1
00:00:02,003 --> 00:00:03,880
Oppveksten er så mange ting.
2
00:00:06,215 --> 00:00:07,884
Oppveksten er uforutsigbar.
3
00:00:09,802 --> 00:00:11,345
Oppveksten kan endre verden.
4
00:00:11,471 --> 00:00:12,305
INGEN RETT
5
00:00:12,430 --> 00:00:13,306
INGEN FRED
6
00:00:14,140 --> 00:00:15,892
Oppveksten var…
7
00:00:22,023 --> 00:00:24,233
Vi har makten og ansvaret.
8
00:00:30,114 --> 00:00:31,783
Vi fortjener å bli hørt.
9
00:00:36,871 --> 00:00:37,955
Oppveksten er…
10
00:00:38,081 --> 00:00:39,248
-Voldsom.
-Klein.
11
00:00:39,332 --> 00:00:40,374
-Forvirrende.
-Rot.
12
00:00:40,541 --> 00:00:41,959
-Vakker.
-Obligatorisk.
13
00:00:42,085 --> 00:00:43,127
Vi klarte det!
14
00:00:43,336 --> 00:00:45,213
10 HISTORIER
15
00:00:45,379 --> 00:00:47,381
OM MOTET
16
00:00:47,465 --> 00:00:49,884
TIL Å VÆRE DEG SELV
17
00:01:02,688 --> 00:01:06,317
Jeg nektet meg selv glede
så lenge på så mange måter
18
00:01:06,442 --> 00:01:09,529
fordi jeg aldri så noen som meg
på TV i oppveksten.
19
00:01:12,490 --> 00:01:16,869
Og mange steder jeg går inn i,
å være åpent skeiv, å være glad,
20
00:01:17,370 --> 00:01:20,581
folk forstår ikke det.
Vi blir alt for ofte…
21
00:01:20,790 --> 00:01:24,210
…ikke gitt muligheten til å se oss selv
reflektert i historier
22
00:01:24,293 --> 00:01:28,422
om kjærlighet og glede.
Og jeg ville endre på det.
23
00:01:29,966 --> 00:01:30,883
16 A
KULTURHUS
24
00:01:38,015 --> 00:01:39,642
Okei, Sage. Når du er klar.
25
00:01:40,351 --> 00:01:43,396
-Kjør på, Sage.
-Så, så… jeg bare starter å snakke?
26
00:01:46,315 --> 00:01:50,778
Jeg er Sage. Jeg er 20 år
og vokste opp i Maryland, D.C.
27
00:01:51,070 --> 00:01:52,947
Og nå bor jeg i New York.
28
00:01:53,698 --> 00:01:54,740
Hei, søten!
29
00:01:55,032 --> 00:01:56,075
Jeg er veldig stolt…
30
00:01:56,200 --> 00:01:57,160
KAREN
SAGES MOR
31
00:01:57,243 --> 00:02:00,913
...over å være Sages mor,
og jeg tror at alle som møter Sage
32
00:02:01,372 --> 00:02:02,707
aldri vil glemme henne.
33
00:02:04,208 --> 00:02:08,838
Hun vaklet aldri. Hun var sterk.
Hun var selvsikker.
34
00:02:09,130 --> 00:02:11,591
Hun unnskyldte seg ikke for hvem hun var.
35
00:02:11,757 --> 00:02:15,887
Og den styrken og selvsikkerheten
vokste bare sammen med henne.
36
00:02:16,888 --> 00:02:19,932
Det viktigste for meg
er at hun hadde friheten til
37
00:02:20,016 --> 00:02:21,934
å bli den personen hun vil bli.
38
00:02:22,059 --> 00:02:23,019
IVAN
SAGES FAR
39
00:02:23,144 --> 00:02:27,148
Det viktige for meg er
å se henne bygge det hun vil for seg selv.
40
00:02:27,857 --> 00:02:30,776
Mine tidligste minner
av å være en liten jente
41
00:02:30,985 --> 00:02:33,863
er å etterligne tingene
som jeg så moren min gjøre.
42
00:02:40,786 --> 00:02:44,040
Aktivisme var veldig innebygd
i oppveksten min.
43
00:02:44,123 --> 00:02:45,374
VALG ER LIK FRIHET
44
00:02:45,458 --> 00:02:47,877
Å se foreldrene mine
skjære ut en plass til seg
45
00:02:48,711 --> 00:02:50,546
ga meg motet til det samme.
46
00:02:51,631 --> 00:02:55,760
Helt siden jeg var liten,
visste jeg at jeg var en jente.
