13:23,200 --> 00:13:26,000
Du er i et bur.

87
00:13:29,020 --> 00:13:31,100
Vi er ikke like.

88
00:13:53,040 --> 00:13:55,100
Datteren vår skalv.

89
00:13:57,150 --> 00:13:59,170
Som om hun var redd for meg.

90
00:14:02,190 --> 00:14:04,230
Hun er ikke redd for deg.

91
00:14:06,130 --> 00:14:09,020
Hun er redd for alt utenfor tempelet.

92
00:14:17,240 --> 00:14:22,160
-Du er utkjørt.
-Jeg har ikke sovet på flere dager.

93
00:14:28,040 --> 00:14:30,030
Makten din er trygg.

94
00:14:30,070 --> 00:14:32,160
Yemos er i live.

95
00:14:33,160 --> 00:14:38,000
Og så lenge han lever, er makten min
som et hus bygget på leire.

96
00:14:44,200 --> 00:14:47,150
Han kan ikke flykte for alltid.

97
00:14:48,160 --> 00:14:52,190
Ingen vil tilby asyl
til en brodermorder.

98
00:16:09,190 --> 00:16:11,020
Ertas.

99
00:16:12,020 --> 00:16:15,240
-Drikk.
-Ikke nå.

100
00:16:19,180 --> 00:16:23,150
Kongen av Gabii har
en okse på tungen.

101
00:16:23,190 --> 00:16:26,140
Ertas led
den største smerten etter min.

102
00:16:26,180 --> 00:16:29,000
Han og Numitor sto hverandre nær.

103
00:16:29,040 --> 00:16:33,000
I Veii reddet broren min ham
fra etruskernes sverd.

104
00:16:33,040 --> 00:16:35,180
Hvorfor snakker du om Veii nå?

105
00:16:35,220 --> 00:16:42,000
Din bror er i eksil, Enitos er død,
og du skammer deg ikke over å drikke.

106
00:16:48,120 --> 00:16:51,100
Jeg har alltid beundret deg
for motet ditt.

107
00:16:56,100 --> 00:16:59,130
Men vær forsiktig med hva du sier.

108
00:16:59,170 --> 00:17:02,100
Får jeg ikke lenger snakke fritt?

109
00:17:05,030 --> 00:17:10,110
Ingen hindrer deg. Vi lytter til deg.

110
00:17:11,110 --> 00:17:17,090
Dere kjente ikke tvillingene.
Enitos og Yemos elsket hverandre.

111
00:17:17,130 --> 00:17:20,230
Yemos kan ikke ha drept Enitos.

112
00:17:23,140 --> 00:17:28,170
Jeg hadde heller ikke trodd det,
om jeg ikke så det selv.

113
00:17:28,210 --> 00:17:31,140
Men jeg så det ikke.

114
00:17:32,140 --> 00:17:34,170
Du er redd for å miste privilegier.

115
00:17:34,210 --> 00:17:37,170
Du var Numitors venn.
Det er derfor du snakker ut.

116
00:17:37,210 --> 00:17:42,220
Mitt folk er hengivne mot Alba.
Vi fikk aldri ufortjente privilegier.

117
00:17:43,010 --> 00:17:48,030
Så hva er det du ønsker,
lille konge av Gabii?

118
00:17:50,180 --> 00:17:52,080
Sannheten.

119
00:17:53,150 --> 00:17:55,070
Sannheten...

120
00:18:00,070 --> 00:18:06,110
Sannheten er noe bare jeg vet.
Og du må bare tro meg.

121
00:18:08,100 --> 00:18:10,150
Den nye kongen får
mange utfordringer.

122
00:18:10,190 --> 00:18:17,100
Det er bare riktig
at ditt Gabii får ny jord å dyrke.

123
00:18:17,140 --> 00:18:20,100
Hva vil du fortelle guttenes mor?

124
00:18:23,100 --> 00:18:28,040
Guttenes mor er heldig.

125
00:18:30,120 --> 00:18:34,110
I sitt eksil får hun aldri vite
hva sønnen hennes gjorde.

