1
00:00:02,003 --> 00:00:03,838
Oppveksten er så mange ting.
2
00:00:06,215 --> 00:00:07,884
Oppveksten er uforutsigbar.
3
00:00:09,886 --> 00:00:11,345
Oppveksten kan endre verden.
4
00:00:11,471 --> 00:00:13,097
INGEN RETTFERDIGHET
INGEN FRED
5
00:00:13,639 --> 00:00:15,141
Oppveksten var…
6
00:00:21,939 --> 00:00:22,857
IKKE DREP OSS!
7
00:00:22,940 --> 00:00:24,317
Vi har makten og ansvaret.
8
00:00:30,073 --> 00:00:30,948
HVITE HUS
9
00:00:31,032 --> 00:00:31,908
Vi skal høres.
10
00:00:36,829 --> 00:00:38,581
-Oppveksten er…
-Voldsom.
11
00:00:38,706 --> 00:00:39,791
-Klein.
-Forvirrende.
12
00:00:39,916 --> 00:00:40,958
-Rotete.
-Vakker.
13
00:00:41,042 --> 00:00:41,959
Obligatorisk.
14
00:00:42,043 --> 00:00:43,044
Vi klarte det!
15
00:00:43,377 --> 00:00:45,213
10 HISTORIER
16
00:00:45,296 --> 00:00:47,381
OM MOTET
17
00:00:47,465 --> 00:00:49,842
TIL Å VÆRE DEG SELV
18
00:01:03,356 --> 00:01:06,526
Da jeg var et barn, bodde i Nebraska
og sov på en sofa,
19
00:01:06,734 --> 00:01:09,570
tenkte jeg bare at dette er livet mitt.
20
00:01:11,239 --> 00:01:15,409
Vi flyttet alltid fra sted til sted,
etterlot alt.
21
00:01:16,035 --> 00:01:17,370
Alltid bekymret for hva
22
00:01:17,453 --> 00:01:18,371
som skulle skje.
23
00:01:19,455 --> 00:01:22,708
Jeg ville bare flykte
fra den syklusen av fattigdom.
24
00:01:23,501 --> 00:01:25,837
Jeg håper at historien min når folk
25
00:01:26,087 --> 00:01:29,090
som er et sted og vil være et annet sted.
26
00:01:30,299 --> 00:01:32,969
Det vil være ting i livet som skjer…
27
00:01:33,970 --> 00:01:36,806
men det er alltid den andre siden.
28
00:01:38,474 --> 00:01:39,976
Atten Alfa, andre tagning.
29
00:01:40,059 --> 00:01:41,018
KULTURHUS - 23.98
30
00:01:50,194 --> 00:01:54,240
Kjør? Okei. Først, takk alle sammen,
for at dere deler historiene deres.
31
00:01:54,365 --> 00:01:57,451
Dette har vært utrolig,
dere er alle så inspirerende,
32
00:01:57,535 --> 00:02:00,663
og takk for at dere hører på min.
Jeg skal ikke gråte allerede.
33
00:02:01,539 --> 00:02:02,623
Det går bra.
34
00:02:02,707 --> 00:02:06,961
Jeg heter Gavin. Jeg er 22.
Jeg er sykepleier.
35
00:02:07,545 --> 00:02:10,089
Jeg vokste opp i Nebraska og Colorado.
36
00:02:12,049 --> 00:02:15,344
Gavin har alltid de ivrige øynene.
37
00:02:15,636 --> 00:02:17,430
Jeg sa før at han var vettskremt.
38
00:02:18,306 --> 00:02:20,683
Han var ikke vettskremt,
han bare lyttet, men…
39
00:02:20,766 --> 00:02:21,893
NATALIE
GAVINS RÅDGIVER
40
00:02:21,976 --> 00:02:24,228
…tok virkelig inn hva du sa.
41
00:02:25,897 --> 00:02:32,278
Han kom fra en ustabil situasjon
og jeg visste at livet hans kunne gå
42
00:02:32,445 --> 00:02:33,779
en vei eller den andre.
43
00:02:37,909 --> 00:02:39,911
Jeg husker historier
44
00:02:40,411 --> 00:02:43,873
som jeg aldri klarte å forstå
inntil nylig.
45
00:02:46,626 --> 00:02:49,420
Mitt tidligste minne, som er,
jeg var i Nebraska.
46
00:02:49,879 --> 00:02:51,214
Jeg spiste havregrøt
47
00:02:51,464 --> 00:02:54,133
og jeg husker at moren min
kommer ned og sier:
48
00:02:54,342 --> 00:02:55,551
"Gavin, vi skal dra."
49
00:02:57,094 --> 00:02:59,305
Det neste jeg husker er i bilen.
50
00:02:59,680 --> 00:03:01,849
Broren min er ved siden av meg
i baksetet.
51
00:03:02,099 --> 00:03:04,310
Og mor, som kjører. En sigarett i en hånd,
52
00:03:04,393 --> 00:03:05,519
telefonen i den andre,
53
00:03:05,603 --> 00:03:09,023
hun styrer med kneet sitt
og vi er på rømmen.
54
00:03:10,441 --> 00:03:12,401
Og hvis du spurte faren min,
55
00:03:12,985 --> 00:03:14,820
ville han si at hun kidnappet oss
56
00:03:14,946 --> 00:03:19,033
og tok oss vekk fra ham.
Og spør du moren min,
57
00:03:19,200 --> 00:03:23,371
ville hun si at hun reddet oss,
og jeg tror at den spenningen
58
00:03:24,163 --> 00:03:26,123
preget begynnelsen av livet mitt.
59
00:03:27,750 --> 00:03:30,086
Kort tid etter,
endte de opp med å skilles.