47
00:02:56,177 --> 00:02:58,054
Da jeg gikk til butikken med mor,
48
00:02:58,137 --> 00:03:02,016
pekte jeg alltid på bokser som hadde
jenter på og sa:
49
00:03:02,141 --> 00:03:03,517
"Mor, det er meg."
50
00:03:03,893 --> 00:03:10,650
Jeg gjorde alt til en kjole
eller til langt hår og hadde det så gøy,
51
00:03:10,775 --> 00:03:13,986
men visste at, til en viss grad,
måtte det bli hjemme.
52
00:03:15,279 --> 00:03:19,867
Jeg visste at jeg ikke nødvendigvis
var den alle andre så meg som.
53
00:03:20,368 --> 00:03:24,872
Foreldrene mine var veldig imøtekommende.
Og jeg dro til og med til en klubb
54
00:03:25,039 --> 00:03:28,125
da jeg var yngre
som het Gutter Som Liker Jenteting.
55
00:03:29,627 --> 00:03:32,922
Å treffe flere andre små jenter
som ble fortalt
56
00:03:33,047 --> 00:03:36,217
at de var små gutter
og å få skrive
57
00:03:36,300 --> 00:03:38,803
mitt eget navn som jeg valgte
58
00:03:39,178 --> 00:03:45,476
og bli respektert som en liten jente
for en dag. Det føltes så godt.
59
00:03:46,477 --> 00:03:49,563
De arrangerte moteshow,
og de var alle veldig veslevoksne
60
00:03:49,647 --> 00:03:50,773
og de var små.
61
00:03:50,856 --> 00:03:53,442
Og så, mens hun ble eldre,
ni, ti, 11, begynte
62
00:03:53,567 --> 00:03:56,028
hun å identifisere seg
som en homofil gutt.
63
00:03:56,237 --> 00:03:59,240
Fordi hun ikke hadde språket.
"Vel, hva annet kan jeg være?"
64
00:04:01,492 --> 00:04:02,910
KJÆRLIGHET
65
00:04:05,371 --> 00:04:10,042
Jeg husker mitt første år
på en overnattings-leir. Jeg var 11 år.
66
00:04:12,253 --> 00:04:15,214
Jeg husker at jeg gikk inn
i guttenes hytte.
67
00:04:15,298 --> 00:04:17,091
-Hei.
-Og det var en annen jente.
68
00:04:18,009 --> 00:04:22,179
Jeg var så overrasket. Jeg var forvirret.
69
00:04:22,346 --> 00:04:23,556
Jeg var spent.
70
00:04:24,223 --> 00:04:28,519
En del av meg så meg selv.
71
00:04:29,270 --> 00:04:31,897
Dette er definitivt din farge.
72
00:04:32,023 --> 00:04:35,276
Og hun forklarte meg
at hun var transkjønnet.
73
00:04:36,485 --> 00:04:40,323
Å finne språket til å uttrykke
min egen identitet var så viktig.
74
00:04:40,865 --> 00:04:47,079
Før det, klarte jeg ikke å kommunisere
min egen forståelse av meg selv.
75
00:04:48,414 --> 00:04:50,166
Jeg ble umiddelbart helt besatt.
76
00:04:50,750 --> 00:04:52,335
En personlig favoritt av meg.
77
00:04:54,045 --> 00:05:00,217
Jeg var så spent på å lære mer av henne,
men det som virkelig gjorde meg spent,
78
00:05:00,468 --> 00:05:02,595
var å få se på kofferten hennes.
79
00:05:04,805 --> 00:05:08,100
Det var noe så livsforandrende
80
00:05:08,351 --> 00:05:14,106
med å oppleve en annen
blandet svart trans jente
81
00:05:14,315 --> 00:05:16,650
som eksisterte rett foran meg.
82
00:05:16,859 --> 00:05:21,947
-Sporty, men veldig fin. Den er det.
-Det var det øyeblikket jeg visste
83
00:05:22,573 --> 00:05:26,077
ett hundre prosent at jeg var trans,
fordi jeg endelig hadde noe
84
00:05:26,160 --> 00:05:27,203
å kalle det.
85
00:05:28,788 --> 00:05:31,665
Det var en bevegelse
jeg vil huske for alltid.
86
00:05:32,208 --> 00:05:37,421
Og jeg kjenner henne ikke nå.
Vi har ikke snakket siden sommerleiren.
87
00:05:38,422 --> 00:05:42,218
Men jeg takker henne for å møte opp
som den hun var.