126
00:18:56,190 --> 00:18:58,160
Reis deg, slave.

127
00:19:02,200 --> 00:19:05,190
Der jeg går, blir du med.

128
00:19:45,190 --> 00:19:48,060
Vi kommer til å gå tilbake tomhendte.

129
00:19:48,100 --> 00:19:51,220
Ikke tenk på det. Vi må ta noe,
selv om det er en mus.

130
00:19:52,010 --> 00:19:55,060
Cnaeus vil slå oss ned
om vi går tomhendte tilbake.

131
00:19:56,140 --> 00:20:01,060
Vi må vise at han kan stole på oss,
så han behandler oss som likemenn.

132
00:20:10,010 --> 00:20:11,150
Gå.

133
00:20:14,040 --> 00:20:16,150
Ikke tving meg til å dra deg.

134
00:20:17,170 --> 00:20:19,200
Slutt å se sånn på meg!

135
00:20:19,240 --> 00:20:23,030
Fjerner du tauet
om jeg fanger villsvinet?

136
00:20:23,070 --> 00:20:28,240
Snakker du igjen,
blir du mat for ulvekvinnen.

137
00:20:29,030 --> 00:20:32,000
Om dere vil fange det,
slå i bakken med kjeppene.

138
00:20:32,040 --> 00:20:34,120
-Hold kjeft, slave!
-Hør på meg.

139
00:20:34,160 --> 00:20:36,230
Jeg vil bare hjelpe.

140
00:20:37,020 --> 00:20:40,200
Stol på meg, det vil ikke løpe vekk.

141
00:20:41,230 --> 00:20:45,060
Du vil gi Cnaeus et villsvin
og få hele æren.

142
00:22:19,190 --> 00:22:21,230
Dette er mitt, husk det.

143
00:22:27,160 --> 00:22:29,150
Moder Vesta...

144
00:22:30,150 --> 00:22:35,210
...trefoldige gudinne,
fruktbare moder...

145
00:22:38,160 --> 00:22:44,110
...du har alltid vært, er...

146
00:22:48,230 --> 00:22:51,090
Hva er du, moder?

147
00:22:51,130 --> 00:22:55,100
Jeg har tjent deg i ti år.

148
00:22:57,100 --> 00:23:01,070
Hver natt har jeg tent
ilden din på nytt.

149
00:23:02,210 --> 00:23:05,130
Hvilken feil gjorde jeg?

150
00:23:06,130 --> 00:23:09,000
Er Enitos død på grunn av min feil?

151
00:23:17,200 --> 00:23:20,100
Nei, det var ingen feil.

152
00:23:21,230 --> 00:23:25,160
Jeg passet ilden forgjeves.

153
00:23:27,180 --> 00:23:31,010
Du bryr deg ikke om tjenerne dine.

154
00:23:36,020 --> 00:23:39,040
Så jeg skal ikke ta vare på deg mer.

155
00:24:35,070 --> 00:24:37,210
Jeg hører at du er en god jeger.

156
00:24:42,100 --> 00:24:44,090
Bedre enn eieren din.

157
00:24:49,240 --> 00:24:52,110
Hvorfor gjemmer du deg i skogen?

158
00:24:55,000 --> 00:24:56,220
Har du rømt fra noe?

159
00:24:59,040 --> 00:25:01,170
Har du drept noen?

160
00:25:04,010 --> 00:25:06,160
Jeg har ikke drept noen.

161
00:25:08,210 --> 00:25:10,110
Vær så god...

162
00:25:12,140 --> 00:25:15,000
...velg det beste stykket.

163
00:25:30,050 --> 00:25:32,030
Det er sant.

164
00:25:33,140 --> 00:25:37,010
Han jaktet sammen med oss,
men gjorde bare sin del.

165
00:25:39,030 --> 00:25:46,000
Aburius og Pacuvius sier noe annet.
Det var du som ikke gjorde noe.

166
00:25:46,040 --> 00:25:48,040
Det er ikke sant.

167
00:25:49,050 --> 00:25:54,010
Det er ikke sant!
Fortell ham sannheten, slave.