60
00:03:32,338 --> 00:03:35,967
Så, i den første delen av livet mitt
kommer alle minnene fra Nebraska,
61
00:03:36,050 --> 00:03:37,510
med en ordning der jeg var
62
00:03:37,635 --> 00:03:39,262
hos mor fra mandag til torsdag
63
00:03:39,387 --> 00:03:41,389
og hos far fredag, lørdag, søndag.
64
00:03:41,806 --> 00:03:43,266
Og hos faren min
65
00:03:43,349 --> 00:03:45,601
hadde vi en enorm bakgård
med en stor hage.
66
00:03:47,270 --> 00:03:50,481
Broren min og jeg pleide å elske
å løpe i maisåkrene.
67
00:03:53,234 --> 00:03:54,235
Og moren min…
68
00:03:55,278 --> 00:03:57,280
å bo med henne var litt annerledes.
69
00:03:59,323 --> 00:04:03,619
Hun var utdannet pleieassistent,
men byttet alltid jobber.
70
00:04:04,662 --> 00:04:09,375
Problemet hennes med penger, spesielt,
var veldig, veldig åpenbart for meg.
71
00:04:10,876 --> 00:04:13,170
Jeg fikk følelsen av at faren min mislikte
72
00:04:13,254 --> 00:04:19,760
mors livsstil, og til slutt giftet far seg
med en annen dame.
73
00:04:20,678 --> 00:04:24,765
Hun overtalte ham til å be om
foreldreansvaret for broren min og meg.
74
00:04:29,145 --> 00:04:31,647
Ting ble veldig vanskelig i familielivet…
75
00:04:32,315 --> 00:04:33,482
og jeg tror at…
76
00:04:36,068 --> 00:04:39,405
prisen for den prosessen er veldig dyr.
77
00:04:39,697 --> 00:04:41,115
Mor, som slet med penger,
78
00:04:41,198 --> 00:04:42,992
prøvde å balansere advokathonorarer
79
00:04:43,451 --> 00:04:44,327
og…
80
00:04:44,994 --> 00:04:48,873
det førte til en veldig katastrofal
økonomisk kollaps.
81
00:04:52,752 --> 00:04:53,753
Vi ble kastet ut.
82
00:04:54,003 --> 00:04:55,338
SISTE VARSEL OM UTKASTELSE
83
00:04:55,421 --> 00:04:56,672
3. KLASSE KOMPOSISJONER
84
00:04:56,839 --> 00:04:58,466
"Ta med sekken, det du kan,
85
00:04:58,674 --> 00:05:00,509
"vi drar til et annet sted nå."
86
00:05:01,594 --> 00:05:04,805
Hvert hus ble verre enn det forrige.
87
00:05:05,598 --> 00:05:07,183
Til slutt var vi på hotell.
88
00:05:08,934 --> 00:05:10,728
Far slet litt med alkoholisme…
89
00:05:11,312 --> 00:05:14,565
så han endte opp med å dra på rehab
på omtrent samme tid…
90
00:05:19,362 --> 00:05:20,363
og en dag…
91
00:05:21,447 --> 00:05:24,784
kom moren min for å hente oss…
92
00:05:25,743 --> 00:05:27,620
og sa: "Vi flytter til et hospits…
93
00:05:28,496 --> 00:05:29,497
"i dag."
94
00:05:31,540 --> 00:05:32,833
Jeg tenkte: "Herregud."
95
00:05:33,501 --> 00:05:34,960
På kun et øyeblikk
96
00:05:35,127 --> 00:05:37,421
skjedde alt dette
og alt falt fra hverandre.
97
00:05:39,507 --> 00:05:43,386
Å måtte dra til hospitset
var ganske skummelt.
98
00:05:44,136 --> 00:05:47,681
Mange folk sov
i nummererte senger på linje
99
00:05:48,057 --> 00:05:49,892
og oppe var det leiligheter der
100
00:05:49,975 --> 00:05:51,519
barn med familier kunne bo.
101
00:05:53,437 --> 00:05:54,855
Hun sa: "Ikke bekymre dere,
102
00:05:54,939 --> 00:05:56,399
"vi er her en helg og…
103
00:05:57,775 --> 00:05:59,068
"ting blir bedre fra nå."
104
00:06:01,654 --> 00:06:03,948
Jeg følte meg veldig, veldig malplassert…
105
00:06:05,324 --> 00:06:06,951
og veldig, veldig ukomfortabel
106
00:06:07,660 --> 00:06:11,789
og vi var ikke der en helg.
Vi var der i rundt 11 måneder.
107
00:06:13,791 --> 00:06:16,293
Vi ville ikke bli sett gå på bussen
108
00:06:16,377 --> 00:06:17,628
ut fra hospitset.
109
00:06:18,546 --> 00:06:22,383
Vi gikk opp gata
til en lokal parkeringsplass
110
00:06:22,675 --> 00:06:24,301
og der hentet de oss.
111
00:06:25,594 --> 00:06:30,933
Jeg skammet meg over å føle at
jeg hadde mindre eller var mindre verdt.
112
00:06:32,685 --> 00:06:34,103
Skolen var en slags flukt
113
00:06:34,186 --> 00:06:37,648
og det var et sted hvor jeg kunne
være meg selv og et barn.
114
00:06:42,027 --> 00:06:43,320
Jeg var flink på skolen.
115
00:06:45,406 --> 00:06:47,825
Vi tok alltid tester
116
00:06:48,159 --> 00:06:50,619
og de tok diagrammet mitt
og det hadde liksom,
117
00:06:50,703 --> 00:06:52,371
gjennomsnitt her, Gavin var her…
118
00:06:52,496 --> 00:06:55,583
…på den standardiserte testen.
De sa: "Du er ganske spesiell."
