1 00:00:06,089 --> 00:00:10,176 FOR 25 ÅR SIDEN RYKKET NYPD UT TIL DET DØDELIGSTE MASSEDRAPET 2 00:00:10,260 --> 00:00:12,762 I DE FORENTE STATERS HISTORIE. 3 00:00:15,432 --> 00:00:19,894 Dette er ekte opplevelser, faktiske, detaljerte hendelser som skjedde. 4 00:00:26,568 --> 00:00:29,946 Dette er den største drapssaken vi har hatt. 5 00:00:31,406 --> 00:00:34,409 Tusenvis av mennesker ble drept i dette angrepet. 6 00:00:35,118 --> 00:00:36,453 Vi var ikke forberedt. 7 00:00:37,328 --> 00:00:41,750 Vi var ikke forberedt som mennesker, jeg snakker ikke engang om yrker. 8 00:00:42,333 --> 00:00:46,254 Jeg følte ikke jeg hadde kontroll, som i etterforskning. 9 00:00:47,464 --> 00:00:50,759 Jeg følte bare at jeg prøvde å overleve dagen. 10 00:00:51,509 --> 00:00:57,348 Du finner ut hva du er laget av. Du lærer å være en lagspiller. 11 00:00:57,432 --> 00:01:02,020 Du finner ut hvem partneren din er. Du finner ut hvor viktig livet er. 12 00:01:03,146 --> 00:01:04,898 Tror halve byen kjente noen 13 00:01:04,981 --> 00:01:08,401 eller hadde en slektning som døde i Trade Center. 14 00:01:08,485 --> 00:01:09,652 Men tiden har gått. 15 00:01:10,695 --> 00:01:13,740 Ikke alle nå for tiden har opplevd noe sånt. 16 00:01:13,823 --> 00:01:17,660 De har ikke sett hvordan det er når tragedien virkelig inntreffer. 17 00:01:18,328 --> 00:01:20,955 Og hele byen samlet seg. 18 00:01:22,123 --> 00:01:25,835 Bakgrunnen og nasjonaliteten din spilte ingen rolle. 19 00:01:25,919 --> 00:01:28,338 Vi var alle mennesker den dagen. 20 00:01:29,756 --> 00:01:31,841 Tjuefem år senere 21 00:01:32,509 --> 00:01:35,970 vil det alltid være datoen som splitter livet mitt. 22 00:01:36,054 --> 00:01:39,057 Den verdenen som eksisterte 10. september, er borte. 23 00:01:40,058 --> 00:01:42,644 Det førte til 20 år med krigføring. 24 00:01:44,896 --> 00:01:49,859 Hele min verden ble forandret. Hele verden ble forandret. 25 00:01:56,282 --> 00:01:59,869 Vår jobb er å sørge for at du kan dra hjem og sove om natten. 26 00:02:01,121 --> 00:02:05,667 Det er viktig for familier å vite hvem som drepte slektningen. 27 00:02:05,750 --> 00:02:09,379 Medfølelse for ofrene, det er det viktigste. 28 00:02:09,963 --> 00:02:12,173 Jeg har alltid likt å se bak fasaden. 29 00:02:13,133 --> 00:02:14,384 Hva skjedde egentlig? 30 00:02:15,802 --> 00:02:20,265 Du vil finne sannheten. Det er det etterforskere gjør. 31 00:02:20,348 --> 00:02:23,268 Instinktet ditt er å hjelpe folk. 32 00:02:23,977 --> 00:02:27,564 I New York City er NYPD… 33 00:02:29,858 --> 00:02:30,859 Det er det store. 34 00:02:31,734 --> 00:02:35,405 DRAPSSAKER 35 00:02:45,707 --> 00:02:49,544 Det var utrolig å se på tårnene nedenfra. 36 00:02:49,627 --> 00:02:53,006 Spesielt som barn gjorde du sånn. 37 00:02:53,089 --> 00:02:56,509 Og det bare fortsetter, som en trapp til himmelen. 38 00:02:58,011 --> 00:03:01,097 Min tante JoAnn jobbet i World Trade Center. 39 00:03:01,181 --> 00:03:05,685 Hun jobbet i nordtårnet, 103. etasje, og 105. etasje også. 40 00:03:06,311 --> 00:03:09,772 Hun jobbet for Cantor Fitzgerald, et meglerfirma. 41 00:03:09,856 --> 00:03:12,150 Hun begynte å jobbe der da hun var 18. 42 00:03:12,233 --> 00:03:15,862 Hun endte opp med å bli viseadministrerende direktør, partner. 43 00:03:16,654 --> 00:03:20,158 JoAnn var tanten min, men hun var mer som søsteren min. 44 00:03:20,241 --> 00:03:23,661 Tok vare på meg, sørget for at jeg ikke havnet i trøbbel. 45 00:03:23,745 --> 00:03:28,666 Hun var bare 13 år eldre enn meg. Da hun begynte å jobbe der, 46 00:03:28,750 --> 00:03:32,378 tok hun meg med til Trade Center for første gang. 47 00:03:32,462 --> 00:03:38,134 Som femåring blir du begeistret for ting du aldri har sett før. 48 00:03:38,843 --> 00:03:43,014 Jeg går inn i heisen, og den var som et romskip. 49 00:03:44,974 --> 00:03:48,895 Du er der oppe på et par minutter. Over 100 etasjer. 50 00:03:48,978 --> 00:03:51,231 Ørene popper. Du går ut. 51 00:03:51,314 --> 00:03:56,110 Og når du sto nær vinduene, var det faktisk ganske… 52 00:03:56,194 --> 00:03:57,904 Det var langt ned. 53 00:03:58,571 --> 00:04:01,324 Hundre og ti etasjer i hvert tårn. 54 00:04:01,908 --> 00:04:05,536 Det kunne være opp mot 50 000 mennesker der på en dag. 55 00:04:05,620 --> 00:04:07,664 Bygningene hadde eget postnummer. 56 00:04:08,748 --> 00:04:09,791 Det er noe som… 57 00:04:09,874 --> 00:04:14,963 Hvor enn du bor i USA, er det et område med postnummer. 58 00:04:15,046 --> 00:04:17,215 Disse to bygningene hadde sitt eget. 59 00:04:17,298 --> 00:04:22,470 De hadde designet det for å motstå sterk vind, storm, 60 00:04:22,553 --> 00:04:26,057 lynnedslag, at fly treffer det. 61 00:04:26,140 --> 00:04:28,977 Det ble oppfattet som ganske uforgjengelig. 62 00:04:30,979 --> 00:04:34,023 En bombe drepte fem og skadet mer enn 1 000 andre 63 00:04:34,107 --> 00:04:36,484 i eksplosjonen som rystet World Trade Center 64 00:04:36,567 --> 00:04:39,279 og skapte kaos på Lower Manhattan. 65 00:04:39,862 --> 00:04:43,032 I februar 1993 var det et terrorangrep. 66 00:04:43,908 --> 00:04:47,078 Internasjonale terrorister la sprengstoff i en varebil 67 00:04:47,161 --> 00:04:49,831 og parkerte den i en underjordisk garasje. 68 00:04:50,540 --> 00:04:53,459 Den eksploderte, men skaden var minimal. 69 00:04:54,460 --> 00:04:57,797 Noen nær meg sa: "Disse tårnene er fantastiske. 70 00:04:57,880 --> 00:05:01,467 De tåler en enorm eksplosjon. Jeg kan ikke tro det." 71 00:05:03,136 --> 00:05:06,848 Jeg tenkte aldri at tvillingtårnene var et mål 72 00:05:06,931 --> 00:05:09,976 for internasjonale terrorister før den dagen. 73 00:05:10,059 --> 00:05:13,062 Og så innså jeg at de var et symbol på styrke. 74 00:05:13,146 --> 00:05:14,897 De var et symbol på stolthet. 75 00:05:14,981 --> 00:05:21,279 Noe du… Når du fløy over Atlanterhavet, kunne du se tvillingtårnene. 