168
00:25:55,190 --> 00:26:00,010
Det var Taurus som fanget villsvinet.
Jeg fulgte bare hans ordre.

169
00:26:00,050 --> 00:26:05,240
Du lyver for å forsvare eieren din.
Det gjør ære på deg.

170
00:26:07,180 --> 00:26:11,010
Kom, jeg vil at du skal sitte
ved siden av meg.

171
00:26:13,050 --> 00:26:18,000
Bra gjort, Taurus.
Du hadde en slave i én dag.

172
00:26:20,160 --> 00:26:26,010
Taurus sier at slaven tilhører ham.

173
00:26:28,240 --> 00:26:31,210
Men jeg sier
at han ikke er en slave lenger.

174
00:26:32,000 --> 00:26:36,070
Nå adlyder han bare meg.

175
00:26:40,050 --> 00:26:44,010
Ta, spis.

176
00:26:45,100 --> 00:26:49,040
-Mars er med oss!
-Mars er med oss.

177
00:26:56,180 --> 00:26:58,030
Spis.

178
00:27:05,050 --> 00:27:11,160
Det er nok kjøtt.
Du kan gi mat til ham også.

179
00:27:26,220 --> 00:27:29,200
Ta ham hit. Straffen hans er over.

180
00:27:31,080 --> 00:27:34,100
I dag skal vi alle spise.

181
00:27:39,060 --> 00:27:40,200
Ut.

182
00:27:48,030 --> 00:27:52,010
Du må takke ham,
om du vil spise.

183
00:27:53,190 --> 00:27:56,210
Takk. Jeg får spise på grunn av deg.

184
00:27:57,000 --> 00:27:59,240
-Høyere!
-Takk!

185
00:28:00,030 --> 00:28:02,090
-Jeg står i din gjeld.
-Det er nok.

186
00:28:05,180 --> 00:28:08,000
Jeg sier om det er nok.

187
00:28:11,060 --> 00:28:13,140
Er du sulten?

188
00:28:13,180 --> 00:28:16,130
-Ja.
-Spis.

189
00:28:38,120 --> 00:28:42,190
Man må ikke
behandle dem for dårlig...

190
00:28:46,210 --> 00:28:51,060
...ellers vil de tro
at de ikke har noe igjen å tape.

191
00:28:58,140 --> 00:29:01,110
Her, ta dette.

192
00:29:06,010 --> 00:29:07,170
Kan jeg spise det?

193
00:29:07,210 --> 00:29:10,010
Ikke la dem se deg.

194
00:29:43,040 --> 00:29:48,030
Ikke rør meg. Jeg er uren.

195
00:29:48,070 --> 00:29:55,020
-Er det sant det de sier?
-Ikke spør om noe du ikke vil vite.

196
00:29:56,060 --> 00:29:58,180
Jeg vil høre deg si det.

197
00:30:01,160 --> 00:30:05,020
Jeg slukket den hellige ilden.

198
00:30:09,170 --> 00:30:15,010
Ikke av skjødesløshet, tretthet...
Du valgte å gjøre det?

199
00:30:16,010 --> 00:30:17,200
Hvorfor?

200
00:30:19,020 --> 00:30:25,150
Helt siden Enitos døde
har livet mitt blitt hatefullt.

201
00:30:31,050 --> 00:30:33,140
Hva snakker du om, datter?

202
00:30:35,080 --> 00:30:40,160
Jeg var seks år da Numitor valgte meg
til guddommelig tjeneste.

203
00:30:40,200 --> 00:30:45,210
Enitos var åtte. Han sa til meg:

204
00:30:46,000 --> 00:30:50,080
"Når du passer ilden,"-

205
00:30:50,120 --> 00:30:53,190
-"skal jeg tenke på deg hver natt."

206
00:30:53,230 --> 00:30:59,000
"Og når du ser på månen,
vit at jeg også ser på den."

207
00:31:00,000 --> 00:31:06,010
Jeg var ikke alene. Vesta elsket meg,
og Enitos ventet på meg.

