1 00:01:13,130 --> 00:01:15,040 Jeg vil ha dem levende! 2 00:01:25,240 --> 00:01:27,070 Hunnulven! 3 00:03:22,060 --> 00:03:25,060 "Bare Ajax, sønn av Telamon, holdt seg unna,"- 4 00:03:25,100 --> 00:03:27,160 -"fortsatt bitter over seieren jeg vant"- 5 00:03:27,200 --> 00:03:34,000 -"da det sto om Akilles' våpen mellom oss." 6 00:03:34,040 --> 00:03:39,080 "Hans ærede mor hadde satt dem som belønning." 7 00:03:39,120 --> 00:03:44,220 Ajax var sint for at grekerne ga våpnene til Odyssevs og ikke ham. 8 00:03:45,010 --> 00:03:50,030 -Men Odyssevs var taprest av dem. -Ajax var også veldig tapper. 9 00:03:50,070 --> 00:03:56,030 Han og Odyssevs hadde sammen modig forsvart Akilles' lik. 10 00:03:56,070 --> 00:04:02,110 Bare de to våget å tre frem. Men Agamemnon valgte Odyssevs. 11 00:04:02,150 --> 00:04:03,240 -Jeg sa jo det. -Stille. 12 00:04:04,030 --> 00:04:10,000 Ajax var tapper. Alene hadde han beseiret trojanske krigere. 13 00:04:11,000 --> 00:04:17,140 Men Odyssevs, med bare én idé, vant krigen. 14 00:04:32,040 --> 00:04:36,040 -Får jeg gjøre det? -Vet du hvordan det gjøres? 15 00:04:39,140 --> 00:04:40,220 Forsiktig. 16 00:04:47,090 --> 00:04:49,060 Aldri gjør det når du er alene. 17 00:05:56,210 --> 00:06:00,100 Gjem kongen. Ingen må finne ham. 18 00:06:05,010 --> 00:06:10,170 Ingen våpen. Vær rolig, så vil det ikke skje noe. 19 00:06:25,060 --> 00:06:27,060 Velkommen, fremmede. 20 00:06:30,120 --> 00:06:31,240 Hva vil dere? 21 00:06:35,210 --> 00:06:37,040 Vi er sultne. 22 00:07:07,030 --> 00:07:11,080 -Hvor er vi? -I Elea. 23 00:07:21,000 --> 00:07:22,240 Er hun død? 24 00:07:25,230 --> 00:07:27,060 Hun puster. 25 00:07:28,070 --> 00:07:31,130 Men hun har ikke våknet siden vi kom hit. 26 00:08:25,210 --> 00:08:27,040 Åpne. 27 00:08:31,040 --> 00:08:33,160 De har ikke sagt noe siden i går. 28 00:08:34,160 --> 00:08:39,030 Hent litt vann. Jeg vil ikke at de skal dø. 29 00:08:59,040 --> 00:09:01,200 Har dere tenkt etter? 30 00:09:01,240 --> 00:09:07,130 -Skal dere adlyde kongen deres? -Jeg adlyder hvem som helst. 31 00:09:08,170 --> 00:09:14,160 Men jeg vet ikke. Ingen av oss vet. 32 00:09:16,050 --> 00:09:21,140 Dere må dø for å bevise det. Er dere villige til å dø? 33 00:09:24,150 --> 00:09:28,070 Er dere villige til å dø for å redde en hedning? 34 00:09:30,230 --> 00:09:35,240 Selv ikke et beist ville vende sitt raseri mot sin mors sønn. 35 00:09:36,030 --> 00:09:38,000 Men dette er Yemos. 36 00:09:38,040 --> 00:09:41,190 Det er mannen Numitor vil levere til Alba. 37 00:09:48,230 --> 00:09:50,170 Hvem av dere er tørste? 38 00:09:55,080 --> 00:09:58,000 Jeg gir dere så mye vann som dere vil ha. 39 00:09:58,040 --> 00:10:00,220 Dere må bare fortelle meg sannheten. 40 00:10:33,090 --> 00:10:35,170 Den som drakk først, er svakest. 41 00:10:37,150 --> 00:10:39,100 Ta ham. 42 00:10:48,240 --> 00:10:55,140 Hun har lidd siden du dro til Gabii. Hun vil bare ligge i mørket. 