76 00:05:23,114 --> 00:05:27,285 Året etter setter de opp sementblokker 77 00:05:27,368 --> 00:05:29,912 så ingen kunne komme nær 78 00:05:29,996 --> 00:05:35,293 med en lastebil eller bil fylt med sprengstoff. 79 00:05:35,877 --> 00:05:39,630 Da følte du det ikke ville skje igjen. 80 00:05:44,385 --> 00:05:47,388 11. SEPTEMBER 2001 81 00:05:47,472 --> 00:05:48,890 Det var en tirsdag. 82 00:05:50,850 --> 00:05:52,060 Nydelig vær. 83 00:05:53,394 --> 00:05:55,480 Jeg husker ikke en sky på himmelen. 84 00:05:57,357 --> 00:06:01,903 Og jeg måtte i retten. Jeg var i antikriminalitetsavsnittet. 85 00:06:01,986 --> 00:06:04,530 Det gjaldt en lommetyverisak. 86 00:06:05,239 --> 00:06:07,200 Så jeg reiste inn med fergen. 87 00:06:07,283 --> 00:06:08,993 STATEN ISLAND-FERGEN 88 00:06:09,077 --> 00:06:14,707 Jeg går av båten på Manhattan-siden. Jeg begynte å gå mot togstasjonen. 89 00:06:15,666 --> 00:06:18,795 Mens jeg går, bare noen skritt fra fergen, 90 00:06:18,878 --> 00:06:20,630 hører jeg flere eksplosjoner. 91 00:06:20,713 --> 00:06:22,799 08.46 92 00:06:22,882 --> 00:06:25,968 Det hørtes ut som… 93 00:06:26,052 --> 00:06:30,765 Og jeg sa faktisk: "Hva faen var det?" Men jeg fortsetter å gå. 94 00:06:31,349 --> 00:06:35,686 Jeg går på T-banen mot tinghusene. Jeg måtte være der klokken ni. 95 00:06:35,770 --> 00:06:38,773 WORLD TRACE CENTER - 13. DISTRIKT 96 00:06:38,856 --> 00:06:42,068 Jeg våknet på etterforskernes internat i 13. distrikt. 97 00:06:42,652 --> 00:06:46,656 I politiet drar du ikke alltid hjem på et par dager. 98 00:06:47,407 --> 00:06:52,203 Jeg sjekket inn, og jeg husker at ABC News sto på. 99 00:06:52,286 --> 00:06:57,375 Og jeg så at tvillingtårnene hadde blitt truffet av et fly. 100 00:06:57,458 --> 00:07:02,630 Det hørtes ut som et missil, Ikke et fly. Så var det en høy eksplosjon. 101 00:07:04,590 --> 00:07:08,010 Operatøren ringer meg og sier at det er et lite Cessna 102 00:07:08,094 --> 00:07:10,304 som krasjet i World Trade Center. 103 00:07:11,264 --> 00:07:17,353 Og fra West Side Highway ser jeg at det ikke var et lite Cessna. 104 00:07:17,437 --> 00:07:19,772 Det var et stort jetfly. 105 00:07:20,606 --> 00:07:22,358 Fy faen! 106 00:07:24,652 --> 00:07:26,112 Jeg gikk i politimodus. 107 00:07:27,405 --> 00:07:32,368 Jeg visste at med noe sånt ville det være mange døde. 108 00:07:33,411 --> 00:07:37,748 Jeg slapp av barna mine på skolen, de to guttene mine, 109 00:07:37,832 --> 00:07:39,959 da jeg hørte det på radioen. 110 00:07:40,042 --> 00:07:43,087 En stor katastrofe foregår i New York i morges. 111 00:07:44,755 --> 00:07:51,095 Som kriminalbetjent på Manhattan, antakelig den eneste i NYPD som bodde der, 112 00:07:51,179 --> 00:07:52,972 visste jeg jeg måtte rykke ut. 113 00:07:53,598 --> 00:07:56,767 Så jeg gikk hjem og skiftet, sikkert en av de få 114 00:07:56,851 --> 00:07:59,479 som tok på dress for utrykning til WTC, 115 00:07:59,562 --> 00:08:04,108 for jeg fikk problemer i mai da jeg kom til et trippeldrap uten dress. 116 00:08:04,192 --> 00:08:07,278 WORLD TRADE CENTER - 19. DISTRIKT 117 00:08:07,361 --> 00:08:11,073 Jeg er i 19. distrikt på patrulje på Manhattan North. 118 00:08:11,949 --> 00:08:13,659 Dette var helt utrolig. 119 00:08:13,743 --> 00:08:18,998 Så de mobiliserer folk over hele New York som rykker ut til World Trace Center. 120 00:08:21,542 --> 00:08:26,631 Jeg var betjent i 19. distrikt med Pete Panuccio. 121 00:08:26,714 --> 00:08:31,636 Resepsjonen ringer for den første en-og-åtte-mobiliseringen, 122 00:08:32,220 --> 00:08:34,472 åtte betjenter med en leder. 123 00:08:34,555 --> 00:08:38,184 Vi er på vei ned mot One World Trade Center. 124 00:08:38,267 --> 00:08:41,854 Joanne Dowd var med den første politigruppen i 19. distrikt. 125 00:08:41,938 --> 00:08:43,147 De dro i en varebil. 126 00:08:44,315 --> 00:08:47,318 Alle skulle møtes ved Church og Vesey. 127 00:08:47,818 --> 00:08:53,199 Jeg var der med politiinspektøren. "La oss ta en bil. Vi drar dit." 128 00:08:57,119 --> 00:08:58,621 Jeg er på toget. 129 00:08:59,747 --> 00:09:03,834 Jeg går av ved rådhuset, som du alltid ser på Law & Order. 130 00:09:04,418 --> 00:09:08,172 Og mens jeg går mot de legendariske søylene, 131 00:09:08,256 --> 00:09:10,591 ser alle opp. 132 00:09:12,843 --> 00:09:15,263 Øynene mine ledes mot det de ser på. 133 00:09:17,098 --> 00:09:20,101 Og jeg ser det store, gapende hullet i nordtårnet. 134 00:09:21,185 --> 00:09:22,728 De tårnene var enorme. 135 00:09:23,229 --> 00:09:25,940 Titusenvis av folk i hver bygning hver dag. 136 00:09:26,023 --> 00:09:27,483 Jeg kjenner mange der. 137 00:09:29,193 --> 00:09:35,032 Jeg ringer straks 212-938-5029. Det er JoAnns jobbnummer. 138 00:09:35,992 --> 00:09:40,580 Og jeg hører pip, pip, pip. Det var ikke en typisk opptatt-lyd. 139 00:09:41,330 --> 00:09:44,500 Det er som en "ute av drift"-pipetone. 140 00:09:45,209 --> 00:09:48,838 Klokken er ni. Hun burde være på jobb. "Å, faen." 141 00:09:50,506 --> 00:09:52,008 Vi må bort dit. 142 00:09:52,717 --> 00:09:53,926 Og plutselig… 143 00:09:55,303 --> 00:09:58,973 Den første lyden jeg trodde jeg hørte ekkoet av, 144 00:10:00,057 --> 00:10:04,478 nå hører jeg det uten ekko. Bare en stor eksplosjon. 145 00:10:07,773 --> 00:10:09,775 Så traff jeg fortauet. 146 00:10:11,861 --> 00:10:13,362 Enda et jævla fly. 147 00:10:14,905 --> 00:10:18,868 09.03 148 00:10:18,951 --> 00:10:21,454 Vi er i 78. etasje i sørtårnet. 149 00:10:21,537 --> 00:10:24,665 Den eneste grunnen til at jeg er her nå, er at vi sto 150 00:10:24,749 --> 00:10:27,335 på motsatt side da flyet kom. 151 00:10:33,007 --> 00:10:37,303 Jeg endte opp med ansiktet ned på gulvet. Og jeg visste ikke hvorfor. 152 00:10:37,803 --> 00:10:39,055 Alt ble mørkt. 153 00:10:41,807 --> 00:10:43,768 Folk gråter og skriker. 