1 00:00:06,640 --> 00:00:10,000 EN ORIGINAL-DOKUMENTARSERIE FRA NETFLIX 2 00:00:24,480 --> 00:00:28,920 Jorden er hjem til flere millioner arter. 3 00:00:33,520 --> 00:00:36,800 Men hva kan leve... bortenfor? 4 00:00:42,320 --> 00:00:45,680 Astronomer har oppdaget flere tusen planeter 5 00:00:45,760 --> 00:00:47,760 utenfor vårt solsystem. 6 00:00:50,640 --> 00:00:53,840 De tror det finnes mange billioner flere. 7 00:00:56,920 --> 00:01:00,280 Hvis det finnes liv på bare en brøkdel av dem, 8 00:01:01,520 --> 00:01:06,120 må universet være... levende. 9 00:01:16,320 --> 00:01:19,560 Alt levende har de samme behovene: 10 00:01:22,320 --> 00:01:23,160 Næring... 11 00:01:30,200 --> 00:01:31,560 ...forplantning... 12 00:01:36,120 --> 00:01:37,560 ...og utvikling. 13 00:01:41,040 --> 00:01:43,680 Ved å anvende Jordens naturlover 14 00:01:44,240 --> 00:01:46,240 på resten av universet... 15 00:01:48,040 --> 00:01:49,840 ...er det mulig å se for seg 16 00:01:50,240 --> 00:01:51,840 hva som kan leve... 17 00:01:53,240 --> 00:01:55,280 ...på fremmede planeter. 18 00:02:17,200 --> 00:02:22,480 LICK-OBSERVATORIET 19 00:02:29,560 --> 00:02:35,680 Planeter utenfor solsystemet vårt betegnes av astronomer som eksoplaneter. 20 00:02:38,440 --> 00:02:42,200 Alle er mange billioner kilometer unna Jorden. 21 00:02:45,640 --> 00:02:50,760 Men det kan likevel være mulig å oppdage et svakt livstegn... 22 00:02:52,240 --> 00:02:54,960 ...fra lyset fra stjernene de går i bane rundt. 23 00:02:57,480 --> 00:03:01,840 Hver stjerne sender lys i alle mulige farger. 24 00:03:01,920 --> 00:03:02,760 ASTROFYSIKER 25 00:03:02,840 --> 00:03:09,040 Hvis vi kan fange lyset i teleskopet og spre det ut i en regnbue, 26 00:03:09,240 --> 00:03:11,600 og vi ser nøye på den regnbuen, 27 00:03:11,680 --> 00:03:17,320 vil vi finne de kjemiske fingeravtrykkene til elementene i den stjernens atmosfære. 28 00:03:19,040 --> 00:03:23,320 Dette er en av regnbuene fanget av teleskopet fra en fjern stjerne 29 00:03:23,400 --> 00:03:26,400 rundt 12 lysår unna. Stjernen heter Tau Ceti. 30 00:03:27,040 --> 00:03:31,720 Vi kan se disse mørke strekene fra hydrogen i stjernens atmosfære. 31 00:03:32,240 --> 00:03:36,280 Her nede ser vi de tre karakteristiske strekene fra magnesium. 32 00:03:37,040 --> 00:03:39,440 Dette er stjernens atmosfære, 33 00:03:39,760 --> 00:03:42,080 men det vi ønsker, er å fange lys 34 00:03:42,160 --> 00:03:45,080 som går gjennom en eksoplanets atmosfære, 35 00:03:45,160 --> 00:03:49,240 og fange den atmosfærens kjemiske fingeravtrykk på samme måte. 36 00:03:52,440 --> 00:03:58,400 I 2012 var et slikt fingeravtrykk synlig i vårt eget solsystem. 37 00:04:03,320 --> 00:04:05,400 Da Venus passerte foran solen, 38 00:04:06,400 --> 00:04:08,080 sto den i silhuett mot den. 39 00:04:13,160 --> 00:04:18,600 I et øyeblikk dukket det opp en liten lysrand: Venus' atmosfære. 40 00:04:21,640 --> 00:04:25,240 Det er denne lysstrimmelen astronomer leter etter. 41 00:04:30,440 --> 00:04:34,800 Hvis de kan analysere atmosfæren til fjerne eksoplaneter... 42 00:04:36,240 --> 00:04:38,880 ...i silhuett mot fjerne stjerner... 