88
00:05:42,760 --> 00:05:47,932
Jeg takker henne for at hun var seg selv
før jeg kunne være meg.
89
00:05:50,935 --> 00:05:54,563
Jeg er veldig glad for at foreldrene mine
har akseptert meg,
90
00:05:54,688 --> 00:05:58,401
og elsket meg og løftet meg opp
på de måtene de har.
91
00:05:59,276 --> 00:06:00,569
De måtte ikke det.
92
00:06:00,653 --> 00:06:04,782
Samfunnet ville vært helt OK
og støttet dem
93
00:06:05,074 --> 00:06:10,079
i å snu ryggen til meg.
Det er en veldig spesifikk smerte
94
00:06:10,454 --> 00:06:14,417
som kommer med å våkne hver morgen
og vite hvem du er
95
00:06:14,875 --> 00:06:16,752
og ta på feil klær,
96
00:06:17,044 --> 00:06:20,172
ta på feil navn og ta på feil pronomen.
97
00:06:20,339 --> 00:06:22,007
Og vite nøyaktig hvem du er,
98
00:06:22,466 --> 00:06:28,222
men å måtte fortsette å gå gjennom livet
i feil kjønn. Det gjør vondt.
99
00:06:28,431 --> 00:06:31,267
Så, jeg begynte overgangen utenfor skolen.
100
00:06:32,518 --> 00:06:34,812
Hver gang jeg gikk av bussen,
gikk jeg hjem
101
00:06:34,937 --> 00:06:39,525
tok på Forever 21-leggingsene mine
og håret mitt og militærstøvler
102
00:06:39,692 --> 00:06:42,069
fordi jeg følte en følelse
av kjønns-eufori.
103
00:06:44,363 --> 00:06:48,576
Og jeg husker at jeg ville
gjøre overgangen på skolen.
104
00:06:49,160 --> 00:06:52,204
Jeg ba til foreldrene mine,
jeg ba til mor, som:
105
00:06:52,455 --> 00:06:56,959
"Vær så snill, mor. La meg gjøre det
på skolen." Så, hun spurte skolen.
106
00:06:57,084 --> 00:06:59,587
De sa: "Mm-mm. Det skjer ikke.
107
00:06:59,670 --> 00:07:01,464
"Det går ikke å gjøre overgangen.
108
00:07:01,881 --> 00:07:04,758
"Det blir en for stor distraksjon
for resten av barna."
109
00:07:05,217 --> 00:07:07,887
Min eneste måte å uttrykke meg selv
var utenfor skolen
110
00:07:08,053 --> 00:07:09,889
og jeg ville dele med vennene mine.
111
00:07:11,015 --> 00:07:14,852
En dag bestemte jeg meg for å sende dem
et bilde av meg som trans.
112
00:07:15,436 --> 00:07:22,109
Vi satt i engelsktimen og en gutt
kom bort til meg og vennene mine.
113
00:07:22,776 --> 00:07:26,447
Han tok telefonen hennes og bestemte seg
for å gå gjennom bildene hennes.
114
00:07:26,989 --> 00:07:29,408
Og der så han bilder av meg som trans.
115
00:07:29,700 --> 00:07:32,620
Og mens jeg sitter og gjør
engelskoppgaven min,
116
00:07:33,370 --> 00:07:38,876
hører jeg små summinger og pinger,
og plutselig
117
00:07:38,959 --> 00:07:41,921
ser alle i klassen opp.
Og de bare stirrer på meg.
118
00:07:43,005 --> 00:07:47,051
Og jeg visste umiddelbart
at jeg hadde blitt avslørt.
119
00:07:47,760 --> 00:07:52,139
Og det var en varme i brystet mitt.
Det føltes forferdelig.
120
00:07:53,140 --> 00:07:56,810
Jeg husker en gutt, han sa til meg:
"Jeg utfordrer deg til å komme
121
00:07:56,894 --> 00:07:58,604
"med jenteklær i morgen."
122
00:07:59,813 --> 00:08:02,608
Og jeg tok den utfordringen.
123
00:08:04,568 --> 00:08:09,240
Neste morgen husker jeg at jeg tok på
leggingsene mine, parykken min…
124
00:08:10,115 --> 00:08:12,117
militærstøvlene mine.
125
00:08:14,703 --> 00:08:19,208
Og så, går jeg inn inngangsdørene,
og alle bare stoppet.
126
00:08:21,877 --> 00:08:26,423
Hver lærer i gangen,
kontoradministrasjonen, sikkerhetsvakten.