208
00:31:07,010 --> 00:31:10,120
Du skjendet ilden
for et barndomsminne...

209
00:31:10,160 --> 00:31:12,240
Nei, far.

210
00:31:14,190 --> 00:31:17,000
Enitos er min kjærlighet
som en kvinne.

211
00:31:18,150 --> 00:31:24,000
Jeg traff ham i skjul.
Hver måned rørte jeg hånden hans.

212
00:31:25,000 --> 00:31:29,030
Jeg tryglet gudinnen
om å beskytte ham.

213
00:31:29,070 --> 00:31:31,160
Hold kjeft...

214
00:31:31,200 --> 00:31:33,200
Hold kjeft.

215
00:31:36,150 --> 00:31:39,040
Min elskede datter...

216
00:31:42,050 --> 00:31:44,090
...du har ødelagt alt.

217
00:31:45,240 --> 00:31:51,000
Far, la meg få se
Enitos en siste gang.

218
00:31:52,080 --> 00:31:55,230
Før jorden lukker seg
over hodet mitt.

219
00:32:00,050 --> 00:32:02,080
Du kan ikke røre meg.

220
00:32:03,170 --> 00:32:06,060
Du vil bli levende begravd.

221
00:32:07,030 --> 00:32:11,110
-Det er det du har oppnådd.
-Far...

222
00:32:47,060 --> 00:32:52,090
Datteren min vil dø,
og jeg må drepe henne.

223
00:32:53,090 --> 00:32:58,040
Du kan ikke redde henne.
Det er ikke din feil.

224
00:32:58,080 --> 00:33:02,220
Om ikke Enitos var død,
hadde Ilia vært trygg.

225
00:33:08,060 --> 00:33:11,150
Jeg har alltid visst om
Ilia og Enitos' kjærlighet.

226
00:33:20,030 --> 00:33:21,170
Hvorfor...?

227
00:33:22,170 --> 00:33:25,030
Hvorfor fortalte du meg det ikke?

228
00:33:27,000 --> 00:33:28,160
Hvorfor?!

229
00:33:34,240 --> 00:33:37,220
Fordi Enitos måtte dø.

230
00:33:49,060 --> 00:33:53,110
Smerte vil ikke beseire deg.
Ilia avgjorde sin egen skjebne.

231
00:33:54,110 --> 00:34:00,120
Vi har ingen makt over dette.
Ilia er fordømt.

232
00:34:45,040 --> 00:34:49,210
Ikke be meg om bevis, min sønn.
Jeg vet hvordan en løgner høres ut.

233
00:34:50,210 --> 00:34:56,010
Jeg ber ikke om bevis, men en tale
som kan overbevise de andre kongene.

234
00:34:56,050 --> 00:34:59,060
Man kan ikke overbevise
dem som ikke ønsker det.

235
00:34:59,100 --> 00:35:03,030
Spurius, Mezentius, Capys...

236
00:35:03,070 --> 00:35:06,150
Alle kongene i ligaen
står på Amulius' side.

237
00:35:07,230 --> 00:35:11,180
Om det er sant, så står vi alene.

238
00:35:11,220 --> 00:35:16,120
Redd Numitor, koste hva det
koste vil, og før ham til Gabii.

239
00:35:16,160 --> 00:35:20,080
Når vi møtes igjen,
bestemmer vi hva vi skal gjøre.

240
00:36:15,110 --> 00:36:18,100
Du har ikke mye tid.
Gjør det du må gjøre.

241
00:36:49,070 --> 00:36:51,190
Jeg er her, Enitos.

242
00:36:59,050 --> 00:37:02,050
Vi vil endelig være sammen i døden.

243
00:38:21,050 --> 00:38:23,020
Er det vondt?

244
00:38:24,050 --> 00:38:25,170
Nei.

245
00:38:34,170 --> 00:38:37,000
Hva er det?

246
00:38:37,040 --> 00:38:39,190
Ingenting. Jeg ser
at du ikke liker å snakke.

247
00:38:41,220 --> 00:38:44,120
Men det gjør du.