43 00:04:40,080 --> 00:04:42,800 ...kan de finne bevis på liv. 44 00:04:56,040 --> 00:05:00,920 Vi har tenkt veldig grundig på hva livstegnene vil være. 45 00:05:01,880 --> 00:05:05,120 Vi ser oss om og ser på hva som er i atmosfæren 46 00:05:05,440 --> 00:05:08,720 som kan være mulig å oppdage fra flere lysår unna. 47 00:05:11,040 --> 00:05:13,800 Det fører oss alltid tilbake til samme gass: 48 00:05:16,240 --> 00:05:17,200 oksygen. 49 00:05:23,880 --> 00:05:26,560 50-70 % av oksygenet i atmosfæren vår 50 00:05:26,640 --> 00:05:29,000 kommer faktisk fra havet... 51 00:05:30,640 --> 00:05:32,720 ...som er Jordens lunger. 52 00:05:38,280 --> 00:05:42,560 Prosessen som driver fremveksten av gigantisk tare i havene, 53 00:05:42,640 --> 00:05:45,560 og faktisk alle skogene vi ser på land, 54 00:05:46,440 --> 00:05:48,200 er fotosyntesen. 55 00:05:52,520 --> 00:05:55,440 Det som interesserer meg mest med fotosyntese, 56 00:05:55,520 --> 00:05:58,000 er avfallsproduktet som blir forkastet. 57 00:05:58,080 --> 00:06:00,760 Det vil si oksygenet som går opp i atmosfæren. 58 00:06:08,000 --> 00:06:13,600 Vi tror nesten alt oksygenet i atmosfæren blir produsert av fotosyntesen, 59 00:06:14,000 --> 00:06:16,080 av liv her på Jorden. 60 00:06:19,840 --> 00:06:22,560 Hvis man ser det i overflod, 61 00:06:22,640 --> 00:06:25,080 vet man at planeten er en levende verden. 62 00:06:35,760 --> 00:06:38,280 Blant de mange billioner planetene der ute 63 00:06:39,640 --> 00:06:44,120 har de med mer oksygen større sannsynlighet for å opprettholde liv. 64 00:06:51,480 --> 00:06:57,200 Se for deg en planet som Jorden som ikke går i bane rundt én stjerne... 65 00:06:58,240 --> 00:06:59,400 ...men to. 66 00:07:07,120 --> 00:07:08,880 Dette er Eden. 67 00:07:19,320 --> 00:07:24,880 Lyset fra tvillingstjernene driver fotosyntesen... 68 00:07:29,240 --> 00:07:31,840 ...pumper oksygen inn i atmosfæren... 69 00:07:34,400 --> 00:07:36,800 ...og får livet til å blomstre. 70 00:07:45,880 --> 00:07:48,800 Beitedyr nærer seg av lavtvoksende sopper... 71 00:07:51,120 --> 00:07:54,120 ...men de er på konstant vakt mot fare. 72 00:08:00,840 --> 00:08:04,000 Løvtaket er hjem til rovdyr... 73 00:08:07,160 --> 00:08:10,080 ...som har utviklet seg til å bo i trærne. 74 00:08:19,800 --> 00:08:22,400 De venter på en sjanse til å slå til. 75 00:08:34,200 --> 00:08:36,840 På bakken har beitedyret overtaket. 76 00:08:37,640 --> 00:08:39,200 Det er raskere i en jakt. 77 00:08:45,840 --> 00:08:49,000 Men rovdyret har utviklet et spesialvåpen. 78 00:09:02,440 --> 00:09:04,960 Denne gangen unnslipper beitedyret... 79 00:09:06,120 --> 00:09:09,560 ...og rovdyret sparer på energien sin. 80 00:09:21,440 --> 00:09:24,800 På enhver planet er energi dyrebart. 81 00:09:29,000 --> 00:09:32,400 Stjernelys er en nærmest uendelig kilde. 82 00:09:33,440 --> 00:09:37,560 Men hemmeligheten er å omdanne lyset til liv. 83 00:09:43,800 --> 00:09:46,120 Vi er i den tropiske regnskogen. 84 00:09:49,240 --> 00:09:54,000 Det finnes flere typer planter og dyr her enn noe annet sted på Jorden. 85 00:10:08,640 --> 00:10:10,960 Trærne og plantene suger opp solenergi. 86 00:10:11,040 --> 00:10:12,000 EVOLUSJONSBIOLOG 87 00:10:12,080 --> 00:10:17,560 Med fotosyntesens magi omdanner de sollys til glukoseenergi, altså sukker. 88 00:10:17,640 --> 00:10:21,320 Man kan se det og til og med smake det. 89 00:10:28,320 --> 00:10:30,760 Man kan faktisk smake energien fra solen. 90 00:10:34,440 --> 00:10:36,600 Planter fungerer som batterier. 