127
00:08:28,676 --> 00:08:31,762
Alle i skap-området
bare stoppet og stirret.
128
00:08:36,016 --> 00:08:39,103
Jeg mistet venner.
Folk sluttet å snakke med meg.
129
00:08:39,353 --> 00:08:43,732
Og grunnen til at mange sluttet å snakke
til meg, var ikke deres egne følelser,
130
00:08:43,899 --> 00:08:45,442
men foreldrene deres.
131
00:08:46,360 --> 00:08:50,823
På samme tid, var jeg glad,
132
00:08:51,240 --> 00:08:55,119
fordi det ikke var noe
som skolen kunne fortelle meg nå.
133
00:08:55,327 --> 00:08:57,079
Alle visste at jeg var trans.
134
00:08:57,538 --> 00:09:00,583
Det var ingen veg tilbake.
Du vet, det var ingenting
135
00:09:00,666 --> 00:09:03,711
som noen på den skolen
kunne si eller gjøre som var
136
00:09:03,794 --> 00:09:06,505
mer smertefullt enn å leve et liv
som ikke var mitt.
137
00:09:07,548 --> 00:09:09,967
Det var mange transpersoner
og skeive barn,
138
00:09:10,175 --> 00:09:13,596
men det… de var ikke ute.
Så, Sage var deres første.
139
00:09:14,305 --> 00:09:17,933
Hvis du vet at barnet ditt
må gå gjennom forskjellige øyeblikk
140
00:09:18,017 --> 00:09:22,229
hvor folk ikke er aksepterende,
det er vondt. Det hadde vært tøft,
141
00:09:22,521 --> 00:09:25,983
men det er en opplæring på samme tid.
142
00:09:26,233 --> 00:09:29,653
Og jeg er veldig glad for
at jeg ble opplært av henne.
143
00:09:31,655 --> 00:09:35,534
Sommeren mellom åttendeklasse
og førsteåret,
144
00:09:36,118 --> 00:09:39,872
dro jeg tilbake til den samme sommerleiren
145
00:09:39,997 --> 00:09:42,374
og ble tvunget til å være
i guttenes hytte,
146
00:09:42,666 --> 00:09:45,711
og jeg gikk nå inn i guttenes hytte
som en jente.
147
00:09:48,172 --> 00:09:52,301
Og jeg husker at jeg gikk inn
og alle guttene så på meg…
148
00:09:55,179 --> 00:09:56,180
Hvorfor er du her?
149
00:09:57,264 --> 00:09:59,141
Jeg måtte gå til guttenes hytte.
150
00:09:59,850 --> 00:10:03,437
-Var det ikke plass i jentenes hytte?
-Ja. Hva er greia di?
151
00:10:10,235 --> 00:10:12,529
Og jeg sa:
152
00:10:13,238 --> 00:10:17,576
"Ehh… Angående det, jeg er trans.
153
00:10:18,577 --> 00:10:23,624
"Og jeg ble fortalt at jeg ikke kunne være
i jentenes hytte."
154
00:10:24,249 --> 00:10:28,170
Og jeg tror noen sa:
"Vel, hva betyr det?"
155
00:10:28,671 --> 00:10:33,342
Og jeg sa: "Jeg ble gutt ved fødselen,
men jeg er en jente."
156
00:10:33,926 --> 00:10:37,346
Og jeg tror noen sa:
"Vel, det suger at de ikke lar deg
157
00:10:37,513 --> 00:10:38,597
"være hos jentene."
158
00:10:38,806 --> 00:10:43,727
Og så ba en gutt meg
om å fortelle dem historien min.
159
00:10:44,520 --> 00:10:47,439
Vel, trans er kort for transkjønnet, og…
160
00:10:47,606 --> 00:10:51,694
Jeg tror at å se disse guttene akseptere
og erkjenne hvem jeg var,
161
00:10:52,152 --> 00:10:57,032
var et annet testament til
hvor lært transfobi er.
162
00:10:57,658 --> 00:11:01,370
Og at disse guttene
som ikke var med foreldrene sine,
163
00:11:01,620 --> 00:11:03,789
som aldri hadde møtt en transperson før,
164
00:11:04,289 --> 00:11:09,002
når de ble gitt muligheten til å lære,
til å akseptere, gjorde mange av dem det.
165
00:11:10,087 --> 00:11:15,592
Men det var en camper som hadde
et stort problem med at jeg var trans.