43 00:11:06,170 --> 00:11:08,220 La oss være alene. 44 00:11:13,090 --> 00:11:16,240 Jeg er her, Gala. Som du ba om. 45 00:11:19,100 --> 00:11:21,150 Tilgi meg. 46 00:11:22,240 --> 00:11:27,020 -Jeg tvang deg til å komme tilbake. -Du tvang meg ikke. 47 00:11:27,060 --> 00:11:29,130 Der du er, der er jeg. 48 00:11:32,200 --> 00:11:36,000 Da de sa at du hadde dratt av gårde med henne... 49 00:11:37,230 --> 00:11:40,190 Med datteren vår... 50 00:11:42,240 --> 00:11:48,080 Da trengte fæle tanker seg inn i hjertet mitt. 51 00:11:50,000 --> 00:11:51,150 Med tankene, smerten... 52 00:11:53,070 --> 00:12:00,060 Tusen kniver trenger seg inn i hodet mitt. Og jeg er redd. 53 00:12:06,050 --> 00:12:08,100 Det er ingenting å være redd for. 54 00:12:10,230 --> 00:12:14,110 Jeg er her, og jeg er ikke i fare. 55 00:12:16,230 --> 00:12:21,050 Ja, jeg ser det nå. 56 00:12:23,080 --> 00:12:27,000 Lov meg at du ikke går tilbake til henne. 57 00:12:31,050 --> 00:12:32,130 Amulius... 58 00:12:34,060 --> 00:12:36,030 Jeg må bli bedre. 59 00:12:38,130 --> 00:12:43,170 Gi meg din styrke, og jeg lover at jeg klarer meg. 60 00:12:46,000 --> 00:12:49,040 Jeg skal igjen bli din dronning. 61 00:12:51,100 --> 00:12:56,150 Du må sove. Søvn kurerer alle plager. 62 00:12:59,230 --> 00:13:02,090 Lov meg at du blir her. 63 00:13:04,110 --> 00:13:06,020 Jeg lover. 64 00:13:30,060 --> 00:13:33,010 Det har gått mer enn to dager. 65 00:13:33,050 --> 00:13:38,140 Hva skal vi gjøre? Vi kan ikke svikte dem sånn. 66 00:13:40,060 --> 00:13:45,120 -Vi må gå tilbake. -Tror du at de fortsatt lever? 67 00:13:45,160 --> 00:13:48,140 De var med hunnulven. De kan ikke være døde. 68 00:13:49,200 --> 00:13:53,180 Det er andre fristeder i skogen. Skogen har alltid beskyttet oss. 69 00:13:53,220 --> 00:13:56,190 Du vet ikke hva du snakker om, Tarinkri. 70 00:13:56,230 --> 00:13:59,160 Wiros og jeg så soldatene. 71 00:14:02,230 --> 00:14:07,110 Så hva vil du gjøre, da? Bli her og vente på hva? 72 00:14:28,050 --> 00:14:31,180 Nå har du forstått det. 73 00:14:33,170 --> 00:14:39,070 De trenger en veiviser, og gudinnen utnevnte deg. 74 00:14:41,070 --> 00:14:44,030 Derfor ba hun meg studere deg. 75 00:14:45,130 --> 00:14:50,130 Jeg... Jeg vet ikke hva som er det rette å gjøre. 76 00:14:52,030 --> 00:14:54,150 Hun vil si hva som er rett. 77 00:14:56,000 --> 00:15:00,020 Hvis du lytter, snakker hun til deg. 78 00:15:06,030 --> 00:15:09,150 Vi må ta av provianten vår og slakte et lam. 79 00:15:09,190 --> 00:15:15,000 -Da kan vi mette dem i noen dager. -Hvor lenge tror dere at de blir? 80 00:15:15,040 --> 00:15:17,010 Det sa de ikke. 81 00:15:21,180 --> 00:15:24,050 Så lenge jeg ikke hører noe fra far... 82 00:15:25,130 --> 00:15:29,000 ...kan jeg ikke returnere til Gabii. 83 00:15:29,040 --> 00:15:30,200 Manos... 