91 00:10:38,240 --> 00:10:41,480 De fanger solens energi som glukose. 92 00:10:43,640 --> 00:10:45,600 Planteetere spiser planter. 93 00:10:46,960 --> 00:10:49,320 Kjøttetere spiser planteetere. 94 00:10:52,000 --> 00:10:54,280 Hvert ledd i næringskjeden 95 00:10:55,040 --> 00:10:58,440 avhenger av overføringen av denne glukoseenergien. 96 00:11:02,240 --> 00:11:03,440 Og i denne skogen 97 00:11:03,960 --> 00:11:06,960 finnes det ett dyr som ikke får nok av det: 98 00:11:10,600 --> 00:11:11,760 kolibrien. 99 00:11:13,960 --> 00:11:17,440 Kolibrier kan slå med vingene over hundre ganger i sekundet. 100 00:11:23,240 --> 00:11:27,280 Man kan føle hvor mye energi de bruker bare ved å være der. 101 00:11:34,320 --> 00:11:36,160 Denne frenetiske aktiviteten... 102 00:11:37,520 --> 00:11:40,320 ...drives av glukoserik nektar. 103 00:11:43,800 --> 00:11:48,400 Dette er et apparat som ser ut som en blomst forfra, 104 00:11:48,480 --> 00:11:51,560 så kolibrien kommer bort og drikker fra den. 105 00:11:58,720 --> 00:11:59,800 Der har vi en. 106 00:12:01,400 --> 00:12:03,880 Den flyr frem og tilbake. Du klarer det. 107 00:12:06,720 --> 00:12:08,800 OK. Nå drikker han. 108 00:12:12,120 --> 00:12:15,840 Apparatet måler nektaren fuglen drikker, 109 00:12:16,280 --> 00:12:18,600 og oksygenet den puster. 110 00:12:21,120 --> 00:12:23,960 Vi beregner energiinntaket fra nektaren 111 00:12:24,040 --> 00:12:26,240 og energiproduksjonen fra oksygenet. 112 00:12:26,360 --> 00:12:30,440 Vi kan beregne nøyaktig hvor mye energi fuglen bruker. 113 00:12:34,080 --> 00:12:39,320 En svevende kolibri bruker opp oksygen utrolig fort. 114 00:12:40,520 --> 00:12:43,720 Ti ganger raskere enn en OL-sprinter. 115 00:12:47,840 --> 00:12:53,360 Jo mer oksygen den får inn i cellene, desto raskere kan den forbrenne glukose. 116 00:12:54,920 --> 00:12:57,280 Det låser opp energien inni den. 117 00:13:05,240 --> 00:13:10,200 På Jorden er 21 % av atmosfæren oksygen. 118 00:13:12,400 --> 00:13:15,560 Det driver livsmangfoldet rundt oss. 119 00:13:24,560 --> 00:13:27,120 ATMOSFÆRISK OKSYGEN 120 00:13:30,640 --> 00:13:35,000 På Eden er det ti prosent mer oksygen enn på Jorden... 121 00:13:38,920 --> 00:13:41,880 ...så livet her kan være mer mangfoldig... 122 00:13:45,080 --> 00:13:46,440 ...mer energisk... 123 00:13:49,720 --> 00:13:51,720 ...og mer konkurransepreget. 124 00:14:05,520 --> 00:14:08,680 Sommeren er beitedyrenes brunsttid. 125 00:14:16,400 --> 00:14:20,920 De er alltid redd for rovdyr og bruker ikke tid på å finne en make. 126 00:14:23,040 --> 00:14:26,400 Isteden produserer de marklignende avkom. 127 00:14:29,240 --> 00:14:31,800 Hver av dem må forene seg med en annen 128 00:14:32,360 --> 00:14:34,080 for å danne et foster. 129 00:14:40,240 --> 00:14:43,600 For å beskytte seg danner de en kokong. 130 00:14:56,560 --> 00:15:00,400 Opphengt over bakken kan fostrene vokse, 131 00:15:01,720 --> 00:15:03,560 borte fra rovdyrene. 132 00:15:19,680 --> 00:15:24,000 Her på Jorden er dødstrusselen en sentral faktor 133 00:15:24,720 --> 00:15:26,840 i livets utvikling. 134 00:15:30,720 --> 00:15:32,200 Predasjon finnes overalt. 135 00:15:32,280 --> 00:15:33,240 EVOLUSJONSBIOLOG 136 00:15:33,320 --> 00:15:37,120 Enhver organisme risikerer å bli spist av en annen. 