166
00:11:16,593 --> 00:11:22,891
Jeg var ikke bra. Jeg var ikke rett.
Det var noe feil med meg.
167
00:11:23,308 --> 00:11:26,395
Og han skulle la meg få vite det.
168
00:11:26,854 --> 00:11:28,856
Noen ganger sa han at han hatet meg,
169
00:11:29,273 --> 00:11:32,234
noen ganger snakket han
om hvor ekkel jeg er.
170
00:11:33,026 --> 00:11:36,697
Han sa til meg:
"Ingen vil elske en jente som deg."
171
00:11:37,197 --> 00:11:42,453
Og jeg trodde på det.
Det var ikke så vanskelig å tro.
172
00:11:43,120 --> 00:11:45,289
Jeg følte at det skulle bli framtiden min.
173
00:11:48,083 --> 00:11:52,588
Og en kveld
gikk jeg tilbake til hytten min
174
00:11:53,130 --> 00:11:55,257
med den eneste andre trans camperen.
175
00:11:55,883 --> 00:12:01,513
Og han kom imot oss, og så angrep han oss.
176
00:12:02,681 --> 00:12:05,309
Vi skriker etter hjelp.
"Hjelp! Hjelp, noen!"
177
00:12:05,392 --> 00:12:06,727
Og ingen kommer.
178
00:12:08,562 --> 00:12:15,527
Og endelig kommer en leir-leder
og vi tas med til kontoret.
179
00:12:17,404 --> 00:12:22,242
Sjefen av leiren satte oss ned
og fortellingen som var bestemt
180
00:12:22,326 --> 00:12:26,371
var at dette ikke var hatkriminalitet.
Det var faktisk gutter som var gutter.
181
00:12:27,623 --> 00:12:31,960
Og av den grunnen,
ble målet mitt å skjule meg.
182
00:12:32,085 --> 00:12:37,966
At ingen skulle vite at jeg var trans.
At alle skulle se på meg som en cis-jente.
183
00:12:38,133 --> 00:12:40,260
Så, jeg byttet skoledistrikt,
184
00:12:40,427 --> 00:12:42,429
og prøvde å skjule meg på videregående.
185
00:12:47,226 --> 00:12:49,853
Da den gutten sa at ingen ville elske deg
186
00:12:50,020 --> 00:12:54,316
for den du er,
det er noe jeg kjenner meg igjen i.
187
00:12:54,399 --> 00:12:56,318
Og jeg tror at mange folk…
188
00:12:56,735 --> 00:13:01,657
reisen deres handler om å lære å akseptere
seg selv som elskverdig.
189
00:13:02,074 --> 00:13:05,202
Bare fordi jeg følte at den eneste måten
jeg kunne bli verdig
190
00:13:05,369 --> 00:13:09,665
var å putte meg selv i en boks
som ikke var laget for meg.
191
00:13:13,544 --> 00:13:16,797
Jeg fornektet meg selv.
Antrekkene jeg bruker nå,
192
00:13:17,005 --> 00:13:18,674
bruke tights, bruke skjørt.
193
00:13:19,091 --> 00:13:23,053
Fordi jeg følte meg ukomfortabel
i kroppen min,
194
00:13:23,178 --> 00:13:27,850
men jeg følte også at jeg skyldte
en versjon av femininitet til verden
195
00:13:27,975 --> 00:13:29,852
som ikke var autentisk for meg.
196
00:13:30,018 --> 00:13:31,311
INGEN LIKER DEG
197
00:13:31,395 --> 00:13:32,396
INGEN VIL ELSKE DEG
198
00:13:32,563 --> 00:13:35,148
Jeg nektet meg selv lykke,
fordi jeg ikke følte
199
00:13:35,274 --> 00:13:36,358
at jeg var verdig.
200
00:13:36,483 --> 00:13:37,943
AVSKYELIGHET
201
00:13:41,280 --> 00:13:48,120
Jeg skulle ønske at jeg fant
den selvsikkerheten… og lykken tidligere.
202
00:13:58,589 --> 00:14:03,218
Et av øyeblikkene med mest innvirkning
på meg, moren min hentet meg på skolen
203
00:14:03,343 --> 00:14:06,805
og vi dro for å spise lunsj.
Det var en TV i hjørnet
204
00:14:07,180 --> 00:14:09,141
og Janet Mocks intervju
kom på skjermen.