84 00:15:33,210 --> 00:15:36,160 Dra til Gabii i morgen. 85 00:15:38,000 --> 00:15:42,090 -Se hva som skjer der. -Ja, far. 86 00:15:56,110 --> 00:15:58,160 Ikke sørg over henne. 87 00:15:59,190 --> 00:16:02,090 Vi kommer alle til å dø. 88 00:16:04,080 --> 00:16:10,100 Sier gudinnen det? At man må gi opp og dø? 89 00:16:13,080 --> 00:16:16,170 Du sa at Rumina aldri glemmer barna sine. 90 00:16:18,230 --> 00:16:20,230 Har du sluttet å tro det? 91 00:16:22,100 --> 00:16:24,100 Vi er ikke barna hennes. 92 00:16:25,200 --> 00:16:27,200 Bare se på oss. 93 00:16:28,230 --> 00:16:33,020 Vennene våre er døde. Skogen er nedbrent. 94 00:16:33,060 --> 00:16:35,240 Og vi er her, i et bur. 95 00:16:37,160 --> 00:16:40,170 Når tiden kommer, dreper de oss. 96 00:16:42,100 --> 00:16:46,020 Vi tapte. Gudinnen har forlatt oss. 97 00:16:47,100 --> 00:16:50,130 Fordi vi ikke fortjener beskyttelsen hennes. 98 00:16:54,040 --> 00:16:57,200 Ikke si det. Wiros lever fortsatt. 99 00:16:59,000 --> 00:17:01,110 Og han har mange med seg. 100 00:17:04,240 --> 00:17:08,150 Be til gudinnen om at hun viser dem vei. 101 00:17:08,190 --> 00:17:11,040 Og at de kommer og befrir oss. 102 00:17:29,180 --> 00:17:31,200 Jeg hadde bedt i ditt sted... 103 00:17:35,070 --> 00:17:37,240 ...om jeg kunne bønnene du ber. 104 00:17:50,120 --> 00:17:54,020 -Hvor fikk du armbåndet fra? -Hvorfor vil du vite det? 105 00:17:54,060 --> 00:17:58,000 -Drepte du dets eier? -Nei. 106 00:18:01,140 --> 00:18:03,170 Kjenner du Yemos? 107 00:18:08,010 --> 00:18:09,240 Er du moren hans? 108 00:18:10,030 --> 00:18:12,160 Hva har du gjort mot sønnen min? 109 00:18:12,200 --> 00:18:16,080 Yemos fortalte om deg, og om din far Numitor. 110 00:18:18,080 --> 00:18:20,230 -Jeg vet hva de gjorde mot dere. -Lever han? 111 00:18:21,020 --> 00:18:22,120 Ja, han lever. 112 00:18:23,240 --> 00:18:28,040 Eleas folk angrep oss. Vi klarte å flykte, og han... 113 00:18:30,150 --> 00:18:35,200 Jeg vet ikke hvor han er, men har ikke mistet håpet om å se ham igjen. 114 00:18:37,160 --> 00:18:43,090 Hvis du virkelig traff sønnen min... fortell hva du vet om ham. 115 00:18:50,170 --> 00:18:55,020 Da han var barn, tok hans far ham og hans bror til skogen. 116 00:18:55,060 --> 00:18:57,080 Der utfordret han en ulv. 117 00:18:59,200 --> 00:19:03,050 -Hva mer? -Han snakker ikke så mye. 118 00:19:04,080 --> 00:19:08,210 Men han ser ærlig ut. Jeg har aldri hørt en løgn fra hans lepper. 119 00:19:12,020 --> 00:19:14,020 Han var født til å være konge. 120 00:19:15,060 --> 00:19:19,000 Selv da vi var alene, glemte han ikke det. 121 00:19:19,040 --> 00:19:21,220 Rettferdighet er viktigere enn livet for ham. 122 00:19:23,230 --> 00:19:26,170 Jeg tror ikke ett ord av det du sier. 123 00:19:28,140 --> 00:19:31,180 Yemos hadde aldri gitt fra seg armbåndet. 124 00:19:32,180 --> 00:19:34,170 Jeg drepte ikke sønnen din. 125 00:19:36,050 --> 00:19:38,190 Jeg sverger ved alle guder. 