137 00:15:39,200 --> 00:15:43,680 Det jeg er interessert i, er hvordan predasjon former forplantning. 138 00:15:46,800 --> 00:15:52,760 ARIMADALEN 139 00:15:54,320 --> 00:15:56,400 De vil komme hit. 140 00:15:58,920 --> 00:16:02,560 Denne elven er perfekt for å studere guppyfisk... 141 00:16:04,120 --> 00:16:06,200 ...og deres formeringsmønstre. 142 00:16:08,120 --> 00:16:10,080 -Ja. -Her er en annen hann. 143 00:16:12,520 --> 00:16:14,240 Dette er et enkelt nabolag. 144 00:16:14,640 --> 00:16:17,680 Her lever guppyer med bare én annen fiskesort, 145 00:16:17,760 --> 00:16:21,920 og det er en fisk som sjelden spiser guppyer eller plager dem. 146 00:16:22,480 --> 00:16:26,680 De kan svømme hvor de vil uten fare for at noen vil spise dem. 147 00:16:28,720 --> 00:16:30,760 -Greit. Her. -Her. 148 00:16:32,680 --> 00:16:35,840 Her har vi noen unger vi nettopp fanget. Fem stykker. 149 00:16:36,720 --> 00:16:40,440 De ser kanskje små ut, men de er store til å være nyfødte. 150 00:16:43,720 --> 00:16:48,400 Guppyene her bruker mye energi på relativt få avkom. 151 00:16:51,880 --> 00:16:54,640 Lenger nede i elven er historien en annen. 152 00:16:57,600 --> 00:16:58,520 OK. 153 00:17:06,440 --> 00:17:10,840 Denne steinen er en naturlig barriere som deler elven. 154 00:17:15,560 --> 00:17:17,920 Under den lurer farer. 155 00:17:21,280 --> 00:17:23,440 Guppyene her lever som rømlinger. 156 00:17:23,520 --> 00:17:25,160 EVOLUSJONSBIOLOG 157 00:17:25,240 --> 00:17:27,280 De rømmer alltid fra rovdyr. 158 00:17:27,360 --> 00:17:29,280 Hvis en guppy svømte ut hit... 159 00:17:31,440 --> 00:17:33,080 ...ville den ikke overlevd. 160 00:17:36,000 --> 00:17:40,800 Guppyenes eneste forsvar er å produsere mange avkom... 161 00:17:42,120 --> 00:17:45,640 ...i håp om at noen vil overleve og bli voksne. 162 00:17:49,560 --> 00:17:54,160 Jeg har to unger fra oppi der, hvor guppyene lever uten rovdyr, 163 00:17:54,240 --> 00:17:57,640 og fire herfra, hvor guppyene lever med rovdyr. 164 00:17:57,720 --> 00:18:02,160 Størrelsesforskjellen er dramatisk. De som er herfra, er mye mindre 165 00:18:02,240 --> 00:18:04,560 enn dem jeg fanget over barrieren. 166 00:18:07,520 --> 00:18:11,320 Mødre har ikke gode sjanser for å overleve, samme hva de gjør. 167 00:18:12,160 --> 00:18:15,680 Så den beste strategien her nede er å lage mange små unger. 168 00:18:19,560 --> 00:18:23,200 Guppyene har utviklet to ulike former for forplantning: 169 00:18:25,320 --> 00:18:27,080 å få noen få store unger... 170 00:18:28,920 --> 00:18:30,480 ...eller mange små. 171 00:18:34,520 --> 00:18:38,640 Den avgjørende faktoren er trusselen fra rovdyr. 172 00:18:45,240 --> 00:18:48,000 Hvis du er et byttedyr, vil du dø ung, 173 00:18:48,080 --> 00:18:49,400 så du bør leve raskt. 174 00:18:50,320 --> 00:18:54,600 Du bør legge ned stor innsats i å få unger, for ellers vil du dø ut. 175 00:19:01,520 --> 00:19:04,800 En slik strategi vil gjelde  å enhver planet 176 00:19:05,280 --> 00:19:08,800 hvor én art jakter på en annen. 177 00:19:18,040 --> 00:19:21,760 På Eden har beitedyrene utviklet seg til å formere seg fort. 178 00:19:25,720 --> 00:19:29,880 De produserer mange avkom så fort som mulig... 179 00:19:32,720 --> 00:19:36,000 ...for å  forsikre at arten overlever. 180 00:19:47,440 --> 00:19:50,920 Men i skogen er de aldri helt trygge. 