205
00:14:09,224 --> 00:14:11,310
REDEFINERER VIRKELIGHET
206
00:14:11,393 --> 00:14:13,145
Hun oppmuntrer andre transkvinner…
207
00:14:13,312 --> 00:14:14,938
HOLDER DET EKTE MED JANET MOCK
208
00:14:15,063 --> 00:14:16,148
…til å leve livet.
209
00:14:16,315 --> 00:14:18,859
Janet Mock er her
for å snakke om livet sitt,
210
00:14:19,109 --> 00:14:20,819
utfordringene og boken hennes.
211
00:14:20,944 --> 00:14:22,029
TAPPER REISE
212
00:14:22,112 --> 00:14:23,739
Jeg skrev det for å gi
213
00:14:23,864 --> 00:14:26,158
jenter som vokste opp som meg et speil.
214
00:14:26,283 --> 00:14:29,244
Vi alle trenger refleksjoner
av oss selv i popkultur,
215
00:14:29,369 --> 00:14:30,829
i media og i litteratur.
216
00:14:31,288 --> 00:14:37,044
Janet Mock motbeviste aktivt
så mange tanker jeg hadde om å være trans.
217
00:14:37,336 --> 00:14:41,924
Hun hadde en kjærlig partner.
Hun var en eksistens av en karrierekvinne.
218
00:14:42,049 --> 00:14:46,011
Måten hun bar seg selv
var så inspirerende for meg.
219
00:14:47,137 --> 00:14:50,349
Hun hadde bokturnéen sin,
og de kom til Washington D.C.
220
00:14:50,682 --> 00:14:55,812
Og jeg sto i kø for å signere boken min.
Og jeg begynte bare å gråte i køen.
221
00:14:56,355 --> 00:14:58,398
Jeg husker at hun kom bort til meg.
222
00:14:58,899 --> 00:15:05,822
Hun ga meg en klem.
Og jeg følte at jeg hadde en sjanse. Og…
223
00:15:07,157 --> 00:15:12,496
det var et øyeblikk som jeg lovet meg selv
at jeg skulle prøve mitt beste
224
00:15:13,038 --> 00:15:19,294
for å bli den jeg ville bli.
Jeg visste at realiteten av å være trans
225
00:15:19,795 --> 00:15:24,132
på skolen var fæl. Det var skadelig.
Det var smertefullt. Det var voldelig.
226
00:15:24,716 --> 00:15:25,968
Og jeg ville endre det.
227
00:15:26,093 --> 00:15:27,761
BESØKSKORT
DET HVITE HUS
228
00:15:27,886 --> 00:15:31,848
Jeg husker at i førsteåret
arrangerte administrasjonen
229
00:15:31,974 --> 00:15:36,019
at noen av oss elevene skulle reise
på et toppmøte i Det hvite hus
230
00:15:36,144 --> 00:15:41,400
om å være svart, brun og homofil,
skeiv, på skoler.
231
00:15:42,234 --> 00:15:46,279
Det var et rom fylt av lærere
som hadde en ekte påvirkning
232
00:15:46,405 --> 00:15:48,156
for å endre skolekulturen.
233
00:15:48,699 --> 00:15:52,786
Den administrerende direktøren
av Det hvite hus initiativet spurte…
234
00:15:53,203 --> 00:15:56,081
Hva trenger transstudenter
fra skolene våre?
235
00:15:58,625 --> 00:16:03,380
Jeg hadde aldri blitt spurt som transjente
hva jeg trengte fra skolen min,
236
00:16:03,505 --> 00:16:06,591
og det var et svar som jeg hadde tenkt på
237
00:16:06,758 --> 00:16:08,093
i lang tid.
238
00:16:12,723 --> 00:16:15,058
Hva trenger transstudenter
fra skolene våre?
239
00:16:16,518 --> 00:16:18,395
Vi trenger å få bruke våre pronomen.
240
00:16:18,687 --> 00:16:21,273
Vi trenger å få bruke våre valgte navn.
241
00:16:21,565 --> 00:16:23,984
Jeg trenger å få bruke jentetoalettet.
242
00:16:24,234 --> 00:16:25,569
Lærerene må slutte å si:
243
00:16:25,736 --> 00:16:27,279
"Gutter stiller seg på en side
244
00:16:27,362 --> 00:16:29,114
"og jentene på den siden."
245
00:16:30,449 --> 00:16:34,202
Vi trenger at dette stopper nå.
Fordi vi fortjener å bli sett,
246
00:16:34,578 --> 00:16:38,081
vi fortjener å bli hørt,
og vi fortjener å bli respektert.