126 00:20:01,220 --> 00:20:07,140 Ikke stol på noen. Snakk så lite som mulig. Og kom snart tilbake. 127 00:20:24,110 --> 00:20:29,000 Måtte dere forbannes! Gå vekk! Gå vekk! 128 00:20:30,130 --> 00:20:32,030 Ned med kniven. 129 00:20:39,050 --> 00:20:42,140 Hvis han fortsetter sånn, er han død om noen dager. 130 00:20:43,160 --> 00:20:44,240 La min far være i fred. 131 00:20:45,030 --> 00:20:48,170 Du trodde ikke mine ord, men vil tro våre gjerninger. 132 00:20:48,210 --> 00:20:52,180 Din far vil overleve, og du skal se at vi ikke er fiender. 133 00:20:57,060 --> 00:20:58,140 Hvem er dere? 134 00:20:59,140 --> 00:21:05,170 -Kjente du også sønnen min? -Jeg pleide sårene hans. 135 00:21:07,080 --> 00:21:10,240 De har levd i mange generasjoner i grottene i skogen. 136 00:21:11,030 --> 00:21:14,160 Rumina er gudinnen deres. Hun beskytter dem. 137 00:21:16,080 --> 00:21:20,210 Nå beskytter hun deg også, om du lar henne gjøre det. 138 00:22:47,200 --> 00:22:49,070 Er du kona hans? 139 00:22:51,060 --> 00:22:54,120 -Hva heter du? -Pola. 140 00:22:56,010 --> 00:22:59,190 Gå hjem. Ellers får jeg dem til å føre deg bort. 141 00:23:00,210 --> 00:23:03,000 Rufus forråder aldri kongen sin. 142 00:23:04,030 --> 00:23:07,090 Å la ham lide vil ikke hjelpe dere. 143 00:23:15,050 --> 00:23:18,170 Har du noen gang vært sulten, Pola? 144 00:23:24,080 --> 00:23:28,220 Det har jeg. Det er et øyeblikk når hjertet brister av frykt. 145 00:23:30,150 --> 00:23:35,060 Når hat, verdighet, vrede og kjærlighet- 146 00:23:35,100 --> 00:23:39,160 -ikke lenger eksisterer, og man gjør hva som helst for å leve. 147 00:23:41,160 --> 00:23:45,030 Jeg venter på at det øyeblikket skal komme. 148 00:23:51,190 --> 00:23:54,080 La meg bli her ved hans side. 149 00:23:57,060 --> 00:23:58,200 Det er alt jeg ber om. 150 00:24:37,120 --> 00:24:38,230 Byen er okkupert. 151 00:24:40,110 --> 00:24:44,100 Vollgraven og porten voktes. Man kommer ikke inn med våpen. 152 00:24:44,140 --> 00:24:46,130 Og min far? 153 00:24:51,010 --> 00:24:52,090 Kong Ertas... 154 00:25:04,000 --> 00:25:06,120 Gråt, Lausus. 155 00:25:09,110 --> 00:25:12,220 Og vi skal gråte med deg. 156 00:25:13,010 --> 00:25:16,100 Far var en god mann, og han var konge. 157 00:25:18,100 --> 00:25:23,070 Han forlater oss med en lære og en advarsel. 158 00:25:26,180 --> 00:25:31,000 En dag vil gudene smile til oss igjen. 159 00:25:35,210 --> 00:25:37,040 Og da... 160 00:25:40,080 --> 00:25:42,050 Da snakker vi med våpen. 161 00:25:47,000 --> 00:25:49,170 Silvia, kom fort. Skynd deg. 162 00:25:56,200 --> 00:25:58,030 Silvia? 163 00:26:04,200 --> 00:26:06,200 Er det deg, Silvia? 