181 00:19:56,360 --> 00:20:00,680 Når sommeren er over, vokser det oransje frukt på soppene. 182 00:20:02,840 --> 00:20:04,600 Det tiltrekker beitedyrene. 183 00:20:10,280 --> 00:20:14,200 Sporer i frukten sprer en infeksjon. 184 00:20:28,920 --> 00:20:30,720 Når rovdyrene angriper nå... 185 00:20:32,240 --> 00:20:34,920 ...rømmer ikke de smittede beitedyrene. 186 00:20:35,520 --> 00:20:38,040 De har mistet fryktinstinktet. 187 00:20:52,320 --> 00:20:54,000 Det er et lett måltid... 188 00:20:55,840 --> 00:20:57,320 ...men giftig. 189 00:21:05,040 --> 00:21:11,160 Soppene har brukt beitedyrene til å smitte og drepe rovdyrene. 190 00:21:19,840 --> 00:21:25,680 RIFTDALEN 191 00:21:28,640 --> 00:21:34,000 Slike komplekse forhold mellom arter finnes på Jorden... 192 00:21:36,920 --> 00:21:39,120 ...men ikke alle er like dødelige. 193 00:21:44,120 --> 00:21:48,680 Hadzafolket er jegere og samlere som lever av jorden. 194 00:21:50,840 --> 00:21:53,080 Jeg heter Palango. 195 00:21:56,200 --> 00:21:59,600 Som mann er jobben min å jakte. 196 00:21:59,680 --> 00:22:01,640 JEGER 197 00:22:03,120 --> 00:22:07,360 Jeg har alltid med meg pil og bue... 198 00:22:08,400 --> 00:22:11,120 ...for å beskytte meg... 199 00:22:15,240 --> 00:22:17,040 ...fordi villmarken... 200 00:22:17,480 --> 00:22:21,120 ...har mange farlige dyr. 201 00:22:24,240 --> 00:22:28,440 Én type kaloririk mat verdsettes høyere enn alt annet: 202 00:22:30,040 --> 00:22:30,880 honning. 203 00:22:33,520 --> 00:22:36,200 Men det er vanskelig å finne fersk honning. 204 00:22:40,640 --> 00:22:44,360 Biene flytter reirene sine fra sesong til sesong. 205 00:22:47,920 --> 00:22:50,360 Så hadzaene tilkaller hjelp. 206 00:22:57,840 --> 00:23:01,160 Honningloser veldig smarte fugler. 207 00:23:02,120 --> 00:23:07,040 De vet hvor honningen er, og de viser deg veien. 208 00:23:14,760 --> 00:23:16,520 Hun har et spesielt skrik... 209 00:23:19,440 --> 00:23:21,120 ...og jeg plystrer tilbake. 210 00:23:29,840 --> 00:23:34,400 Hvis jeg følger henne, vil hun føre meg rett til honningen. 211 00:23:50,840 --> 00:23:53,440 Honninglosen har levd opp til navnet sitt. 212 00:23:54,480 --> 00:23:58,080 Den har ført dem til et bireir i et baobabtre. 213 00:24:03,440 --> 00:24:06,880 Jegerne trenger fuglen for å finne biene. 214 00:24:08,640 --> 00:24:12,160 Og fuglen trenger jegerne for å få tilgang til honningen. 215 00:24:13,920 --> 00:24:17,400 Honninglosene fører oss til biene. 216 00:24:20,560 --> 00:24:23,440 Men biene er aggressive. 217 00:24:24,160 --> 00:24:25,920 Så hun trenger vår hjelp. 218 00:24:26,360 --> 00:24:30,280 Å klatre opp et baobabtre... 219 00:24:33,720 --> 00:24:39,760 ...er veldig vanskelig og farlig. 220 00:24:44,120 --> 00:24:46,720 En dag falt jeg. 221 00:24:52,480 --> 00:24:58,400 Vi bruker røyk for å gjøre biene berusede... 222 00:24:59,640 --> 00:25:02,840 ...og jager dem ut av reiret. 223 00:25:35,320 --> 00:25:37,480 Risikoen er verdt det. 224 00:25:40,120 --> 00:25:42,200 Fersk og mektig honning. 225 00:25:54,080 --> 00:25:56,600 Palango sørger for at fuglen får sin andel. 226 00:26:00,120 --> 00:26:02,000 Det er en vinn-vinn-situasjon. 227 00:26:08,680 --> 00:26:11,840 Et komplekst forhold mellom arter 228 00:26:12,440 --> 00:26:15,000 kalles symbiose. 