247
00:16:39,583 --> 00:16:43,795
Jeg følte: "Wow. Jeg sa endelig at jeg
er trans i offentligheten, jeg kan puste."
248
00:16:44,504 --> 00:16:48,300
Og så husket jeg:
"Jeg går på skolen med disse menneskene.
249
00:16:48,633 --> 00:16:51,386
"Hvem skal finne det ut?
Hvem skal de si det til?
250
00:16:51,553 --> 00:16:53,346
"Hva vil skje i morgen?"
251
00:16:54,181 --> 00:16:59,186
Den dagen tok jeg et valg om at
selv om det ville bli skummelt
252
00:16:59,269 --> 00:17:03,148
å dra tilbake på skolen og det ville bli
skummelt å høre hva folk sa.
253
00:17:04,524 --> 00:17:07,444
Jeg skulle aldri gå tilbake i skjul.
254
00:17:08,153 --> 00:17:11,031
Jeg skulle ikke gjemme
at jeg var trans lenger.
255
00:17:11,573 --> 00:17:15,327
Jeg skulle leve i min sannhet
for resten av livet.
256
00:17:16,244 --> 00:17:20,457
Jeg følte en så enorm glede
og stolthet for å være trans.
257
00:17:22,501 --> 00:17:24,461
Aktivismen min utviklet seg.
258
00:17:25,087 --> 00:17:27,672
Jeg drev mer med journalistikk,
snakket mer.
259
00:17:28,548 --> 00:17:31,218
Jeg husker stykket jeg skrev
om å være en transkvinne
260
00:17:31,301 --> 00:17:32,302
på en kvinnemarsj.
261
00:17:32,385 --> 00:17:33,428
SOLIDARITET
262
00:17:33,512 --> 00:17:35,055
"VI ER HER, VI ER TRANS"
263
00:17:35,180 --> 00:17:38,058
Jeg skrev om kampen om femininitet.
264
00:17:38,141 --> 00:17:42,312
Artikkelen ble inkludert i
Conde Nast minnesmerke-utgaven
265
00:17:42,395 --> 00:17:43,480
om kvinnemarsjen…
266
00:17:43,563 --> 00:17:44,981
STÅ OPP!
KVINNER MARSJERER
267
00:17:45,065 --> 00:17:49,361
…og jeg ble en av deres første
unge transungdom forfattere.
268
00:17:49,444 --> 00:17:50,946
SJEKK DET UT
TAKK
269
00:17:51,071 --> 00:17:52,948
Hun var veltalende og skrev godt.
270
00:17:53,281 --> 00:17:55,951
Hun fortsatte å skrive og stoppet aldri.
271
00:17:56,576 --> 00:17:59,663
Jeg vil at hun skal være glad
og sunn,
272
00:17:59,788 --> 00:18:02,541
så hun kan fortsette å gjøre
alt hun vil gjøre.
273
00:18:02,874 --> 00:18:04,126
KIKAY KREATIVT SPOTLIGHT
274
00:18:04,209 --> 00:18:06,169
FRK. MER ENN ET BLAD. EN BEVEGELSE.
275
00:18:09,422 --> 00:18:14,052
Etter jeg begynte å skrive og gjøre
mye politisk organisering,
276
00:18:14,344 --> 00:18:19,307
ville jeg tilnærme meg den utdanningen
på en måte som føltes mer riktig for meg.
277
00:18:19,683 --> 00:18:23,270
Så, jeg bestemte meg
for å lage mitt eget blad.
278
00:18:29,484 --> 00:18:34,698
Det ble født ut av mitt ønske
om å se meg selv og mine jevnaldrende
279
00:18:34,823 --> 00:18:37,409
representert mer autentisk
enn var er vant til.
280
00:18:38,034 --> 00:18:41,413
Jeg husker fortsatt
våre første fotoshoots.
281
00:18:41,788 --> 00:18:45,667
Det var skummelt.
Det var nervepirrende.
282
00:18:46,042 --> 00:18:47,210
Jeg forstår ikke denne.
283
00:18:48,920 --> 00:18:49,921
De er her.
284
00:18:50,213 --> 00:18:54,009
Og jeg husker den frykten
som tok over meg,
285
00:18:54,593 --> 00:18:59,973
men alt er alltid en mulighet for å lære.
286
00:19:00,056 --> 00:19:04,477
Hei. Hei, jeg er Sage.
Dette er Zahri. Vi er redaktørene.
287
00:19:04,644 --> 00:19:06,646
Glad dere kom. Dere ser flotte ut.