154 00:10:45,144 --> 00:10:48,564 Jeg dyttet damen ved siden av meg, som jeg kjente, litt. 155 00:10:48,648 --> 00:10:53,444 "Går det bra?" Jeg fikk ikke noe svar, så jeg visste at hun var borte. 156 00:10:54,779 --> 00:10:57,198 Det ligger døde mennesker overalt. 157 00:10:57,948 --> 00:11:01,494 Det var en fæl, kaotisk scene. Ingen visste hva som foregikk. 158 00:11:03,788 --> 00:11:06,499 Drapsavsnittet, sammen med alle andre, 159 00:11:06,582 --> 00:11:10,169 var involvert i en nødmobilisering ned til det området. 160 00:11:11,545 --> 00:11:17,093 To av partnerne mine og jeg kjørte med lys og sirener fra 13. distrikt. 161 00:11:18,010 --> 00:11:22,598 Plutselig veltet det røyk ut av sørtårnet. 162 00:11:22,682 --> 00:11:26,060 Da innser du at noe traff det andre tårnet. 163 00:11:28,688 --> 00:11:30,231 -Milde himmel. -Herregud. 164 00:11:30,314 --> 00:11:31,774 Det er et til. 165 00:11:31,857 --> 00:11:34,443 -Herregud. -Milde himmel. 166 00:11:35,611 --> 00:11:41,701 Vi så på hverandre i bilen og sa: "Dette er ingen jævla ulykke." 167 00:11:44,912 --> 00:11:47,373 Det første jeg tenkte på, var kona mi. 168 00:11:48,416 --> 00:11:51,836 Hun jobbet for et firma kalt Salomon Smith Barney. 169 00:11:51,919 --> 00:11:56,006 Jeg visste hun var i byen. Jeg visste også at hun hadde klienter 170 00:11:56,090 --> 00:11:59,719 i en av Trade Center-bygningene. 171 00:11:59,802 --> 00:12:02,388 Og jeg visste at hun ofte var der. 172 00:12:03,681 --> 00:12:06,267 Så jeg ble oppslukt av det. 173 00:12:07,351 --> 00:12:10,104 Jeg hadde en mobil, en gammel jævla flip-mobil, 174 00:12:10,187 --> 00:12:13,274 en StarTAC eller hva de nå het. 175 00:12:13,357 --> 00:12:16,610 Og jeg prøvde å ringe henne på jobb, 176 00:12:16,694 --> 00:12:21,073 prøvde å ringe mobilen, men jeg kom ikke gjennom. 177 00:12:21,157 --> 00:12:26,162 Det var bare stille. Det var ikke noe signal, ingenting. 178 00:12:28,706 --> 00:12:31,167 Det var kaos i byen. 179 00:12:32,793 --> 00:12:37,757 Folk forlot bilene sine midt i kryss. 180 00:12:37,840 --> 00:12:39,759 Glem bilen! Kom igjen! 181 00:12:41,051 --> 00:12:46,682 Vi prøver å komme oss dit vi skal, Church og Vesey. 182 00:12:46,766 --> 00:12:52,438 Vi kom til midten av Maiden Lane, og så sto det stille. 183 00:12:53,189 --> 00:12:56,025 Vi forlot bilen og kom oss ut. 184 00:12:56,108 --> 00:12:59,779 Og vi begynner å løpe mot World Trade Center. 185 00:13:02,531 --> 00:13:07,828 Og når vi nærmer oss tårnene, ser vi opp. 186 00:13:08,412 --> 00:13:12,541 Og folk henger på bjelkene. 187 00:13:14,293 --> 00:13:17,087 Og svart røyk velter ut. 188 00:13:17,588 --> 00:13:20,174 Folk sender ned lapper. 189 00:13:20,257 --> 00:13:23,844 "Hjelp meg. Jeg er i denne eller den etasjen." 190 00:13:24,470 --> 00:13:26,597 Det er… Du… 191 00:13:29,350 --> 00:13:32,561 Det er ikke til å tro. 192 00:13:33,145 --> 00:13:37,149 Og lederen din sier: "Kom igjen, la oss gå videre. 193 00:13:37,233 --> 00:13:39,944 Vi må komme oss dit vi skal. 194 00:13:40,027 --> 00:13:42,738 Og de vil fortelle oss hva vi må gjøre." 195 00:13:45,449 --> 00:13:49,787 Brannen i 78. etasje var utrolig. 196 00:13:51,539 --> 00:13:54,917 Du hørte knekkelyder og visste ikke hva som foregikk, 197 00:13:55,000 --> 00:13:56,836 men brannen ble bare verre. 198 00:13:57,503 --> 00:14:00,589 Noe fra taket falt ned ved siden av hodet mitt. 199 00:14:01,465 --> 00:14:04,844 Du tenker: "Du tuller. Jeg må ut herfra." 200 00:14:04,927 --> 00:14:10,307 Jeg er i 78. etasje i en brennende bygning og vet ikke hvordan jeg kommer meg ut. 201 00:14:12,893 --> 00:14:16,897 Instinktet ditt er å hjelpe disse menneskene som løper mot deg. 202 00:14:18,274 --> 00:14:20,317 Jeg skulle til å gå, 203 00:14:20,401 --> 00:14:25,281 men sjefen tok meg i nakken og dro meg tilbake. 204 00:14:26,991 --> 00:14:28,826 Og noen hoppet 205 00:14:29,952 --> 00:14:31,495 og landet foran meg. 206 00:14:34,790 --> 00:14:37,084 Og drepte noen foran meg. 207 00:14:38,586 --> 00:14:42,423 Det var brutalt. Brutalt å se på. 208 00:14:43,591 --> 00:14:45,759 Det var ingenting vi kunne gjøre. 209 00:14:48,429 --> 00:14:52,933 Det er mer lyden enn det jeg så. 210 00:14:56,228 --> 00:14:57,396 Beklager. 211 00:15:05,654 --> 00:15:07,531 Når et lik faller 212 00:15:09,033 --> 00:15:10,743 fra den store høyden, 213 00:15:11,869 --> 00:15:14,413 høres det ut som knust glass. 214 00:15:17,625 --> 00:15:19,835 Og det er brutalt. 215 00:15:27,843 --> 00:15:31,472 Jeg er drapsetterforsker i New York, så jeg har sett døden, 216 00:15:32,222 --> 00:15:36,435 grusomme drapsåsteder, vold, sånne ting. 217 00:15:37,394 --> 00:15:42,149 Noe av det mest urovekkende, som jeg aldri har glemt, 218 00:15:43,359 --> 00:15:47,821 er det at disse stakkars menneskene heller ville hoppe i døden 219 00:15:47,905 --> 00:15:51,492 enn å brenne levende. Det er ikke noe særlig til valg. 220 00:15:51,575 --> 00:15:57,164 TREFFSONEN I SØRTÅRNET 77.-85. ETASJE 221 00:15:58,040 --> 00:16:01,377 Da jeg var i 78. etasje, tenkte jeg for meg selv: 222 00:16:01,460 --> 00:16:05,714 "Jeg har to gutter som trenger meg, men vet ikke hvordan jeg kommer meg ut." 223 00:16:05,798 --> 00:16:09,510 Det er for mye vrakrester, og du føler varmen. 224 00:16:09,593 --> 00:16:15,140 Jeg møtte to kvinner, og to menn kom bort, og vi fant en tom trapp. 225 00:16:15,224 --> 00:16:17,017 Vi kom omtrent til 75. etasje, 226 00:16:18,394 --> 00:16:23,649 og det kom to brannmenn opp trappen. 227 00:16:23,732 --> 00:16:27,903 Begge hadde store tanker på ryggen. De bar på alt utstyret. 228 00:16:27,987 --> 00:16:31,031 "Dere må opp til 78., det er skikkelig ille." 229 00:16:31,115 --> 00:16:32,825 Jeg husker de sa: 230 00:16:32,908 --> 00:16:36,078 "Ikke tenk på oss, bare tenk på dere selv. 231 00:16:36,161 --> 00:16:38,956 Gå ut. Vi ordner det som skjer i 78. etasje." 232 00:16:39,039 --> 00:16:42,418 Det åpnet øynene mine for hvordan folk tenker 233 00:16:42,501 --> 00:16:46,296 og hvordan nødetatene reagerer på slike situasjoner. 