229 00:26:21,480 --> 00:26:25,680 Jo rikere økosystemet er, desto mer komplekst er forholdet. 230 00:26:37,840 --> 00:26:42,800 På Eden har en dødelig, tredelt symbiose utviklet seg... 231 00:26:44,720 --> 00:26:46,600 ...sentrert rundt soppene. 232 00:26:53,440 --> 00:26:55,800 Først gir de næring til beitedyrene. 233 00:26:59,520 --> 00:27:01,400 Så smitter de dem... 234 00:27:05,240 --> 00:27:07,720 ...for å forgifte rovdyrene. 235 00:27:24,520 --> 00:27:29,400 Soppene gjør alt dette for å dyrke frem den neste generasjonen... 236 00:27:36,240 --> 00:27:40,400 ...som nærer seg av skrottene til de døde rovdyrene. 237 00:27:50,120 --> 00:27:54,480 På Jorden spiller sopp en avgjørende, men usynlig rolle 238 00:27:54,560 --> 00:27:56,680 i livet til enhver skog. 239 00:27:59,400 --> 00:28:00,800 Bak kulissene. 240 00:28:04,360 --> 00:28:09,240 ROTHIEMURCHUS-SKOGEN SKOTTLAND 241 00:28:14,040 --> 00:28:17,840 Jeg tror de fleste tror at det første komplekse livet på planeten 242 00:28:17,920 --> 00:28:20,440 var noe sånt som insekter eller dinosaurer. 243 00:28:20,520 --> 00:28:21,400 ØKOLOG 244 00:28:21,480 --> 00:28:24,760 Men flere hundre millioner år før det 245 00:28:25,320 --> 00:28:30,600 var de første komplekse, flercellede organismene disse her: 246 00:28:31,320 --> 00:28:32,200 sopp. 247 00:28:36,720 --> 00:28:40,600 Vi vet om minst 140 000 arter, 248 00:28:41,440 --> 00:28:45,040 men det er sannsynligvis under 10 % av det virkelige antallet. 249 00:28:49,320 --> 00:28:52,240 Det finnes trolig flere tusen ulike sopparter 250 00:28:52,840 --> 00:28:54,400 bare i denne skogen. 251 00:29:06,800 --> 00:29:10,000 Greit. Vi har faktisk tre sopper her. 252 00:29:10,720 --> 00:29:13,920 Man kan se dem spredt rundt i hele skogen. 253 00:29:14,720 --> 00:29:19,120 Men det utrolige er at disse soppene bare er toppen av isfjellet. 254 00:29:19,680 --> 00:29:21,360 Når vi ser under overflaten, 255 00:29:21,720 --> 00:29:25,800 er mesteparten av soppen i disse små trådene, 256 00:29:25,880 --> 00:29:27,880 som går gjennom hele jorden. 257 00:29:28,280 --> 00:29:32,840 Dette kalles mycel, og det forbinder alle de andre soppene i dette området. 258 00:29:35,120 --> 00:29:39,680 Det kan finnes titalls kilometer av disse mikroskopiske soppene 259 00:29:40,080 --> 00:29:42,280 spredt gjennom hele jorden. 260 00:29:43,720 --> 00:29:47,400 Treet trenger disse fibrene for å overleve, 261 00:29:48,000 --> 00:29:50,920 fordi treet kan fange karbon fra atmosfæren, 262 00:29:51,320 --> 00:29:53,720 og det gir karbon til soppen. 263 00:29:54,200 --> 00:29:58,480 På den annen side får soppene nitrogen og fosfor fra jorden, 264 00:29:58,560 --> 00:30:00,920 som de gir i bytte mot karbonet. 265 00:30:01,240 --> 00:30:05,080 Så det er en mutualisme som gagner begge organismene. 266 00:30:11,720 --> 00:30:14,120 Det som kanskje er mest utrolig 267 00:30:14,520 --> 00:30:18,680 ved dette mycelsystemet, er hvor sammenknyttet det er. 268 00:30:20,520 --> 00:30:23,560 Soppene som er knyttet til dette treets røtter, 269 00:30:23,640 --> 00:30:26,120 er også knyttet til røttene til det treet, 270 00:30:26,640 --> 00:30:28,000 og det treet der borte, 271 00:30:28,640 --> 00:30:31,560 og de vil også være knyttet til sine naboer 272 00:30:31,880 --> 00:30:38,080 via det samme mycelsystemet som går fra tre til tre til tre. 273 00:30:44,440 --> 00:30:49,160 Mycelnettverket er som en krets av kabler og knutepunkter 274 00:30:49,840 --> 00:30:51,920 som informasjon kan flyte gjennom. 