119
00:06:55,666 --> 00:06:57,168
GAVIN
GJENNOMSNITT
120
00:06:57,293 --> 00:07:00,588
Jeg husker at noen på hospitset
så på det og hun sa:
121
00:07:00,921 --> 00:07:06,760
"Fy søren, Gavin, du er en smart unge."
Og hun viste det til fremmede.
122
00:07:06,927 --> 00:07:11,182
Hun sa: "Se på denne ungen." Jeg tenkte,
"Wow, kanskje jeg er spesiell."
123
00:07:13,309 --> 00:07:16,896
Og så, en kveld, forlot vi hospitset
124
00:07:17,605 --> 00:07:21,942
og flyttet inn med moren min
og kjæresten hennes.
125
00:07:23,944 --> 00:07:25,738
Men det var et voldelig forhold.
126
00:07:26,947 --> 00:07:29,241
Moren min begynte å drikke…
127
00:07:30,284 --> 00:07:34,330
og hun ble veldig krigersk.
Hun sloss fysisk mot kjæresten sin.
128
00:07:35,831 --> 00:07:38,501
Forholdet mitt med moren min
forverret seg.
129
00:07:39,543 --> 00:07:42,505
Faren min kom ut av rehab
og dro til Colorado.
130
00:07:43,005 --> 00:07:46,217
Og til slutt ville han bygge opp
forholdet med broren min og meg.
131
00:07:49,887 --> 00:07:53,891
Og han laget en plan som jeg fant
noen år senere.
132
00:07:53,974 --> 00:07:55,100
MIN 15-ÅRIGE LIVSPLAN
133
00:07:55,226 --> 00:07:56,477
Det var en 15-årig plan…
134
00:07:56,560 --> 00:07:57,728
FORHOLD
KOST + TRENING
135
00:07:57,811 --> 00:07:58,729
PENSJONSPLAN
136
00:07:58,812 --> 00:08:01,023
…for å utvikle et forhold til barna.
137
00:08:01,190 --> 00:08:02,900
KONTAKT GAVIN
SOMMERE HOS MEG
138
00:08:02,983 --> 00:08:05,528
Han sa: "Om 15 år er Gavin 22,"
altså nå.
139
00:08:05,653 --> 00:08:06,820
GAVIN UTEKSAMINERES
140
00:08:06,904 --> 00:08:08,864
"Håper vi har et godt forhold før da."
141
00:08:10,491 --> 00:08:13,452
Det var ekstremt omtenksomt,
ekstremt gjennomtenkt…
142
00:08:16,580 --> 00:08:18,415
og bare at det anerkjente
143
00:08:20,584 --> 00:08:22,002
at tilgivelse kan ta tid.
144
00:08:24,797 --> 00:08:27,591
Jeg synes han håndterte det
på en måte som
145
00:08:28,008 --> 00:08:33,514
fikk meg til å føle at jeg stolte på ham,
og han virket som en stabil kilde
146
00:08:33,847 --> 00:08:35,266
som jeg lengtet etter.
147
00:08:36,433 --> 00:08:41,105
Så, broren min og jeg
flyttet til Colorado med faren min.
148
00:08:43,607 --> 00:08:45,651
Jeg trodde at alt skulle bli mye bedre.
149
00:08:49,822 --> 00:08:53,158
Og en stund hadde han
en veldig respektabel jobb.
150
00:08:53,325 --> 00:08:56,370
Vi var definitivt ikke rike,
men vi hadde mat på bordet
151
00:08:56,495 --> 00:08:58,414
og jeg spiste jevnlig.
152
00:08:59,498 --> 00:09:02,418
Jeg spiste fersk frukt, ferske grønnsaker
for første gang.
153
00:09:02,668 --> 00:09:06,964
Alle disse tingene
som jeg ikke hadde hatt på så lenge.
154
00:09:07,756 --> 00:09:10,884
Jeg gikk på skolen.
Det var ungdomsskolen på dette punktet.
155
00:09:11,260 --> 00:09:12,553
Jeg fikk venner.
156
00:09:14,013 --> 00:09:16,724
Det var som en komplett 180.
157
00:09:18,601 --> 00:09:22,771
Gavin kom og snakket om
hvordan overgangen hans var,
158
00:09:22,855 --> 00:09:29,028
å flytte fra Nebraska til Colorado
og å være på en ny skole med nye folk.
159
00:09:31,989 --> 00:09:33,907
Han forlot aldri min side i lunsjen.
160
00:09:33,991 --> 00:09:38,120
Jeg visste at jeg alltid ville ha Gavin
som min skygge.
161
00:09:40,289 --> 00:09:44,960
Jeg tror hun alltid var villig til å lytte
til alt jeg hadde å si
162
00:09:45,044 --> 00:09:47,254
og hun var en veldig god lytter.
163
00:09:48,339 --> 00:09:50,883
Du vet når noen virkelig lytter fordi…
164
00:09:52,092 --> 00:09:54,345
hun stilte veldig gode spørsmål.
165
00:09:56,639 --> 00:10:01,185
Og på samme tid,
hanskes jeg med å være homofil.
166
00:10:03,604 --> 00:10:08,150
Faren min var en religiøs mann,
veldig konservativ
167
00:10:08,442 --> 00:10:11,028
og spilte fotball, og du vet,
168
00:10:11,570 --> 00:10:14,114
jeg tror han ville det samme
for sønnene sine.
169
00:10:14,740 --> 00:10:19,244
Og han sa ting om homofile,
sa at han var uenig med den livsstilen.
170
00:10:20,162 --> 00:10:22,331
Jeg ville ikke miste stabiliteten
jeg hadde
171
00:10:22,414 --> 00:10:27,086
og lenge var spørsmålet,
"Er jeg villig til å bytte den komforten
172
00:10:27,461 --> 00:10:31,048
"for å være i skapet?"