234 00:16:46,880 --> 00:16:47,965 Kom igjen! 235 00:16:49,925 --> 00:16:55,597 Lower Manhattan-avdelingene var allerede i bygningene for å få folk ut. 236 00:16:56,390 --> 00:16:59,518 Alle Upper Manhattan-avdelingene var med oss. 237 00:17:00,060 --> 00:17:01,937 Vi beveget oss til Park Place, 238 00:17:02,021 --> 00:17:05,024 omtrent et halvt kvartal opp fra World Trade Center. 239 00:17:05,107 --> 00:17:10,904 Og de begynner å sende fire til en etasje for å hjelpe til med evakueringen. 240 00:17:12,990 --> 00:17:17,119 Vi møtte på vrakrester på vei ned 241 00:17:17,202 --> 00:17:21,832 og klarte å klatre over dem for å nå 40. etasje. 242 00:17:22,499 --> 00:17:26,003 Og det var en politimann i heisen som sa: 243 00:17:26,086 --> 00:17:27,963 "Kom hit. Jeg skal få deg ut." 244 00:17:29,757 --> 00:17:34,887 Vi kom ned til første etasje. Der var det bare støv og ting overalt. 245 00:17:34,970 --> 00:17:38,307 Det var utrolig. Du kunne knapt se noe rett foran deg. 246 00:17:39,349 --> 00:17:41,185 Vi gikk ut døren. 247 00:17:42,352 --> 00:17:47,066 Jeg forsto ikke hva som foregikk. "Kaotisk" er beste måte å beskrive det på. 248 00:17:50,110 --> 00:17:53,572 Fra et triagestandpunkt så jeg like ille ut som alle andre, 249 00:17:53,655 --> 00:17:56,617 så en betjent tok tak i meg. 250 00:17:56,700 --> 00:18:01,455 Jeg kjente henne ikke. Alt jeg vet, er at noen hjalp meg ut. 251 00:18:01,538 --> 00:18:03,415 Så tok noen bilde av meg. 252 00:18:05,417 --> 00:18:08,212 Betjenten satte meg ned på fortauet. 253 00:18:08,295 --> 00:18:10,798 Så førte de meg til ambulansen. 254 00:18:11,507 --> 00:18:14,009 Så gikk hun inn i bygningen igjen. 255 00:18:22,017 --> 00:18:24,394 Jeg kjører til World Trade Center. 256 00:18:26,021 --> 00:18:30,442 Da jeg kom til åstedet, var det en flymotor midt i gaten. 257 00:18:30,526 --> 00:18:34,113 Og jeg tenkte jeg skulle prøve å finne et serienummer, 258 00:18:34,196 --> 00:18:36,532 hjelpe med å identifisere flyet. 259 00:18:36,615 --> 00:18:42,412 Under stress gikk jeg i etterforskermodus når jeg skulle vært sjef. 260 00:18:43,622 --> 00:18:47,000 Jeg måtte komme meg ut av den tankegangen. 261 00:18:47,084 --> 00:18:50,629 Og jeg går bort til et midlertidig hovedkvarter 262 00:18:50,712 --> 00:18:57,136 over gaten fra sørtårnet for å ringe hovedkvarteret. 263 00:19:00,222 --> 00:19:02,432 Jeg er nesten ved World Trade Center. 264 00:19:03,058 --> 00:19:06,270 Jeg står der alene. "Hva skal jeg gjøre?" 265 00:19:08,063 --> 00:19:11,650 Vi trente ikke på dette på skolen. De lærte oss aldri dette. 266 00:19:12,860 --> 00:19:16,989 Jeg er 27 år gammel. Eller 28 år, en av de to. 267 00:19:17,489 --> 00:19:20,325 Jeg var fortsatt en relativt ung gutt. 268 00:19:21,160 --> 00:19:26,123 Hva gjør jeg? "Hvordan faen skal jeg… Hvordan får jeg henne ut derfra?" 269 00:19:28,876 --> 00:19:34,298 JoAnn har vært der siden jeg var liten. Hun var stolt av karrieren min. 270 00:19:34,381 --> 00:19:36,633 Hun var der da jeg tok eksamen. 271 00:19:38,093 --> 00:19:41,346 Da jeg kjøpte mitt første hus, lånte hun meg $ 3000. 272 00:19:42,264 --> 00:19:47,352 Jeg kunne alltid stole på henne. Hvordan i helvete skal jeg hjelpe henne? 273 00:19:50,272 --> 00:19:52,524 Jeg håpet på veiledning. 274 00:19:55,027 --> 00:19:58,030 Til slutt støtte jeg på politiinspektøren. 275 00:19:59,406 --> 00:20:03,243 Vi går sørover, så vi er foran Verizon-bygningen. 276 00:20:03,785 --> 00:20:05,037 Jeg hører rumling. 277 00:20:11,501 --> 00:20:15,839 Mobilene virker ikke. Jeg snakker på en fasttelefon. 278 00:20:15,923 --> 00:20:20,385 Telefonen begynner å riste og beveger seg over bordet. 279 00:20:20,886 --> 00:20:22,804 Jeg tenker det er T-banen. 280 00:20:24,056 --> 00:20:26,808 Jeg følte bakken bevege seg. 281 00:20:26,892 --> 00:20:29,228 Rumlingen ble høyere. 282 00:20:29,311 --> 00:20:32,147 Vi trodde det var en eksplosjon, så høyt var det. 283 00:20:32,898 --> 00:20:36,652 Men det var en rumlende, høy lyd. 284 00:20:38,237 --> 00:20:39,529 Det var som… 285 00:20:43,283 --> 00:20:46,245 Og alt jeg ser, fra 30. etasje og ned… 286 00:20:49,081 --> 00:20:51,250 Herregud! 287 00:20:52,292 --> 00:20:55,629 09.59 288 00:20:55,712 --> 00:20:57,881 -Ned! -Kom deg bort dit! 289 00:20:57,965 --> 00:21:00,300 Et par kvartaler fra Trade Center 290 00:21:00,384 --> 00:21:05,430 så jeg hvit røyk bølge opp fra der sørtårnet var. 291 00:21:06,014 --> 00:21:08,308 Herregud! 292 00:21:09,017 --> 00:21:14,690 Og den kom rett mot partneren min og meg i høyt tempo. 293 00:21:16,608 --> 00:21:20,112 To av oss så instinktivt på hverandre og begynte med 294 00:21:20,195 --> 00:21:22,614 "rumpehull og albuer", som vi kaller det. 295 00:21:22,698 --> 00:21:27,119 Vi løp mot sikkerhet i Syms-kjøpesenteret. 296 00:21:27,703 --> 00:21:32,749 Og da sa politiinspektøren min: "Løp, for faen!" 297 00:21:32,833 --> 00:21:34,209 Kom dere vekk! 298 00:21:34,710 --> 00:21:36,378 -Løp! -Kom igjen! 299 00:21:39,464 --> 00:21:42,968 Og alle politifolka som var med meg, 300 00:21:43,051 --> 00:21:46,305 klare for å hjelpe med evakuering, 301 00:21:46,388 --> 00:21:49,850 kom mot meg som en okseflokk. 302 00:21:50,726 --> 00:21:54,479 Jeg falt med ansiktet først på fortauet, 303 00:21:54,563 --> 00:21:57,774 og de løp over meg. 304 00:21:59,484 --> 00:22:02,988 Man kan vel ikke klandre dem. 305 00:22:03,655 --> 00:22:05,490 Selv om jeg var forbannet. 306 00:22:06,199 --> 00:22:09,745 Jeg hørte smell i kneet og ryggen. 307 00:22:10,370 --> 00:22:13,665 Det gjorde vondt med én gang. 308 00:22:14,207 --> 00:22:18,795 Og jeg ble bokstavelig talt korsfestet til fortauet. 309 00:22:20,922 --> 00:22:22,215 Kunne ikke røre meg. 310 00:22:23,759 --> 00:22:29,598 Og to menn fra 23. distrikt, jeg vet ikke hva de het, 311 00:22:29,681 --> 00:22:31,516 det samme skjedde med dem. 312 00:22:32,184 --> 00:22:35,896 "Kan du gå?" "Jeg kan løpe. Kom igjen." 