164 00:26:08,090 --> 00:26:11,230 Ja, far. Det er meg. 165 00:26:20,090 --> 00:26:23,010 Hvorfor gråter du? 166 00:26:35,120 --> 00:26:37,000 Bli med meg. 167 00:26:59,080 --> 00:27:00,160 Gå hjem. 168 00:27:04,080 --> 00:27:07,120 Jeg må være der han er. 169 00:27:10,010 --> 00:27:13,100 Jeg vil ikke at du skal se hva vi gjør med ham. 170 00:27:13,140 --> 00:27:17,240 Gjør det dere må. Om dere ikke kjenner noen skam. 171 00:27:21,060 --> 00:27:24,120 Hjemmet mitt uten ham er bare en mørk brønn. 172 00:27:27,070 --> 00:27:30,230 Søvnen min uten ham er ingen hvile. 173 00:27:32,230 --> 00:27:35,070 Jeg lever i hans øyne. 174 00:27:37,210 --> 00:27:41,240 Hvis han ikke ser på meg igjen, er jeg bare en livløs kropp. 175 00:27:44,070 --> 00:27:46,150 Kjenner du den følelsen? 176 00:27:51,080 --> 00:27:53,080 Du sier ikke noe... 177 00:27:55,150 --> 00:27:58,120 ...men øynene dine lyver ikke. 178 00:28:02,210 --> 00:28:05,000 Tror du at det er bedre å dø? 179 00:28:08,050 --> 00:28:13,130 I dødens rike håper jeg i det minste å se ham igjen. 180 00:28:17,120 --> 00:28:19,060 Før henne bort! 181 00:28:25,160 --> 00:28:29,150 Nei! Jeg ber deg! Vær så snill! 182 00:28:30,160 --> 00:28:33,050 Ikke ta meg vekk fra ham! 183 00:28:58,000 --> 00:29:05,000 Du sier Yemos' morfar er konge. Men jeg ser ingen krigere eller våpen. 184 00:29:06,140 --> 00:29:10,170 Han var konge. Broren hans tok alt han hadde. 185 00:29:15,030 --> 00:29:18,050 Var det gudinnen som førte oss inn på hans sti? 186 00:29:19,200 --> 00:29:22,000 Kanskje han gir oss en by. 187 00:29:22,040 --> 00:29:25,150 Deres by er Alba. Hva har Alba med vår gudinne å gjøre? 188 00:29:25,190 --> 00:29:27,200 Byer kan endre navn, Tarinkri. 189 00:29:28,210 --> 00:29:32,160 Du. Det var du som reddet henne. 190 00:29:36,050 --> 00:29:38,080 Du må lytte til henne. 191 00:29:42,130 --> 00:29:46,080 -Hvem av dere er Wiros? -Jeg. 192 00:29:47,170 --> 00:29:49,040 Silvia vil snakke med deg. 193 00:30:01,130 --> 00:30:03,040 Jeg laget denne til deg. 194 00:30:04,200 --> 00:30:08,230 Så ingen ser hva du har måttet utstå. 195 00:30:21,190 --> 00:30:26,110 -Du tilkalte meg. -Gå til kongen. 196 00:30:41,040 --> 00:30:43,190 Var det du som kurerte meg? 197 00:30:43,230 --> 00:30:47,210 Den æren går til mitt folk, ikke meg. 198 00:30:48,000 --> 00:30:53,040 Æren går til gudene som førte Wiros og hans folk hit. 199 00:30:53,080 --> 00:30:56,010 Silvia fortalte om deg og Yemos. 200 00:30:57,150 --> 00:31:00,220 Hva er du villig til å gjøre for ham? 201 00:31:01,010 --> 00:31:04,110 Jeg lever takket være ham. Jeg gjør hva som helst. 202 00:31:05,210 --> 00:31:08,240 Jeg vet ikke hvor han er og hvordan jeg kan hjelpe ham. 203 00:31:09,030 --> 00:31:11,010 Fienden vår lever i Alba. 204 00:31:12,010 --> 00:31:18,190 Mannen som forrådte oss, morderen, tronraneren. 205 00:31:18,230 --> 00:31:20,180 Hjelper du oss å drepe ham? 206 00:31:22,050 --> 00:31:27,070 Når Amulius er død og Alba nok en gang er fritt... 207 00:31:27,110 --> 00:31:30,090 ...kan sønnen min returnere som konge. 