275 00:30:54,920 --> 00:30:55,800 Og med det 276 00:30:56,400 --> 00:30:59,280 kan soppene bevare skogen. 277 00:31:02,720 --> 00:31:05,040 Hvis et tre der borte er døende, 278 00:31:05,440 --> 00:31:08,400 kan det fordele flere næringsstoffer til det treet, 279 00:31:08,720 --> 00:31:13,480 sånn at treet kan klare seg bedre, og da klarer også soppsystemet seg bedre. 280 00:31:14,120 --> 00:31:18,080 På samme måte, hvis det oppstår en forstyrrelse i soppnettverket, 281 00:31:18,160 --> 00:31:23,360 vil det fjerne næringsstoffer derfra for å minimere forstyrrelsens innvirkning. 282 00:31:25,320 --> 00:31:28,480 Det er disse usynlige økosystemteknikerne 283 00:31:28,560 --> 00:31:33,280 som får hele systemet til å fungere på en sunn måte. 284 00:31:41,320 --> 00:31:44,240 Dette systemet er kjent som "Wood Wide Web". 285 00:31:44,760 --> 00:31:46,560 Det høres ut som en vits, 286 00:31:46,640 --> 00:31:51,720 men det fungerer faktisk ikke så forskjellig fra Internett. 287 00:31:51,800 --> 00:31:55,240 Det knytter alle organismene sammen i skogsystemet. 288 00:32:02,720 --> 00:32:04,440 Denne prosessen skjer 289 00:32:04,520 --> 00:32:08,000 over hele planeten i alle økosystemer vi kan forestille oss. 290 00:32:12,840 --> 00:32:17,800 Hvis vi finner et frodig økosystem på en fremmed planet, 291 00:32:17,880 --> 00:32:23,160 tipper jeg det blir understøttet av noe som tilsvarer det enorme mycelsystemet. 292 00:32:36,520 --> 00:32:39,880 Livet i Edens skoger er en avbalansering 293 00:32:40,680 --> 00:32:44,600 mellom sopper, beitedyr og rovdyr. 294 00:32:55,600 --> 00:32:59,160 Men det er også større, himmelske krefter i spill. 295 00:33:05,760 --> 00:33:09,080 Eden har sterkere årstider enn Jorden. 296 00:33:12,480 --> 00:33:16,880 Større svingninger i lys og varme fra tvillingstjernene. 297 00:33:27,520 --> 00:33:29,080 Når vinteren nærmer seg, 298 00:33:29,720 --> 00:33:31,880 vandrer de gjenværende rovdyrene... 299 00:33:34,320 --> 00:33:35,680 ...på jakt etter lyset. 300 00:33:41,440 --> 00:33:43,840 De gjenværende beitedyrene dør. 301 00:33:46,920 --> 00:33:48,800 Det samme skjer hver vinter. 302 00:33:50,240 --> 00:33:52,760 Ingenting vokser i den mørke skogen... 303 00:33:56,600 --> 00:34:00,400 ...bortsett fra fostrene i kokongene. 304 00:34:07,240 --> 00:34:09,840 Idet årstiden begynner å forandre seg... 305 00:34:13,320 --> 00:34:15,320 ...klekkes beitedyrene. 306 00:34:18,920 --> 00:34:22,880 De får sitt signal fra tvillingstjernenes gjenkomst. 307 00:34:31,720 --> 00:34:34,840 På Jorden gjør livet det samme. 308 00:34:35,320 --> 00:34:37,480 Det bruker årstidene som klokke. 309 00:34:44,880 --> 00:34:46,360 Det er midtsommer, 310 00:34:47,120 --> 00:34:49,080 årets lengste dag. 311 00:34:51,840 --> 00:34:55,640 YELLOW BREECHES-ELVEN 312 00:34:58,840 --> 00:35:01,320 Mange fluefiskere er ute på denne årstiden, 313 00:35:01,400 --> 00:35:04,560 fordi det er på denne årstiden fisken napper. 314 00:35:05,760 --> 00:35:07,880 Det finnes en rik matkilde i elven. 315 00:35:07,960 --> 00:35:08,840 BIOLOG 316 00:35:08,920 --> 00:35:12,400 Den matkilden er disse karene:  døgnfluenymfer. 