248
00:38:44,160 --> 00:38:47,050
Jeg er ikke flink til noe annet.

249
00:38:48,230 --> 00:38:52,080
Men du snakker også mye om natten.

250
00:38:52,120 --> 00:38:57,080
Du er sint og gråter.
Du sa "bror" mange ganger.

251
00:39:00,070 --> 00:39:04,220
Du var sulten, og jeg ga deg mat.
Hva mer vil du ha fra meg?

252
00:39:05,010 --> 00:39:10,200
Jeg kan ikke gjøre mye for deg,
men jeg kan lytte.

253
00:39:13,030 --> 00:39:16,150
Er det broren du var i skogen med?

254
00:39:29,170 --> 00:39:32,070
Han er død nå.

255
00:39:34,040 --> 00:39:37,050
Og med ham mistet jeg alt jeg hadde.

256
00:39:39,200 --> 00:39:42,180
Og nå håper jeg at han tar
meg med seg til dødsriket.

257
00:39:45,190 --> 00:39:49,010
Da jeg var sulten, ga du meg mat.

258
00:39:51,030 --> 00:39:53,140
Sånne som deg er ikke ment å dø.

259
00:39:57,010 --> 00:40:00,010
Det er derfor du ikke frykter åndene.

260
00:40:01,050 --> 00:40:04,000
Fordi døden ikke skremmer deg.

261
00:41:05,000 --> 00:41:07,050
Jeg vil ikke dø, far.

262
00:41:15,050 --> 00:41:18,070
Jeg skal be for deg til alle gudene.

263
00:41:18,110 --> 00:41:21,150
De vil velsigne deg med skjønn søvn.

264
00:41:25,030 --> 00:41:28,160
Den blir ikke skjønn, det vet du.

265
00:41:32,060 --> 00:41:36,230
Det blir sult, tørste...

266
00:41:37,020 --> 00:41:39,240
...og mørke.

267
00:42:47,220 --> 00:42:50,190
Vi har opplevd grusomme dager...

268
00:42:54,000 --> 00:42:58,130
...med tap og mørke.

269
00:43:00,220 --> 00:43:04,050
Himmelen åpnet portene sine.

270
00:43:05,050 --> 00:43:08,130
Og stormens villskap feide oss vekk.

271
00:43:11,070 --> 00:43:16,060
Men nå ser jeg på dere...

272
00:43:19,050 --> 00:43:25,080
Jeg ser i deres harde og dype øyne...

273
00:43:25,120 --> 00:43:28,020
...at dere sto imot!

274
00:43:29,020 --> 00:43:31,210
Dere er her fortsatt!

275
00:43:33,210 --> 00:43:37,020
Grip spydene deres igjen!

276
00:43:40,010 --> 00:43:46,080
Hev stemmene deres i kamprop igjen!

277
00:43:46,120 --> 00:43:49,120
Alba! Alba!

278
00:44:08,150 --> 00:44:12,200
Alba! Alba!

279
00:44:21,170 --> 00:44:26,130
Husk dette kampropet når dere er
tilbake i deres egne land.

280
00:44:26,170 --> 00:44:29,080
Vi overlever bare om vi står sammen.

281
00:44:29,120 --> 00:44:33,130
Silvia, gjenkjenner du meg?

282
00:44:36,030 --> 00:44:38,140
Jeg er Lausus, Ertas' sønn.

283
00:44:42,020 --> 00:44:47,060
Og hvis vi sprer oss,
vil vi svinne hen.

284
00:44:49,170 --> 00:44:51,240
Dra nå.

285
00:44:52,240 --> 00:44:59,040
Alle sørger over sine døde
i ensomhet.

286
00:46:03,010 --> 00:46:05,170
Lysende Mars...

287
00:46:10,220 --> 00:46:13,120
...rust meg til kamp.

288
00:46:19,210 --> 00:46:22,100
La meg leve...

289
00:46:29,060 --> 00:46:31,200
...så jeg kan drepe Yemos.

290
00:46:34,190 --> 00:46:37,190
Tekst: Kay Morten Magelie
www.sdimedia.com