173
00:10:32,466 --> 00:10:34,593
Den første jeg sa det til var Natalie.
174
00:10:35,219 --> 00:10:37,930
Vi satte oss ned og jeg sa,
"Jeg må si noe."
175
00:10:38,597 --> 00:10:42,017
Mens jeg skulle si det, tenkte jeg,
"Hvorfor sier jeg det til henne?"
176
00:10:42,101 --> 00:10:45,646
"Vil hun tenke at det er rart
at jeg sier at jeg er homofil?"
177
00:10:47,314 --> 00:10:49,692
Og hun sa:
"Takk for at du fortalte det,
178
00:10:49,775 --> 00:10:51,235
"det betyr mye."
179
00:10:53,237 --> 00:10:57,741
At en lærer på skolen sier at det er greit
å være den du er.
180
00:10:59,118 --> 00:11:02,579
"Det betyr ingenting,
og jeg er stolt av deg."
181
00:11:03,622 --> 00:11:04,665
Det betød mye.
182
00:11:12,339 --> 00:11:15,592
Rundt den tiden,
begynte faren min og jeg å…
183
00:11:17,052 --> 00:11:18,887
ikke være helt enige.
184
00:11:19,680 --> 00:11:22,433
En dag diskuterte vi litt,
og han sa:
185
00:11:23,016 --> 00:11:25,602
"Jeg vet hvem du er
og dette er ikke deg."
186
00:11:26,228 --> 00:11:28,313
Og jeg sa:
"Du kjenner meg faktisk ikke."
187
00:11:33,569 --> 00:11:37,322
Jeg skulle ikke si det til ansiktet hans,
så den kvelden da han la seg,
188
00:11:37,489 --> 00:11:40,701
og jeg var sikker på at han sov,
sendte jeg ham en melding
189
00:11:40,784 --> 00:11:42,536
og det var en veldig lang melding,
190
00:11:43,245 --> 00:11:46,707
en historie egentlig,
og fortalte at jeg var homofil.
191
00:11:49,376 --> 00:11:52,421
Og våknet opp og hadde
en ganske keitete samtale
192
00:11:52,504 --> 00:11:53,547
der han sa…
193
00:11:54,131 --> 00:11:56,049
"Kanskje dette er en fase."
194
00:11:57,968 --> 00:12:03,599
Jeg tror han ikke ville tro på
at han hadde en homofil sønn.
195
00:12:04,475 --> 00:12:06,769
"Vil du fortelle alle det?
Må alle vite det?
196
00:12:06,852 --> 00:12:08,979
"Må dette bety… må du 'komme ut'"?
197
00:12:10,814 --> 00:12:12,941
Fra da av ble det rart med far
198
00:12:13,025 --> 00:12:14,067
og ganske kleint.
199
00:12:15,194 --> 00:12:16,695
Han forsto meg ikke.
200
00:12:17,571 --> 00:12:20,991
En gang sa han at det føltes som
en fremmed bodde i huset hans.
201
00:12:23,285 --> 00:12:27,706
Vi vokste fra hverandre, tror jeg,
og hadde ikke mye til felles.
202
00:12:33,504 --> 00:12:35,881
Jeg begynte å bli deprimert
og fikk angst.
203
00:12:35,964 --> 00:12:38,133
Alt det kom opp fra fortiden min
204
00:12:38,425 --> 00:12:41,970
og jeg var ikke alltid klar over
at det ikke var normalt å slite,
205
00:12:42,513 --> 00:12:45,682
ikke sant? Du må ikke leve et liv
som er fult av vansker.
206
00:12:48,060 --> 00:12:52,105
Å anerkjenne at jeg kanskje trenger hjelp
med psykiske problemer
207
00:12:52,898 --> 00:12:55,234
og det er greit å snakke med noen.
208
00:12:56,527 --> 00:12:59,404
Terapi var nok den beste beslutningen
jeg har tatt.
209
00:13:01,365 --> 00:13:05,244
Psykologen jeg fikk var på skolen.
210
00:13:06,411 --> 00:13:10,457
Jeg kunne lære hvordan jeg internaliserte
mange av problemene
211
00:13:10,541 --> 00:13:12,209
jeg følte jeg hadde i oppveksten.
212
00:13:12,668 --> 00:13:15,879
Fordi jeg ikke innså
hvor mye av livet mitt det påvirket
213
00:13:16,046 --> 00:13:18,632
og forhold med folk
og hvordan jeg så meg selv.
214
00:13:20,467 --> 00:13:24,137
Terapi hjalp meg med å pakke det ut
og lære metoder for å takle det,
215
00:13:25,180 --> 00:13:28,100
og det er nesten ingenting
som er mer styrkende enn å løpe.
216
00:13:36,400 --> 00:13:39,069
Det er veldig terapeutisk
og mektig…
217
00:13:39,987 --> 00:13:41,488
jeg er glad, så drar jeg
218
00:13:41,572 --> 00:13:44,116
og føler at
jeg kan takle livets problemer.
219
00:13:53,166 --> 00:13:56,169
Faren min sine helseproblemer
begynte å utvikle seg.
220
00:13:57,379 --> 00:13:58,547
Han slet med diabetes.
221
00:13:59,047 --> 00:14:03,719
Han begynte å bli svimmel
og så begynte han å miste synet.
222
00:14:03,927 --> 00:14:06,889
Han dro ofte til legen
og begynte å bli veldig syk,
223
00:14:07,014 --> 00:14:08,307
til han ikke kunne jobbe
224
00:14:08,640 --> 00:14:11,894
og på grunn av det,
kan man ikke betale regningen.