317 00:35:13,240 --> 00:35:17,520 Vi ser for oss at døgnfluer flyr rundt på land blant oss, 318 00:35:18,440 --> 00:35:21,680 men de tilbringer mesteparten av livssyklusen sin 319 00:35:21,760 --> 00:35:25,160 på bunnen av elven, hvor de utvikler seg og vokser. 320 00:35:25,240 --> 00:35:29,960 Alt bygger opp til denne ene tiden på året hvor alle kommer frem. 321 00:35:36,920 --> 00:35:38,800 Yellow Breeches-elven 322 00:35:39,880 --> 00:35:41,920 forsyner Susquehanna. 323 00:35:47,200 --> 00:35:48,640 Under dette vannet 324 00:35:49,360 --> 00:35:53,840 er mange millioner døgnflyer klar til dyst. 325 00:35:59,040 --> 00:36:02,040 Når solen går ned, kommer de frem... 326 00:36:06,120 --> 00:36:07,160 ...i hopetall. 327 00:36:13,320 --> 00:36:17,240 Det er utrolig mange insekter som så ut til å komme fra ingensteds. 328 00:36:20,520 --> 00:36:22,960 Det føles nesten som en romveseninvasjon. 329 00:36:30,160 --> 00:36:33,800 Døgnfluer lever i toppen to dager. 330 00:36:35,600 --> 00:36:40,200 I løpet av den tiden må de finne en make og videreføre sine gener. 331 00:36:44,320 --> 00:36:47,120 De har én sjanse, og hvis de går glipp av den, 332 00:36:47,400 --> 00:36:48,960 er det over og ut for dem. 333 00:37:00,720 --> 00:37:02,160 Når de har paret seg, 334 00:37:02,600 --> 00:37:05,880 drar hunnene tilbake til elven for å legge egg 335 00:37:06,440 --> 00:37:07,840 og så dø. 336 00:37:11,040 --> 00:37:13,080 Hver av prikkene er en døgnflue 337 00:37:13,160 --> 00:37:16,320 som kom seg tilbake til vannet og har lagt egg. 338 00:37:17,920 --> 00:37:21,880 De flyter ned i tusentall eller hundretusentall. 339 00:37:22,520 --> 00:37:24,480 De har startet neste generasjon 340 00:37:25,480 --> 00:37:27,960 som vil leve videre og gjøre dette neste år 341 00:37:28,040 --> 00:37:30,120 i denne tidsbestemte hendelsen. 342 00:37:36,320 --> 00:37:40,080 Årstidenes rytme fastsettes alltid 343 00:37:40,160 --> 00:37:43,280 av en planets helning mot sin stjerne. 344 00:37:49,400 --> 00:37:54,080 Jordens helning er 23,5 grader. 345 00:38:00,520 --> 00:38:04,120 På Eden er vinkelen 40 grader. 346 00:38:06,840 --> 00:38:10,600 Så mer lys sprer seg over mer av planetens overflate. 347 00:38:14,640 --> 00:38:17,800 Og mer lys betyr mer liv. 348 00:38:24,920 --> 00:38:27,640 Det er vår, og det finnes mat å spise. 349 00:38:30,120 --> 00:38:34,400 Men de nye beitedyrene må vokse så fort som mulig... 350 00:38:40,680 --> 00:38:42,800 ...før rovdyrene kommer tilbake... 351 00:38:49,320 --> 00:38:51,920 ...og livssyklusen gjentar seg. 352 00:39:03,720 --> 00:39:05,280 Fantastiske skapninger... 353 00:39:08,480 --> 00:39:10,080 ...fødd av glukose... 354 00:39:17,960 --> 00:39:19,720 ...drevet av oksygen... 355 00:39:22,560 --> 00:39:24,640 ...og næret av stjernelys. 356 00:39:35,440 --> 00:39:40,680 Det som er sant på Eden, kan være sant i hele universet: 357 00:39:43,440 --> 00:39:47,640 At alt liv er avhengig av flyten av energi. 358 00:40:00,200 --> 00:40:03,400 Hvordan kan livet tilpasse seg  på en annen planet? 359 00:40:05,520 --> 00:40:08,280 En som er bebodd av intelligente vesener. 360 00:40:10,360 --> 00:40:13,200 Intelligente nok til å skape et nytt hjem... 361 00:40:14,480 --> 00:40:16,840 ...blant stjernene. 362 00:40:46,960 --> 00:40:48,440 Tekst: Aleksander Kerr