313 00:22:35,979 --> 00:22:37,189 Kom igjen! 314 00:22:37,981 --> 00:22:41,360 Vi prøvde å løpe fra støvet, men klarte det ikke. 315 00:22:41,985 --> 00:22:45,238 Så vi skyndte oss til Broadway, 316 00:22:45,322 --> 00:22:49,451 knelte, og prøvde å dekke oss så godt vi kunne. 317 00:22:54,831 --> 00:22:57,292 Vi prøver å komme inn i 7 World Trade, 318 00:22:57,376 --> 00:23:01,463 som er rett nord for tvillingtårnene. 319 00:23:02,005 --> 00:23:04,549 Det så ut som det tryggeste tilfluktsstedet. 320 00:23:06,718 --> 00:23:08,220 Dørene var låst. 321 00:23:08,929 --> 00:23:12,349 Jeg skulle faktisk ta ut pistolen og skyte glasset. 322 00:23:12,933 --> 00:23:15,060 Jeg ville ikke være fanget på gaten. 323 00:23:16,228 --> 00:23:21,483 Noen dytter opp døren fra innsiden, skrikende. "Kom inn hit!" 324 00:23:22,275 --> 00:23:23,193 Vi løp inn. 325 00:23:23,902 --> 00:23:27,614 Du er i et glassatrium, to, tre etasjer høyt. 326 00:23:29,032 --> 00:23:32,744 Glasset knuses på innsiden, i lobbyen, 327 00:23:32,828 --> 00:23:36,289 og stedet fylles kjapt med jord og støv. 328 00:23:39,751 --> 00:23:45,215 Det var det mest skremmende øyeblikket i mitt liv. 329 00:23:45,298 --> 00:23:50,137 Og jeg har opplevd hårete ting i løpet av karrieren min. 330 00:23:51,721 --> 00:23:54,641 Men plutselig innser du at… 331 00:23:55,308 --> 00:23:56,893 "Jeg skal dø her." 332 00:24:04,234 --> 00:24:07,946 Det virker som om noen ting går saktere mens andre går raskere. 333 00:24:08,029 --> 00:24:10,532 Det er utrolig hva hjernen kan bearbeide. 334 00:24:11,741 --> 00:24:14,035 Jeg er ikke så veldig religiøs. 335 00:24:14,536 --> 00:24:19,124 Men hvis du tror du skal dø, bør du ordne opp raskt. 336 00:24:19,207 --> 00:24:22,127 Så jeg… Jeg sa: "Gud…" 337 00:24:23,462 --> 00:24:25,839 Jeg hadde vært edru i 14 år. 338 00:24:27,466 --> 00:24:32,721 Det som dukket opp i hodet mitt, var: "Takk for de siste 14 årene, Gud. 339 00:24:34,556 --> 00:24:36,308 Ta vare på familien min. 340 00:24:37,350 --> 00:24:40,645 Nå skjer det. Du må lide deg gjennom det." 341 00:24:43,148 --> 00:24:47,569 Bygningen jeg er i, begynner å fylles opp med det jeg tror er røyk. 342 00:24:48,236 --> 00:24:49,779 Og jeg husker 343 00:24:49,863 --> 00:24:53,575 fra tidlig barneskole at når man har med røyk å gjøre, 344 00:24:53,658 --> 00:24:55,994 må du ned på knærne og krype. 345 00:24:56,077 --> 00:24:58,955 Men røyken er tykk 346 00:24:59,539 --> 00:25:03,502 nede og tynnere oppe. 347 00:25:04,002 --> 00:25:09,508 Og det gjør meg veldig forvirret, så jeg tviler på alt jeg lærte 348 00:25:09,591 --> 00:25:13,178 av søster Elizabeth på Our Lady of Snows i 1968. 349 00:25:15,555 --> 00:25:20,727 Det er borte! Hele tårnet! Det er borte! Fy søren! 350 00:25:23,939 --> 00:25:28,610 I 7 World Trade ble vi ikke truffet av noe. Ikke noe stort. 351 00:25:29,778 --> 00:25:31,154 Du er ikke død. 352 00:25:32,030 --> 00:25:34,574 Sett i gang. Vær nyttig. 353 00:25:36,910 --> 00:25:39,538 Du kan knapt se inni denne bygningen. 354 00:25:39,621 --> 00:25:42,249 Jeg har en dårlig lommelykt med meg, 355 00:25:42,332 --> 00:25:45,043 og jeg hører folk roper oppe i rulletrappen, 356 00:25:45,126 --> 00:25:49,172 så jeg går opp dit. Jeg er den eneste i uniform. 357 00:25:50,006 --> 00:25:51,341 En fyr… 358 00:25:51,424 --> 00:25:54,719 Jeg vet ikke om han var brannmann eller sikkerhetsvakt. 359 00:25:54,803 --> 00:25:58,974 Han sier: "Takk Gud, politiet er her." Jeg bare… 360 00:26:00,433 --> 00:26:04,479 "Ja, kavaleriet har ankommet, det er meg, og det er ikke stort." 361 00:26:07,107 --> 00:26:10,735 Sørtårnet har kollapset. Nå må vi omgruppere. 362 00:26:11,570 --> 00:26:16,866 Vi begynner å gå mot nordtårnet. Jeg ser brannmennene. 363 00:26:20,829 --> 00:26:23,081 De heller vann i øynene. 364 00:26:23,957 --> 00:26:25,667 De gråter. 365 00:26:28,628 --> 00:26:33,049 Det er vanlige sivile som rømte fra bygningen der. 366 00:26:33,675 --> 00:26:36,511 Jeg tok tak i en fyr og ga ham en stor klem. 367 00:26:36,595 --> 00:26:40,098 En voksen mann, mye eldre enn meg, sikkert i førtiårene… 368 00:26:40,599 --> 00:26:42,559 Og han gråter, og… 369 00:26:43,727 --> 00:26:46,813 Igjen, sjokk. Jeg er i det. 370 00:26:46,896 --> 00:26:48,481 "Det kommer til å gå bra." 371 00:26:51,401 --> 00:26:53,528 Støvet la seg. 372 00:26:54,195 --> 00:26:57,532 Og vi dro til det som nå er kjent som "Ground Zero" 373 00:26:57,616 --> 00:27:01,911 for å påskynde enhver form for evakuering. 374 00:27:04,414 --> 00:27:08,043 Og da vi kom dit, var det bare ikke der. 375 00:27:09,210 --> 00:27:15,550 Det var en bit av bygningen midt i Church og Vesey. 376 00:27:17,844 --> 00:27:21,306 Sørtårnet, selv om det ble truffet sist, 377 00:27:21,389 --> 00:27:24,851 faller først, for det ble truffet lengre ned. 378 00:27:24,934 --> 00:27:27,562 Det skadet bygningens styrke i større grad. 379 00:27:27,646 --> 00:27:29,689 26. FEBRUAR 1993 380 00:27:29,773 --> 00:27:33,610 Etter bombingen av World Trade Center i 1993, 381 00:27:33,693 --> 00:27:39,157 lærte vi at et fly ikke kunne felle tårnet. 382 00:27:39,240 --> 00:27:41,701 Nå er jeg villig til å tenke annerledes. 383 00:27:42,661 --> 00:27:45,080 Kom dere vekk. Det andre tårnet faller. 384 00:27:45,163 --> 00:27:47,457 -Sa de… -Ja, det faller snart. 385 00:27:47,540 --> 00:27:52,504 Vi samlet politibetjenter for å holde folk lenger unna bygningen, 386 00:27:52,587 --> 00:27:55,423 for det var åpenbart at den andre ville falle. 387 00:27:55,507 --> 00:27:57,592 -Kom dere til helvete vekk! -Vi går! 388 00:27:57,676 --> 00:28:01,888 Jeg ser flere fra nødetatene. "Hva driver dere med?" 389 00:28:01,971 --> 00:28:05,433 "Vi går inn i bygningen igjen." Jeg sier han er gal. 390 00:28:06,142 --> 00:28:09,479 "Nei, det er folk der inne som må fjernes." 