225
00:14:12,352 --> 00:14:17,065
Og han var også stolt over at
han ikke skulle ha statlig bistand
226
00:14:17,149 --> 00:14:18,567
som vi desperat trengte.
227
00:14:21,570 --> 00:14:23,530
Han begynte å drikke for å takle det.
228
00:14:26,241 --> 00:14:28,785
Og jeg husker at jeg var sulten
hele tiden.
229
00:14:31,204 --> 00:14:34,875
Skolen fortsatte å være en tilflukt
gjennom den perioden også.
230
00:14:36,919 --> 00:14:39,671
Natalie var en som hjalp meg
med å forstå,
231
00:14:39,796 --> 00:14:43,467
du kan få stipend.
Du kan gjøre det bra på skolen
232
00:14:43,967 --> 00:14:45,928
og folk vil betale for utdanningen din.
233
00:14:47,429 --> 00:14:51,350
Det var ingenting han kunne gjøre
for å endre farens situasjon.
234
00:14:52,184 --> 00:14:54,102
Vi snakket om
235
00:14:54,227 --> 00:14:56,939
du vet, alle tingene han hadde på gang.
236
00:14:58,023 --> 00:15:00,776
For at han skulle se potensialet sitt,
237
00:15:00,859 --> 00:15:03,362
det kommer til å bli noe
etter ungdomsskolen.
238
00:15:04,988 --> 00:15:09,576
Så, i slutten av junior-året,
begynte jeg å innse
239
00:15:09,660 --> 00:15:12,245
at utdanning var sjansen ut av fattigdom.
240
00:15:15,374 --> 00:15:16,375
JEG BLIR SYKEPLEIER
241
00:15:16,500 --> 00:15:18,919
Sommeren før sisteåret
tok jeg flere jobber
242
00:15:19,461 --> 00:15:22,339
og sparte alle pengene jeg kunne.
243
00:15:23,090 --> 00:15:24,132
Jeg jobbet fulltid
244
00:15:24,216 --> 00:15:28,053
og det var ikke… jeg betalte ikke
alle regningene våre. Vi samlet opp gjeld.
245
00:15:29,513 --> 00:15:34,059
Rett før skolen begynte,
satte jeg meg med far og sa til ham:
246
00:15:35,227 --> 00:15:38,063
"Jeg har regnet på det. Det går ikke opp."
247
00:15:39,189 --> 00:15:42,484
"Jeg må kanskje droppe ut av skolen
fordi det ikke er penger.
248
00:15:42,609 --> 00:15:44,528
"Du vet vi ikke har et valg?"
249
00:15:45,570 --> 00:15:48,448
Og han sa:
"Ikke tenk på det, sant?
250
00:15:48,573 --> 00:15:51,451
"Jeg er faren din.
Jeg tar meg av økonomien
251
00:15:51,535 --> 00:15:53,870
"og budsjettet
og vi får det til å fungere.
252
00:15:54,621 --> 00:15:57,290
"Du klarer det.
Du skal gjøre hva enn det krever for
253
00:15:58,083 --> 00:15:59,084
"å fullføre skolen."
254
00:16:00,669 --> 00:16:02,713
Så, jeg sluttet i to av jobbene.
255
00:16:02,921 --> 00:16:05,966
Jeg tenkte at skole
var det jeg måtte gjøre.
256
00:16:06,049 --> 00:16:07,092
CCHS ELEVRÅD
2014-2015
257
00:16:07,175 --> 00:16:08,218
Jeg må fortsette,
258
00:16:08,510 --> 00:16:12,055
uansett hva.
Ting smuldret opp rundt meg.
259
00:16:15,392 --> 00:16:19,730
Hvis jeg ikke kommer inn på en god skole,
hvis jeg ikke får høyskolen dekket,
260
00:16:19,980 --> 00:16:21,523
har jeg i alle fall prøvd.
261
00:16:23,692 --> 00:16:27,112
Så, i begynnelsen av sisteåret
begynte jeg å søke på høyskoler.
262
00:16:27,195 --> 00:16:31,700
Jeg hadde en drøm om å flytte
til New York City og gå på skole der.
263
00:16:32,868 --> 00:16:37,080
Så, jeg skrev søknads-essayet mitt
til studieopptak. Jeg skrev om at jeg
264
00:16:37,164 --> 00:16:42,627
følte at jeg måtte bevise noe for meg selv
og samfunnet mitt.
265
00:16:43,879 --> 00:16:47,466
Jeg ville også flykte fra
den generasjonen av fattigdom.
266
00:16:49,468 --> 00:16:51,470
Jeg tror ikke at noen kan forstå
267
00:16:51,553 --> 00:16:54,264
hva som foregikk hjemme
og jeg var nok ikke klar over
268
00:16:54,389 --> 00:16:55,891
hvor syk han egentlig var.
269
00:16:57,142 --> 00:17:00,187
Og en dag sa faren min noe som:
270
00:17:00,312 --> 00:17:03,273
"Bare pass på at du kommer hjem i kveld."
271
00:17:03,899 --> 00:17:06,568
"Det gir meg håp at du fortsatt er her."
272
00:17:07,903 --> 00:17:11,907
Tok en prøve på skolen,
dro hjem for å se til ham…
273
00:17:13,116 --> 00:17:14,910
kom dit rundt klokken 15:45…
274
00:17:18,330 --> 00:17:22,042
og jeg bare fant ham, og han hadde dødd.
275
00:17:32,219 --> 00:17:34,096
Og, ja, så det var veldig…
276
00:17:35,764 --> 00:17:36,807
veldig overveldende.
277
00:17:37,182 --> 00:17:39,392
STORE PAPPA
278
00:17:39,476 --> 00:17:40,477
Faren min døde.