208 00:31:35,140 --> 00:31:37,030 Har du ingenting å si? 209 00:31:39,000 --> 00:31:42,160 -Vil dere ikke hjelpe oss? -Dere har sett oss. 210 00:31:42,200 --> 00:31:46,140 -Vi er for få til å innta Alba. -Vi blir ikke for få. 211 00:31:46,180 --> 00:31:50,060 En dags vandring herfra ligger Gabii, byen min. 212 00:31:50,100 --> 00:31:55,040 Amulius drepte min far og okkuperte byen med sine soldater. 213 00:32:03,230 --> 00:32:08,010 Hvis du hjelper oss å befri Gabii- 214 00:32:08,050 --> 00:32:12,190 -vil De tretti konger se at Amulius ikke er uovervinnelig. 215 00:32:12,230 --> 00:32:16,040 Jeg skal snakke med dem, én etter én- 216 00:32:16,080 --> 00:32:20,090 -om nødvendig, og overtale dem- 217 00:32:20,130 --> 00:32:25,030 -til de er villige til å slåss ved vår side. 218 00:32:25,070 --> 00:32:30,230 Mitt folk kan kjempe, men jeg må love noe i gjengjeld. 219 00:32:31,020 --> 00:32:35,040 De får jord å dyrke. 220 00:32:35,080 --> 00:32:39,170 Vi vier Alba til gudinnen deres. 221 00:32:39,210 --> 00:32:42,210 -Silvia... -Det er det de ønsker, far. 222 00:32:43,000 --> 00:32:46,110 De søker en by som tar imot gudinnen deres. 223 00:32:47,160 --> 00:32:50,060 Alba er hellig for gudene våre. 224 00:32:54,180 --> 00:32:57,080 Vi trenger deres hjelp, far. 225 00:32:59,160 --> 00:33:02,050 Lov det som er rett å love. 226 00:33:02,090 --> 00:33:08,050 Jeg er ikke lenger konge. Jeg kan ikke bestemme for mitt folk. 227 00:33:10,010 --> 00:33:15,010 Hvis dere hjelper oss, vil Alba belønne dere, tro meg. 228 00:33:16,150 --> 00:33:18,150 Jeg er heller ingen konge. 229 00:33:20,180 --> 00:33:24,090 Men jeg vet hvem som bestemmer for mitt folk. 230 00:34:04,100 --> 00:34:08,170 Min konge, hjelp henne. Jeg har aldri sett så mye smerte. 231 00:34:10,220 --> 00:34:13,060 Det holder nå! 232 00:34:13,100 --> 00:34:17,070 Noen, forbarm seg over meg! 233 00:34:19,160 --> 00:34:24,150 Vi rådspør haruspexen. Vi skal finne årsaken til lidelsen hennes. 234 00:35:42,060 --> 00:35:44,130 Ærefulle moder. 235 00:35:44,170 --> 00:35:46,190 Ærefulle dronning. 236 00:35:46,230 --> 00:35:51,140 Ærefulle hersker over fjellene og ulvene. 237 00:35:51,180 --> 00:35:53,120 Ærefulle moder. 238 00:35:53,160 --> 00:35:55,160 Ærefulle dronning. 239 00:35:55,200 --> 00:35:59,010 Ærefulle hersker over fjellene og ulvene. 240 00:36:00,010 --> 00:36:01,120 Ærefulle moder. 241 00:36:01,160 --> 00:36:05,240 Ærefulle hersker over fjellene og ulvene... 242 00:36:16,060 --> 00:36:19,230 Si det du må. 243 00:36:22,010 --> 00:36:24,180 Du sa at jeg må vise dem vei. 244 00:37:03,210 --> 00:37:05,210 Hvorfor snakker hun ikke? 245 00:37:07,150 --> 00:37:09,150 Hvorfor snakker hun ikke? 246 00:37:16,150 --> 00:37:18,050 Hun er død. 247 00:37:39,040 --> 00:37:42,000 Dette er tegnet gudinnen ga oss! 248 00:37:43,050 --> 00:37:44,130 Vi er alene. 