288
00:19:10,525 --> 00:19:13,570
Dette blir framsiden av Genesis Issue.
289
00:19:13,778 --> 00:19:17,574
Og det vi virkelig vil fange med dette
er makten dere alle har.
290
00:19:17,741 --> 00:19:20,202
Ikke bare som medlemmer av
generasjon Z,
291
00:19:20,368 --> 00:19:22,120
men som artister og kreative.
292
00:19:22,829 --> 00:19:24,789
Okei, flott. La oss begynne.
293
00:19:36,384 --> 00:19:40,138
Det lærte meg viktigheten av et samfunn
294
00:19:40,388 --> 00:19:43,016
og at vi virkelig er vår beste ressurs.
295
00:19:43,266 --> 00:19:46,686
Og de stolte på at det ville virke
og det gjorde det.
296
00:19:48,480 --> 00:19:49,648
TEAM MAG
TIL LAGET
297
00:19:49,856 --> 00:19:53,610
Team Mag er investert
i å skape muligheter for unge
298
00:19:53,693 --> 00:19:54,945
svarte og brune artister…
299
00:19:55,028 --> 00:19:56,112
FORSIDEN
TEAM MAG
300
00:19:56,321 --> 00:19:59,074
…for å skape kunst og konsumere kunst
301
00:19:59,241 --> 00:20:03,328
som representerer dem i fortellinger
om kjærlighet, feiring, aksept og glede.
302
00:20:05,497 --> 00:20:08,750
Her er vi, år senere,
og vi skaper fortsatt arbeid.
303
00:20:11,044 --> 00:20:15,382
Jeg gikk på samme skole
og så hvor sterk du var, og modig,
304
00:20:15,590 --> 00:20:18,009
og de hverdagslige aspektene
av alt du gjorde.
305
00:20:18,301 --> 00:20:22,389
Og jeg er så lei for at du måtte ofre
den delen av deg selv.
306
00:20:22,472 --> 00:20:24,140
Men det var ikke forgjeves,
307
00:20:24,307 --> 00:20:28,478
fordi nå er det så mange unge skeive
på skolen vår som føler seg totalt
308
00:20:28,687 --> 00:20:30,563
elsket av hele administrasjonen.
309
00:20:30,939 --> 00:20:33,733
Det er fantastisk hvor mye du klarte å…
310
00:20:34,442 --> 00:20:38,071
endre skolens kultur.
Vi skylder deg så mye
311
00:20:38,196 --> 00:20:41,658
og du krøp så vi kunne løpe,
og det er virkelig sant.
312
00:20:42,075 --> 00:20:43,535
Tusen takk.
313
00:20:44,744 --> 00:20:47,122
ADGANG FORBUDT
314
00:20:49,165 --> 00:20:53,712
Reisen min mot å elske meg selv
var en lang en,
315
00:20:54,087 --> 00:20:56,298
og vanskelig, og en jeg enda er på.
316
00:21:00,427 --> 00:21:04,264
Jeg vil åpne døren for barn som oss,
317
00:21:04,848 --> 00:21:10,729
for å kunne fortelle historiene deres
riktig og uten å unnskylde seg.
318
00:21:12,814 --> 00:21:14,316
Å følge gleden vår leder deg
319
00:21:14,441 --> 00:21:18,820
til samfunnet som feirer deg
og elsker deg, som du skal være.
320
00:21:22,532 --> 00:21:27,329
Jeg var en jente fordi de andre som ble
kalt jenter likte de samme tingene.
321
00:21:28,496 --> 00:21:32,625
Jeg lærte det av moren min.
Jeg så på henne fra gangen,
322
00:21:32,751 --> 00:21:35,879
etter dusjen,
pakke inn håret i håndklær.
323
00:21:36,212 --> 00:21:39,758
Faren min viste meg hvordan man går,
men det var ikke rett for meg.
324
00:21:40,175 --> 00:21:42,344
Så, han lærte meg å le dem i ansiktet
325
00:21:42,552 --> 00:21:46,514
og smile tilbake når de håner.
Ta på holdningen til en gutt i solskinnet,
326
00:21:46,639 --> 00:21:50,101
lip gloss i lommene mine.
Speilet gjorde vondt å se i.
327
00:21:50,352 --> 00:21:54,189
Guttelivet var aldri ment for meg.
Jeg visste alltid det.
328
00:21:54,647 --> 00:21:58,068
Jeg vet hvem jeg er. Hvem er du?
329
00:22:58,920 --> 00:23:00,922
Tekst: Maren Næss