391 00:28:09,562 --> 00:28:11,398 Og jeg følte meg som en feiging 392 00:28:13,233 --> 00:28:14,901 fordi jeg skulle gå min vei. 393 00:28:16,528 --> 00:28:20,907 "Ok, faen heller. En brannmann får ikke drite meg ut, jeg blir." 394 00:28:20,990 --> 00:28:22,409 Gå! Kom igjen! 395 00:28:23,243 --> 00:28:27,664 Nordtårnet hadde antennen på toppen, og den begynte å vippe. 396 00:28:28,790 --> 00:28:31,584 Vi begynte å høre lyder. Jeg hørte dem. 397 00:28:32,877 --> 00:28:34,337 Det knirket. 398 00:28:36,339 --> 00:28:38,216 Og vi er to kvartaler unna. 399 00:28:40,927 --> 00:28:42,345 Du hører rumlingen. 400 00:28:43,972 --> 00:28:47,058 Og da ser jeg tårnet falle, for faen. 401 00:28:54,065 --> 00:28:55,191 10.28 402 00:28:55,275 --> 00:28:57,026 Tårnet faller! 403 00:28:57,569 --> 00:28:59,946 Kom dere vekk fra det! 404 00:29:02,615 --> 00:29:06,995 Da bygningen falt, husker jeg at jeg så de to guttene mine… 405 00:29:13,084 --> 00:29:14,586 De oppmuntret meg 406 00:29:15,420 --> 00:29:17,172 til å løpe så fort jeg kunne. 407 00:29:20,091 --> 00:29:21,551 Og til å legge meg ned. 408 00:29:22,343 --> 00:29:23,553 Kom hit. 409 00:29:24,220 --> 00:29:27,599 Og jeg gjemmer meg ved en fortauskant. 410 00:29:27,682 --> 00:29:30,894 Alle de 115 feite kiloene mine 411 00:29:30,977 --> 00:29:36,441 presset ned i 15 cm fortau for å overleve dette. 412 00:29:37,233 --> 00:29:41,070 Jeg husket militærtreningen, jeg satte føttene mot eksplosjonen. 413 00:29:43,072 --> 00:29:45,492 Det var orkanvinder. 414 00:29:46,326 --> 00:29:49,537 Jeg ser til høyre, en lastebil ligger på siden. 415 00:29:51,414 --> 00:29:53,708 Og så blir det veldig mørkt. 416 00:29:56,419 --> 00:30:00,507 Jeg ser ikke noe. Og alt er ekstremt stille. 417 00:30:02,842 --> 00:30:04,469 Jeg lurer på om jeg er død. 418 00:30:05,637 --> 00:30:07,347 Jeg føler ingen smerte. 419 00:30:10,558 --> 00:30:14,312 Og så fikk jeg plutselig ikke puste. 420 00:30:15,230 --> 00:30:19,651 Jeg må putte hendene i munnen 421 00:30:19,734 --> 00:30:23,154 og grave ut sementbiter. 422 00:30:24,072 --> 00:30:28,785 Og jeg hoster, og jeg sitter på kne. En kvinne tok tak i meg. 423 00:30:29,369 --> 00:30:32,455 Hun tok meg til en brannhydrant og renset øynene mine. 424 00:30:32,539 --> 00:30:36,668 Hun gir meg vann. Jeg kan fortsatt se ansiktet hennes. 425 00:30:37,377 --> 00:30:40,213 Det er et av dagens hyggeligere øyeblikk. 426 00:30:40,296 --> 00:30:43,675 En som kom og hjalp meg da jeg trengte det. 427 00:30:46,678 --> 00:30:48,388 Jeg håpet JoAnn kom seg ut. 428 00:30:49,430 --> 00:30:52,475 Jeg håpet at de hun jobbet med, kom seg ut. 429 00:30:52,976 --> 00:30:55,520 Jeg håpet de fleste kom seg ut. 430 00:30:56,521 --> 00:30:58,106 I en slik sjokktilstand 431 00:30:59,065 --> 00:31:03,611 vil du ikke forstå omfanget av det du er vitne til. 432 00:31:06,948 --> 00:31:08,950 Vi er i Syms-kjøpesenteret. 433 00:31:09,033 --> 00:31:12,954 De som hadde handlet der inne, var i panikk. 434 00:31:13,037 --> 00:31:15,164 "Vi må få dem ut. Vi må gjøre noe." 435 00:31:16,291 --> 00:31:19,544 Det som var i røyken, sved i øynene mine. 436 00:31:20,461 --> 00:31:24,424 Så vi tok lommetørklær fra utstillingshyllen, 437 00:31:24,507 --> 00:31:25,842 vætet dem og delte ut. 438 00:31:27,302 --> 00:31:29,721 Vi ba alle der om 439 00:31:29,804 --> 00:31:32,724 å dekke ansiktene med lommetørklærne 440 00:31:32,807 --> 00:31:36,895 og prøve å ikke puste inn hva enn det var. 441 00:31:39,689 --> 00:31:44,944 Vi fikk alle til å gå i rekke mot vannet. 442 00:31:45,028 --> 00:31:46,446 Ok, bare gå. Kom igjen. 443 00:31:46,529 --> 00:31:49,949 Det var satt opp ferger, folk med private båter. 444 00:31:50,033 --> 00:31:53,036 De fraktet folk vekk fra Manhattan. 445 00:31:54,370 --> 00:31:57,332 Jeg og partnerne mine hadde ikke tenkt å dra. 446 00:31:57,415 --> 00:31:59,667 "Hva gjør vi nå?" 447 00:32:00,835 --> 00:32:04,631 Jeg tenkte på kona mi igjen, og på om hun var trygg. 448 00:32:04,714 --> 00:32:09,969 Jeg bestemte meg for å prøve mobilen igjen, men nei. 449 00:32:10,053 --> 00:32:14,432 Jeg kom ikke gjennom til noen. Ikke noe signal. Jeg fikk ikke ringt. 450 00:32:17,226 --> 00:32:19,103 Det var ingen kommunikasjon. 451 00:32:19,646 --> 00:32:23,316 Ett tårn hadde antennen som gjorde det meste av kringkastingen, 452 00:32:23,399 --> 00:32:26,903 de fleste mobilene, TV, radio. 453 00:32:26,986 --> 00:32:29,989 Vi fikk ikke kommunisert med andre byråer. 454 00:32:31,115 --> 00:32:36,079 Vi har punkt-til-punkt-kommunikasjon med politiet. 455 00:32:36,162 --> 00:32:40,458 Så vi kan høre sendinger fra hverandre. 456 00:32:40,541 --> 00:32:44,420 -Kommandoposten er nord for Vesey Street. -Mottatt. 457 00:32:44,504 --> 00:32:45,964 Men ingenting annet. 458 00:32:46,798 --> 00:32:50,093 Og det er ekstremt stille. 459 00:32:52,345 --> 00:32:56,391 Du hører bare oksygenalarmene 460 00:32:56,474 --> 00:33:00,728 brannmennene har på tanken på ryggen. 461 00:33:01,896 --> 00:33:06,442 Og det er så stille, men likevel øredøvende, 462 00:33:06,526 --> 00:33:10,571 i Manhattan-dalen. 463 00:33:13,992 --> 00:33:19,914 En av tingene jeg opplevde den dagen, når jeg ser tilbake, var ensomhet. 464 00:33:21,082 --> 00:33:25,420 Å være separert fra de jeg jobber med. Det er kjipt for en politibetjent. 465 00:33:26,754 --> 00:33:29,924 I en så katastrofal scene, 466 00:33:31,134 --> 00:33:32,510 ble det virkelig 467 00:33:32,593 --> 00:33:36,723 en nesten overveldende følelse, for du er bare frakoblet. 468 00:33:38,349 --> 00:33:42,186 "La meg se om jeg kan finne de jeg skal være sammen med." 469 00:33:43,521 --> 00:33:46,941 Jeg går forbi en bar. Og det er merkelig. 