249 00:37:45,200 --> 00:37:48,080 Rumina forlater oss utenfor skogen. 250 00:37:53,180 --> 00:37:57,170 Vent, Herennèis. Det er ikke som du sa. 251 00:37:59,110 --> 00:38:01,030 Hun er død, Wiros. 252 00:38:01,070 --> 00:38:04,160 Vi førte henne ut av skogen, og hun døde. 253 00:38:06,040 --> 00:38:09,150 Ja, det var det som skjedde. Det er sant. 254 00:38:16,140 --> 00:38:22,020 Gudinnens stemme veiledet dere hver dag. Hun lovet dere en by. 255 00:38:22,060 --> 00:38:28,240 I stedet er vi beseiret, fortapt... Og orakelet deres er stille. 256 00:38:31,000 --> 00:38:33,170 Hun ser ut til å ha glemt dere. 257 00:38:33,210 --> 00:38:38,110 Likevel vet dere at deres skjebne venter i den hytten. 258 00:38:38,150 --> 00:38:41,140 Hvordan hadde vi kommet hit om ikke gudinnen ville det? 259 00:38:41,180 --> 00:38:46,010 Selv nå veileder Rumina dere, på samme måte som før. 260 00:38:47,140 --> 00:38:52,220 Nå trenger dere ikke lenger orakelet, for tiden deres i eksil er over! 261 00:38:53,010 --> 00:38:58,040 Nå er dere ikke lenger et folk som tvinges til å gå under jorden! 262 00:38:58,080 --> 00:39:03,120 Nå får dere en by. Den byen skal erobres med deres hender og mot. 263 00:39:08,120 --> 00:39:09,200 Om dere vil... 264 00:39:11,140 --> 00:39:13,140 Om dere holder sammen... 265 00:39:16,180 --> 00:39:20,180 ...vil gudinnens stemme være min stemme. 266 00:39:24,130 --> 00:39:26,160 Dere kan velge selv. 267 00:39:26,200 --> 00:39:30,090 De som vil vende tilbake til skogen, kan gå nå. 268 00:39:30,130 --> 00:39:34,220 Dere andre, gjør dere klare til å slåss. 269 00:39:38,030 --> 00:39:40,110 Vi betror orakelet til elven. 270 00:39:48,000 --> 00:39:49,230 I morgen... 271 00:39:52,240 --> 00:39:57,210 ...skal vi erobre byen Gabii i gudinnens navn. 272 00:40:28,180 --> 00:40:30,090 Vil hun bli bedre? 273 00:40:34,190 --> 00:40:36,020 Svar meg. 274 00:40:38,120 --> 00:40:43,170 Er din kone ren for gudene, Amulius? 275 00:40:43,210 --> 00:40:45,200 Ja. 276 00:40:50,020 --> 00:40:56,090 Med eller uten overlegg tiltrakk dere deres vrede. 277 00:41:02,140 --> 00:41:05,210 Gå vekk! La oss være! 278 00:41:15,030 --> 00:41:17,060 Gudene hevner seg på meg. 279 00:41:19,160 --> 00:41:23,200 Min smerte vil vaske bort blodet vi har utgytt. 280 00:41:26,030 --> 00:41:27,150 Men det er rettferdig. 281 00:41:29,050 --> 00:41:31,220 Jeg tvang deg til gudløshet. 282 00:41:33,110 --> 00:41:35,010 Og med min død... 283 00:41:36,140 --> 00:41:39,060 -...blir du fri. -Nå holder det, Gala. 284 00:41:43,010 --> 00:41:45,090 Du bærer ikke skylden. 285 00:42:18,000 --> 00:42:21,080 -Bær henne ut. Hun er død. -Ikke rør henne. 286 00:42:25,240 --> 00:42:29,000 Hun lever, og du får ikke røre henne! 287 00:42:30,120 --> 00:42:32,010 Hold kjeft, din kjøter. 288 00:42:41,110 --> 00:42:46,100 -Hørte du hva han sa til deg? -Tror du at jeg tar ordre fra deg? 289 00:42:57,240 --> 00:43:01,090 Du tar ordre fra noen som skremmer deg. 290 00:43:01,130 --> 00:43:04,090 Men når du ser oss, tror du vi er fortapt. 