279
00:17:44,689 --> 00:17:46,191
Hva skulle skje med meg?
280
00:17:48,401 --> 00:17:50,862
Nei… Og ingen kan virkelig forstå det.
281
00:17:53,949 --> 00:17:55,867
Og jeg ringte broren min
282
00:17:56,243 --> 00:18:00,831
og han tok på seg å ringe
alle familiemedlemmene våre
283
00:18:00,914 --> 00:18:05,335
fordi… jeg var i sjokk.
Jeg mener, jeg var virkelig i sjokk.
284
00:18:06,378 --> 00:18:07,587
Jeg så det ikke komme.
285
00:18:09,172 --> 00:18:11,675
Og rettslegen spurte:
286
00:18:12,884 --> 00:18:16,972
"Hvor gammel er du?" Og jeg sa,
"Jeg er 18." Jeg hadde vært 18 i en måned.
287
00:18:19,766 --> 00:18:22,310
Han lukket notatboken og sa:
"Jeg er lei for det."
288
00:18:24,563 --> 00:18:26,940
Og det var det. Jeg spurte:
"Hva gjør jeg?"
289
00:18:27,274 --> 00:18:29,442
Og han sa: "Du kan gjøre hva som helst."
290
00:18:30,986 --> 00:18:31,987
Og jeg følte meg…
291
00:18:33,655 --> 00:18:34,698
så…
292
00:18:35,991 --> 00:18:37,367
forskjøvet fra livet mitt.
293
00:18:40,787 --> 00:18:43,165
Og løsgjort fra virkeligheten
på så mange måter.
294
00:18:44,374 --> 00:18:46,835
Jeg gikk fortsatt på ungdomsskolen.
"Hvor går jeg
295
00:18:47,752 --> 00:18:50,046
"når ingen forteller meg
hvor jeg skal gå?"
296
00:18:53,049 --> 00:18:55,510
Det var som jeg løp på en plattform
297
00:18:56,011 --> 00:18:58,096
og jeg følte at jeg var nær målet,
298
00:18:58,180 --> 00:19:00,557
som var å gå på høyskole.
299
00:19:00,682 --> 00:19:03,560
Jeg så det som noe
som kunne ta meg et sted
300
00:19:03,643 --> 00:19:07,147
og gi meg en sjanse i livet.
Og plattformen falt.
301
00:19:23,997 --> 00:19:26,208
Men det var så mange som tok meg imot.
302
00:19:35,634 --> 00:19:39,221
Bare den strømmende støtten
som jeg fikk fra elever,
303
00:19:39,387 --> 00:19:42,140
fra lærere. Folk som var så bekymret.
304
00:19:44,434 --> 00:19:47,771
Hele samfunnet mitt samlet seg rundt meg
og jeg hadde så mange
305
00:19:48,063 --> 00:19:49,522
som var veldig støttende…
306
00:19:49,606 --> 00:19:51,024
MATLEVERING TIL GAVIN
307
00:19:51,149 --> 00:19:52,484
…og startet å levere mat…
308
00:19:52,609 --> 00:19:53,818
JUAN - CALZONE
ELSKER DEG!
309
00:19:53,902 --> 00:19:55,695
…og laget mat tre kvelder i uka.
310
00:19:56,905 --> 00:19:58,823
Jeg sa: "Hva enn du trenger.
311
00:19:59,115 --> 00:20:03,912
"Hvis du trenger å snakke. Hvis du trenger
å gråte, bare hva enn du trenger."
312
00:20:05,997 --> 00:20:09,459
Og jeg uteksaminerte i toppen av klassen,
313
00:20:09,876 --> 00:20:12,337
på grunn av alle de som var der for meg.
314
00:20:15,131 --> 00:20:19,761
Og jeg kom inn på høyskolen jeg ville
på et fullt stipend,
315
00:20:20,178 --> 00:20:22,222
som var sykt.
316
00:20:22,764 --> 00:20:26,434
Jeg mener, jeg gråt når jeg fikk
den økonomiske støtten jeg trengte.
317
00:20:34,567 --> 00:20:37,654
Jeg hadde øyeblikk i sorg
hvor det traff meg at
318
00:20:37,779 --> 00:20:40,031
far ikke er her og han ikke fikk vite
319
00:20:40,156 --> 00:20:43,034
at alt var verdt det
og jeg går på høyskolen nå
320
00:20:43,118 --> 00:20:44,160
og det ordner seg.
321
00:20:53,003 --> 00:20:56,715
Hans vilje til å si
"Selv når plattformen faller
322
00:20:56,798 --> 00:20:59,134
"bak deg, er det alltid en vei."
323
00:21:05,098 --> 00:21:06,308
Jeg står her nå
324
00:21:06,391 --> 00:21:09,477
bokstavelig talt på grunn av støtten
som jeg fikk.
325
00:21:10,103 --> 00:21:12,856
Jeg kan tenke på hundrevis av folk
som har stilt opp
326
00:21:12,939 --> 00:21:16,985
i de siste seks årene
og spesifikt de siste seks månedene.
327
00:21:17,986 --> 00:21:20,238
Takk for at dere stiller opp for oss alle
328
00:21:20,780 --> 00:21:23,575
i denne rotete opplevelsen
som kalles oppveksten.
329
00:21:25,076 --> 00:21:29,748
Jeg håper at dere husker hva dere er verdt
og makten deres til å oppnå hva enn
330
00:21:29,831 --> 00:21:30,832
dere virkelig vil.
331
00:21:32,167 --> 00:21:35,128
En del av å leve i denne eksistensen
er nødvendigheten av
332
00:21:35,211 --> 00:21:36,880
å forstå at livet er vanskelig.
333
00:21:38,173 --> 00:21:41,259
Du er sliten, du er nedslått
og vil bare ha en pause.