470 00:33:47,942 --> 00:33:50,153 En tanke dukket opp i hodet mitt. 471 00:33:50,945 --> 00:33:54,073 Ingen ville klandret deg om du gikk bak baren og 472 00:33:55,533 --> 00:33:59,495 tok den flasken med Johnnie Walker og skjenket deg en shot. 473 00:33:59,579 --> 00:34:02,248 Med sykdommen alkoholisme 474 00:34:03,291 --> 00:34:05,418 sitter det baki der og sier: 475 00:34:05,501 --> 00:34:08,421 "En liten slurk her hadde ikke ødelagt noe." 476 00:34:08,504 --> 00:34:11,966 Dette er samtalene inni den gale skallen min. 477 00:34:12,050 --> 00:34:13,176 Og jeg tenkte… 478 00:34:14,677 --> 00:34:18,222 "Ikke i dag. Jeg har en jobb å gjøre." Og… 479 00:34:18,931 --> 00:34:22,143 Jeg er fortsatt edru i dag. Jeg nærmer meg 38 år. 480 00:34:24,979 --> 00:34:29,609 Jeg var politisjef og ledet etterforskerne i Bronx. 481 00:34:30,568 --> 00:34:32,779 Vi haster inn i byen. 482 00:34:33,654 --> 00:34:38,451 Vi hadde kommet til Trinity og Liberty da nordtårnet kollapset. 483 00:34:38,951 --> 00:34:43,122 På Trinity og Liberty innser jeg at det er en Burger King på hjørnet. 484 00:34:43,706 --> 00:34:45,917 Så jeg tok sjansen på 485 00:34:46,000 --> 00:34:49,378 å gjøre Burger King til et midlertidig hovedkvarter. 486 00:34:50,797 --> 00:34:56,010 Jeg begynte å dele ut oppgaver, og vi fortsatte utover dagen. 487 00:34:57,011 --> 00:35:02,725 Politiet løp inn i byen fra Brooklyn, fra Upper Manhattan. 488 00:35:04,227 --> 00:35:09,232 Det var den eneste gangen i hele karrieren hvor jeg ikke ville jobbe. 489 00:35:09,315 --> 00:35:12,193 Jeg ville være hjemme for familien min. 490 00:35:13,027 --> 00:35:16,697 Det var min prioritet, men jeg måtte legge det til side 491 00:35:16,781 --> 00:35:20,576 og haste fra Queens til Manhattan. 492 00:35:24,038 --> 00:35:27,917 Jeg kom fra Bronx. Bilen min fungerte ikke den dagen, 493 00:35:28,000 --> 00:35:30,962 og det var sprøtt, for alt var stengt. 494 00:35:31,045 --> 00:35:35,133 Togene ble stoppet. Alle gikk tilbake fra Manhattan. 495 00:35:35,216 --> 00:35:38,553 Jeg prøvde å haike inn i byen, men fikk ikke skyss. 496 00:35:39,220 --> 00:35:42,265 Jeg tok en full buss på Lexington Avenue. 497 00:35:42,348 --> 00:35:46,602 Og jeg husker at jeg gikk fra 21st Street og til distriktet mitt. 498 00:35:47,645 --> 00:35:50,022 Så mange jeg kjente, var savnet. 499 00:35:52,024 --> 00:35:53,985 Ingen visste hvor noen var. 500 00:35:55,736 --> 00:35:59,490 NYPD begynte å jobbe med savnede. 501 00:35:59,574 --> 00:36:01,492 Sivile, nødetatene… 502 00:36:02,577 --> 00:36:06,080 Mange av oss havnet på en liste over alle som var savnet. 503 00:36:06,622 --> 00:36:09,584 Unngå prat på linjen. Jeg har en skadet kvinne. 504 00:36:09,667 --> 00:36:11,043 Skadet betjent. Vent. 505 00:36:11,919 --> 00:36:16,132 Vi lytter etter folk som sitter fast i bygningen. 506 00:36:16,215 --> 00:36:19,719 Kvinnelig betjent, hvor er du? Hvor var du sist? 507 00:36:20,219 --> 00:36:26,517 Jeg krøp inn og ut av hulrom og prøvde å finne folk, 508 00:36:26,601 --> 00:36:32,982 til skoene og armene mine ble brent. 509 00:36:35,610 --> 00:36:40,573 Man var bekymret for hvordan å takle at så mange var savnet. 510 00:36:40,656 --> 00:36:45,328 Hvordan bekrefter vi at de er savnet Hvordan vet vi om de er i bygningen? 511 00:36:45,411 --> 00:36:47,371 13. DISTRIKT 512 00:36:48,497 --> 00:36:50,458 Jeg forlater 13. distrikt 513 00:36:50,541 --> 00:36:53,794 og drar sørover til World Trade Center-området. 514 00:36:54,754 --> 00:36:59,008 Jeg ville finne naboen min, Bill McGinn, og se om alt var i orden. 515 00:37:00,259 --> 00:37:04,639 Før jeg forlot leiligheten den dagen, banket Bills kone på døren. 516 00:37:05,223 --> 00:37:09,769 Hun sa at Bill jobbet. Hun ringte ham, han svarte ikke. 517 00:37:09,852 --> 00:37:12,355 "Jeg ser om jeg finner ham i sentrum." 518 00:37:14,232 --> 00:37:18,486 Vi kikket litt rundt. "Har noen sett Bill McGinn? 519 00:37:18,569 --> 00:37:21,614 Han jobbet på brannstasjonen på 10th og Greenwich. 520 00:37:22,198 --> 00:37:24,242 Har noen sett det vaktlaget?" 521 00:37:25,243 --> 00:37:27,912 Jeg spurte en brannmann, han sa… 522 00:37:28,412 --> 00:37:30,957 "Det vaktlaget er borte." 523 00:37:33,125 --> 00:37:34,752 Jeg var så lei meg. 524 00:37:35,253 --> 00:37:37,922 Datteren hans Cordelia var seks år gammel, 525 00:37:38,005 --> 00:37:40,508 og hun kom hjem til meg den morgenen. 526 00:37:40,591 --> 00:37:44,053 Hun lekte med sønnen min, og på et tidspunkt sier hun: 527 00:37:44,136 --> 00:37:46,931 "Jeg mistet tannen min!" Hennes første tann. 528 00:37:47,014 --> 00:37:50,810 "Jeg gleder meg til pappa kommer hjem så jeg kan vise ham det!" 529 00:37:50,893 --> 00:37:55,856 Å vite det, og å vite at han nok ikke kom hjem, 530 00:37:55,940 --> 00:37:58,234 gjorde meg virkelig trist. 531 00:38:04,031 --> 00:38:08,411 Vi endte opp utenfor FDR Drive ved Manhattan Bridge. 532 00:38:08,911 --> 00:38:13,708 Jeg husker noen ropte: "Gå tilbake! 533 00:38:13,791 --> 00:38:17,086 Det er en varebil på broen! De skal sprenge den!" 534 00:38:19,046 --> 00:38:23,217 Alle får panikk. Jeg, mine to partnere og alle menneskene. 535 00:38:24,427 --> 00:38:27,346 Jeg tenker: "Hva faen løper vi for?" 536 00:38:29,640 --> 00:38:34,895 Bombegruppen dro opp. Ingen eksplosiver, Ikke noe galt med bilen. Bare forlatt. 537 00:38:35,646 --> 00:38:40,526 Men i starten ga det mening, for jeg tenkte: "Hva nå?" 538 00:38:40,609 --> 00:38:41,861 Vi hadde panikk. 539 00:38:43,863 --> 00:38:45,906 Det gikk rykter overalt. 540 00:38:47,033 --> 00:38:52,204 Omtrent åtte fly var savnet, ennå ikke gjort rede for. 541 00:38:52,288 --> 00:38:54,707 Rykter, men noe av det var ikke rykter. 542 00:38:56,125 --> 00:38:58,461 Vi fant ut at Pentagon ble truffet. 543 00:38:59,170 --> 00:39:03,549 Vi fant ut om flystyrten i Shanksville i Pennsylvania. 544 00:39:04,633 --> 00:39:08,012 Med alle disse angrepene på flere steder, 545 00:39:08,095 --> 00:39:10,598 visste vi ikke hva terroristene planla. 