291 00:43:04,130 --> 00:43:09,090 Men du kan ikke drepe oss, for vår mor vokter oss og glemmer oss ikke. 292 00:43:09,130 --> 00:43:14,140 Når hun kommer til oss med sitt følge av tusen ulver- 293 00:43:14,180 --> 00:43:17,150 -skal vi huske hva du gjorde. 294 00:43:17,190 --> 00:43:21,040 Vi vil ikke vise barmhjertighet mot noen av dere. 295 00:43:21,080 --> 00:43:27,130 Ikke mot barna deres, ikke mot konene deres. 296 00:43:37,030 --> 00:43:38,160 Dere vil dø alle sammen! 297 00:43:46,220 --> 00:43:51,180 Han har ikke vårt blod, han kan ikke bønnene våre. 298 00:43:53,060 --> 00:43:56,110 Men han har mer styrke enn oss. 299 00:43:57,210 --> 00:44:03,140 Be, barn av Rumina. Be om frelse for Kaila. 300 00:44:03,180 --> 00:44:06,240 Da kommer gudinnen tilbake og våker over dere. 301 00:44:11,090 --> 00:44:16,200 Rumina, menneskene og dyrenes moder. 302 00:44:16,240 --> 00:44:21,070 Du som skaper og tilintetgjør. 303 00:44:21,110 --> 00:44:27,020 Gi livet tilbake til din modigste datter. 304 00:44:27,060 --> 00:44:32,130 Rumina, menneskene og dyrenes moder. 305 00:44:32,170 --> 00:44:37,020 Du som skaper og tilintetgjør. 306 00:44:37,060 --> 00:44:40,190 Gi livet tilbake til din modigste datter. 307 00:44:40,230 --> 00:44:45,170 Rumina, menneskene og dyrenes moder. 308 00:44:45,210 --> 00:44:50,050 Du som skaper og tilintetgjør. 309 00:44:50,090 --> 00:44:53,200 Gi livet tilbake til din modigste datter. 310 00:45:03,160 --> 00:45:05,160 Hvorfor er du fortsatt våken? 311 00:45:10,150 --> 00:45:15,160 Det du sa i dag... Jeg kan ikke slutte å tenke på det. 312 00:45:18,040 --> 00:45:21,160 -Var det gudinnen som foreslo det? -Jeg... 313 00:45:23,230 --> 00:45:27,060 Jeg vet ikke hvordan gudene snakker til dødelige. 314 00:45:40,110 --> 00:45:41,190 Rufus! 315 00:45:53,200 --> 00:45:58,140 Du hadde rett. Han forrådte ikke kongen sin. 316 00:45:58,180 --> 00:46:00,170 Hvorfor fører du ham til meg? 317 00:46:01,190 --> 00:46:06,110 Det var du som reddet ham med kjærligheten din. 318 00:46:08,000 --> 00:46:10,190 Ikke still flere spørsmål. Ta hånd om ham. 319 00:46:33,070 --> 00:46:35,160 En gang var jeg bare en slave. 320 00:46:36,180 --> 00:46:39,170 Et foreldreløst barn. 321 00:46:41,040 --> 00:46:42,180 Jeg var redd. 322 00:46:43,220 --> 00:46:47,210 Jeg kunne ha dødd flere ganger, men se på meg. 323 00:46:48,000 --> 00:46:52,180 Jeg reddet meg selv, og jeg fant folket mitt. 324 00:46:52,220 --> 00:46:56,020 Nå har jeg den mektigste kongen i mine hender. 325 00:46:56,060 --> 00:47:01,180 Jeg kunne ikke ha gjort det alene. Hun må ha ønsket det. Rumina. 326 00:47:03,050 --> 00:47:06,070 Derfor vil jeg fra i dag være hennes stemme. 327 00:49:12,240 --> 00:49:15,240 Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com