334
00:21:41,509 --> 00:21:45,972
Det er da det er vanskelig å fortsette,
men det er det som skiller suksess
335
00:21:46,097 --> 00:21:49,225
fra å mislykkes, evnen til å fortsette.
336
00:21:50,018 --> 00:21:54,356
Det krever mot å stå opp igjen
og fortsette fremover.
337
00:21:54,939 --> 00:21:56,232
Det er ikke enkelt.
338
00:21:57,192 --> 00:21:59,402
Velg alltid å fortsette.
339
00:22:00,278 --> 00:22:01,279
Takk.
340
00:22:10,246 --> 00:22:11,289
Vi klarte det!
341
00:22:13,458 --> 00:22:14,542
Juhu!
342
00:22:19,255 --> 00:22:20,298
Jeg var så klar,
343
00:22:20,465 --> 00:22:22,675
dette hadde jeg jobbet for
og ventet på.
344
00:22:28,848 --> 00:22:33,311
Så, jeg sluttet i jobben min.
Jeg ryddet ut av leiligheten jeg bodde i
345
00:22:33,520 --> 00:22:36,064
og flyttet til New York City.
346
00:22:39,067 --> 00:22:42,112
Å se faren min så syk
og hvordan familien min slet
347
00:22:42,195 --> 00:22:46,074
med å hanskes med helsetjenesten
bare generelt…
348
00:22:46,908 --> 00:22:50,161
fikk meg til å føle
at jeg kunne gjøre noe med det.
349
00:22:51,121 --> 00:22:53,790
Jeg tenkte:
"Blir jeg sykepleier, vil ingen i familien
350
00:22:53,873 --> 00:22:57,460
"måtte lure på hvordan de tar vare
på seg selv. Eller hva som
351
00:22:57,627 --> 00:22:59,003
"skjer med kroppen deres."
352
00:22:59,921 --> 00:23:02,382
De sier, drøm stort, smart
og endre verden.
353
00:23:03,049 --> 00:23:07,554
Og jeg tilnærmer meg sykepleieryrket,
i alle fall nå,
354
00:23:07,637 --> 00:23:12,350
som "hvis du endrer en persons liv,
endrer du verden."
355
00:23:13,977 --> 00:23:17,856
Du kan være født inn i en situasjon
som du ikke har kontroll over
356
00:23:18,440 --> 00:23:20,442
og at du kan gjøre ingenting galt
357
00:23:20,525 --> 00:23:23,820
og ende opp med å skamme deg så mye
over hvor du er.
358
00:23:24,946 --> 00:23:30,201
Jeg var bare et barn.
Jeg ser på det nå og tenker om meg selv
359
00:23:30,785 --> 00:23:32,871
at det var ingenting å skamme seg over.
360
00:23:39,752 --> 00:23:41,087
Og det var nok det.
361
00:23:48,887 --> 00:23:54,309
Vi startet denne,
denne samlingen med spørsmålet,
362
00:23:55,310 --> 00:23:57,812
hjelper det å dele historien din?
363
00:23:58,062 --> 00:24:00,899
Hjelper det å høre
en annen person sin historie?
364
00:24:01,524 --> 00:24:03,526
Vi visste ikke hva som ville skje.
365
00:24:04,569 --> 00:24:08,698
Vi ville bare fortelle historien
om hvordan det er å være ung,
366
00:24:09,991 --> 00:24:14,454
men jeg vil høre fra dere
hvordan denne opplevelsen var.
367
00:24:15,330 --> 00:24:19,876
Det var helt ærlig den mest surrealistiske
opplevelsen noensinne.
368
00:24:20,293 --> 00:24:22,545
Jeg skal innrømme at jeg hadde mye nerver.
369
00:24:23,630 --> 00:24:29,010
Og det var veldig nytt for meg,
men å høre så mange andre historier,
370
00:24:29,219 --> 00:24:32,889
vi alle resonnerte
og hadde nesten de samme følelsene.
371
00:24:33,014 --> 00:24:34,849
Helt ærlig, jeg var så redd.
372
00:24:36,059 --> 00:24:40,730
Jeg var så redd, jeg tenkte:
"jeg kan ikke være på TV," og…
373
00:24:42,273 --> 00:24:45,318
Nei, seriøst, og å eksponere meg selv
til hele verden,
374
00:24:45,693 --> 00:24:50,073
men fordi jeg bar på mye skam
og den skammen for å kunne
375
00:24:50,240 --> 00:24:52,909
åpne deg, ikke foran dere,
376
00:24:52,992 --> 00:24:55,787
men for alle som skal se dette,
er veldig skummelt.
377
00:24:56,162 --> 00:24:58,915
Men noe jeg innså mens jeg
lyttet til meg selv
378
00:24:58,998 --> 00:25:00,166
og til dere alle
379
00:25:00,291 --> 00:25:03,169
er at skam er bare som vanndammer
380
00:25:03,503 --> 00:25:05,922
og jo mer jeg snakket og hører dere,
381
00:25:06,047 --> 00:25:07,215
rullet det bare av.
382
00:25:07,423 --> 00:25:09,801
Det er ting med oppveksten
som er universelle.
383
00:25:09,884 --> 00:25:13,388
Vi alle ser etter kontakt, ledelse,
kjærlighet, utvikling.
384
00:25:15,056 --> 00:25:17,559
Jeg tenker hele tiden:
"Hvordan hadde det vært…
385
00:25:17,809 --> 00:25:19,936
"å leve i en verden uten skam? Hvis…
386
00:25:20,103 --> 00:25:21,354
"Hvordan hadde det vært
387
00:25:21,437 --> 00:25:24,357
"i en verden hvor barn ikke lærer
å hate seg selv,
388
00:25:24,566 --> 00:25:26,484
"men vi ble hos den kjærligheten?"
389
00:25:26,693 --> 00:25:31,447
En ting jeg tar med meg fra dette
er mye håp.
390
00:25:31,531 --> 00:25:32,657
Mye håp.
391
00:25:32,824 --> 00:25:36,077
Jeg kan ikke vente på
at alle skal se hver av episodene
392
00:25:36,244 --> 00:25:39,247
fordi det vil snakke til folk
som ikke er trans, ikke sant?
393
00:25:39,455 --> 00:25:41,833
Episoden er ikke kun for
folk som er trans.
394
00:25:42,041 --> 00:25:45,003
Det er noe for å lære for alle sammen.
395
00:25:45,086 --> 00:25:47,130
Vi har hatt våre tester og prøvelser,
396
00:25:47,213 --> 00:25:49,924
men det gjør ikke erfaringene våre
mindre gyldige.
397
00:25:50,049 --> 00:25:52,719
Det er ingen grunn til
å redusere følelsene dine fordi
398
00:25:52,844 --> 00:25:54,178
du har noen privilegier.
399
00:25:54,262 --> 00:25:55,680
Alle har noen privilegier.
400
00:25:55,847 --> 00:25:57,890
Det er ikke bare folk som legger traumer
401
00:25:57,974 --> 00:25:59,767
på bordet. Og det er en kritikk
402
00:25:59,851 --> 00:26:02,562
som poesiverden har,
liksom at, er folk bare ute her
403
00:26:02,645 --> 00:26:05,023
og viser traumer og får applaus?
Det er usunt.
404
00:26:05,315 --> 00:26:08,026
Men dette er steg for hvordan du kan
405
00:26:08,151 --> 00:26:09,611
bli frisk i noen tilfeller.
406
00:26:09,861 --> 00:26:12,905
Min favoritt ting med
dette prosjektet etter
407
00:26:13,031 --> 00:26:17,744
mangel på representasjon i oppveksten,
er at det ikke har en trist slutt.
408
00:26:18,202 --> 00:26:19,746
-Jeg tror det er viktig…
-Ja.
409
00:26:20,038 --> 00:26:21,331
-…å projisere…
-Ja.
410
00:26:21,414 --> 00:26:24,834
…og å vise at historier som disse
ikke må ha en trist slutt,
411
00:26:24,917 --> 00:26:26,753
og de endte ikke trist for oss.
412
00:26:26,919 --> 00:26:30,006
Vi har knyttet bånd som vanligvis tar
413
00:26:30,340 --> 00:26:33,176
veldig, veldig lang tid
å skape, fordi vi tvinges
414
00:26:33,259 --> 00:26:35,511
til å være usedvanlig personlige.
415
00:26:35,845 --> 00:26:40,016
Jeg tror det er veldig liberaliserende
å vite at du ikke er alene
416
00:26:40,266 --> 00:26:44,312
og jeg følte en stor følelse av lettelse
skylle over meg da
417
00:26:45,063 --> 00:26:47,315
folk knipset for meg eller kom bort
418
00:26:47,440 --> 00:26:50,902
etter jeg hadde snakket og sa:
"Jeg relaterte så mye til det du sa."
419
00:26:51,027 --> 00:26:52,362
Og jeg bare, "Takk."
420
00:26:52,528 --> 00:26:57,116
Jeg tror at vi alle gjorde dette fordi
jeg vil at folk skal se det
421
00:26:57,200 --> 00:26:59,786
og føle den lettelsen skylle over dem
422
00:26:59,952 --> 00:27:03,247
"Jeg kan ikke tro at noen gjorde det,
jeg trodde jeg var alene
423
00:27:03,331 --> 00:27:04,624
"om å føle det."
424
00:27:05,166 --> 00:27:08,336
-Jeg er så glad jeg møtte dere.
-Ja. Dette har vært så kult.
425
00:27:09,545 --> 00:27:10,588
Takk.
426
00:27:14,801 --> 00:27:17,720
Gruppeklem!
427
00:27:39,409 --> 00:27:41,327
Oppveksten er så mange ting.
428
00:27:41,577 --> 00:27:43,454
Oppveksten er uforutsigbar.
429
00:27:43,663 --> 00:27:46,416
Oppveksten er en voldsom opplevelse.
430
00:27:46,624 --> 00:27:48,042
Oppveksten er rotete.
431
00:27:48,251 --> 00:27:52,255
Å innse at selv om du vet hvem du er,
vet du ikke hvem du blir.
432
00:27:52,463 --> 00:27:54,215
Oppveksten er en protest.
433
00:27:54,382 --> 00:27:56,008
Oppveksten er å mislykkes.
434
00:27:56,426 --> 00:27:58,261
Det er pinlig, vanskelig.
435
00:27:58,428 --> 00:28:03,224
Oppveksten kan føles ensom,
men alle andre rundt deg gjør det også.
436
00:28:03,349 --> 00:28:04,851
Du vet aldri hva livet gir.
437
00:28:04,976 --> 00:28:07,770
Du lærer mye om deg selv
og hvem du vil være.
438
00:28:07,854 --> 00:28:10,606
Å innse at verden ikke dreier seg
rundt deg,
439
00:28:10,732 --> 00:28:12,483
men at behovene dine er viktige.
440
00:28:12,650 --> 00:28:15,194
At du ikke er så alene i verden likevel.
441
00:28:15,278 --> 00:28:17,447
Så, det er viktig å finne et samfunn.
442
00:28:17,572 --> 00:28:20,491
Oppveksten er obligatorisk,
men du kommer gjennom den.
443
00:28:20,616 --> 00:28:22,577
Tekst: Maren Næss