546 00:39:11,432 --> 00:39:14,352 Ville de angripe Empire State Building? 547 00:39:14,435 --> 00:39:17,063 Ville de angripe T-banen? 548 00:39:17,146 --> 00:39:21,776 Vi visste at i dag var dagen, og det skjedde flere steder. 549 00:39:25,071 --> 00:39:31,535 Vi fortsatte å hjelpe folk, og jeg hadde fortsatt ikke pratet med kona. 550 00:39:33,037 --> 00:39:35,456 Jeg prøver å ringe henne igjen. 551 00:39:35,998 --> 00:39:40,294 Til slutt klarer jeg å komme gjennom til barnepasseren vi ansatte. 552 00:39:40,795 --> 00:39:43,714 Jeg spurte om hun hadde hørt fra kona mi, og… 553 00:39:44,757 --> 00:39:47,635 Hun sa: "Ja, hun er på vei. Hun er i New Jersey." 554 00:39:48,761 --> 00:39:50,388 Hun hadde det bra, så… 555 00:39:51,430 --> 00:39:54,558 Da kunne jeg fokusere litt mer på å hjelpe 556 00:39:54,642 --> 00:39:58,479 og forhåpentligvis redde folk som hadde blitt fanget i tårnene. 557 00:40:05,778 --> 00:40:09,198 På det tidspunktet er jeg i sjokk. 558 00:40:10,157 --> 00:40:16,247 Jeg er dehydrert, og jeg vandrer rundt alene. 559 00:40:17,540 --> 00:40:20,668 Jeg går opp til Woolworth-bygningen, 560 00:40:21,252 --> 00:40:25,131 og jeg ser tilfeldigvis Pete Panuccio, 561 00:40:25,214 --> 00:40:29,093 betjenten min fra 19. distrikt som jeg hadde nattevakt med, 562 00:40:29,176 --> 00:40:32,346 og jeg tenker: "En jeg kjenner!" 563 00:40:32,847 --> 00:40:36,976 "Herregud, Joanne, hvor har du vært?" 564 00:40:38,227 --> 00:40:42,606 Å bli gjenforent med en politimann fra 19. distrikt var en stor lettelse. 565 00:40:42,690 --> 00:40:43,607 Hun er i live. 566 00:40:43,691 --> 00:40:48,571 Vi var kanskje bare et kvartal eller to unna hverandre nesten hele tiden. 567 00:40:48,654 --> 00:40:51,740 Så kaotisk var scenen. 568 00:40:52,450 --> 00:40:57,496 Han sa: "Du ser jævlig ut." Jeg sa: "Du ser ikke så heit ut selv." 569 00:40:57,580 --> 00:41:03,127 Joanne haltet veldig. Da jeg så kneet hennes, tenkte jeg… 570 00:41:03,210 --> 00:41:08,799 Jeg ville nok ligget på gulvet og grått, og hun sa: 571 00:41:09,550 --> 00:41:14,513 "Alt i orden. Vi gjør det vi må. Jeg drar til sykehuset når alle gjør det." 572 00:41:16,807 --> 00:41:18,809 En sjef kommer innom og sier: 573 00:41:18,893 --> 00:41:23,189 "Vi trenger folk på gaten som fører til 7 World Trade." 574 00:41:23,689 --> 00:41:25,065 Det sto i flammer. 575 00:41:26,400 --> 00:41:28,611 17.20 576 00:41:28,694 --> 00:41:30,905 Det var som et dødsstønn. 577 00:41:35,034 --> 00:41:36,076 Vi løp. 578 00:41:43,792 --> 00:41:47,171 Det var en gigantisk støvsky 579 00:41:47,254 --> 00:41:50,424 som blåste utover Broadway. 580 00:41:52,927 --> 00:41:55,429 "Når slutter denne dagen?" 581 00:42:08,776 --> 00:42:15,616 Da jeg endelig kom hjem, kunne jeg ikke tro at jeg var hjemme. 582 00:42:15,699 --> 00:42:18,661 Datteren min klemte meg så hardt… 583 00:42:19,828 --> 00:42:25,376 og sa: "Jeg visste det gikk bra med deg. Jeg visste det." 584 00:42:26,377 --> 00:42:30,422 Og jeg satt bokstavelig talt i et badekar, 585 00:42:30,506 --> 00:42:34,218 og tiåringen min badet meg. 586 00:42:35,094 --> 00:42:37,221 "Jeg passer på deg. 587 00:42:38,430 --> 00:42:41,392 Jeg er så heldig, du kom hjem." 588 00:42:44,395 --> 00:42:49,108 Min kone og jeg var begge veldig emosjonelle, og vi kysset datteren min. 589 00:42:49,608 --> 00:42:51,443 Hun sov med oss den natten. 590 00:42:52,903 --> 00:42:59,201 Det var en følelse av frykt eller noe, 591 00:42:59,285 --> 00:43:00,786 som bare… 592 00:43:00,869 --> 00:43:06,041 Den ble borte da, jeg var hjemme, i sengen, med familien min. 593 00:43:06,125 --> 00:43:08,919 Det var en stor lettelse. 594 00:43:11,255 --> 00:43:13,549 Jeg sov bare i en time. 595 00:43:13,632 --> 00:43:17,928 Tok en dusj, rene klær, snudde meg og dro tilbake til arbeidet. 596 00:43:18,887 --> 00:43:20,598 De ba oss være tilbake 04.00. 597 00:43:20,681 --> 00:43:23,767 12. SEPTEMBER 2001 598 00:43:24,351 --> 00:43:28,731 Da avdelingen fikk organisert seg, fikk alle spesifikke instruksjoner. 599 00:43:29,440 --> 00:43:33,736 Alle etterforskere jobbet på en eller annen måte 600 00:43:33,819 --> 00:43:36,113 med World Trade Center. 601 00:43:39,491 --> 00:43:41,368 Jeg jobbet på The Pile. 602 00:43:41,452 --> 00:43:44,538 THE PILE: STEDET FOR KOLLAPSEN (GROUND ZERO) 603 00:43:44,622 --> 00:43:48,751 Et par dager senere sier sjefen vår til oss: 604 00:43:48,834 --> 00:43:52,254 "Alle som jobber med krim, gå tilbake til kontoret, skift, 605 00:43:52,338 --> 00:43:57,009 ta på sivile klær. Dere skal ut og se etter plyndrere." 606 00:43:58,093 --> 00:44:01,847 Og jeg ristet på hodet. Jeg sa nei. 607 00:44:02,348 --> 00:44:05,684 Jeg gråt. Jeg var hysterisk. 608 00:44:05,768 --> 00:44:08,187 "Jeg må tilbake dit igjen, for faen. 609 00:44:08,270 --> 00:44:11,815 Jeg drar ikke ut og ser etter plyndrere. Jeg bryr meg ikke. 610 00:44:12,608 --> 00:44:15,819 Jeg skal dit og se etter JoAnn." 611 00:44:17,321 --> 00:44:22,826 Så ser jeg min øverstkommanderende, og han sier: "Dra tilbake til The Pile. 612 00:44:22,910 --> 00:44:26,163 Vær der så lenge du trenger, så mange dager du vil. 613 00:44:26,747 --> 00:44:29,541 Hold kontakten, fortell hvordan du har det." 614 00:44:29,625 --> 00:44:32,961 REDNING KUN AUTORISERT PERSONALE 615 00:44:33,045 --> 00:44:36,757 Da de talte opp savnetlisten, 616 00:44:36,840 --> 00:44:41,553 fant vi ut at 2 976 sivile, 617 00:44:41,637 --> 00:44:44,556 trettisyv havnevesenbetjenter, 618 00:44:45,557 --> 00:44:49,019 tre hundre og førtitre brannmenn 619 00:44:49,103 --> 00:44:53,148 og 23 NYPD-betjenter, 620 00:44:53,649 --> 00:44:57,361 i og rundt de tårnene, hadde dødd. 621 00:45:00,739 --> 00:45:04,535 Jeg kjente dessverre mange av dem, 622 00:45:05,035 --> 00:45:06,829 én av dem var Moira Smith. 623 00:45:10,207 --> 00:45:14,586 Og jeg hadde nettopp sett henne i resepsjonen i 13. distrikt den morgenen. 624 00:45:16,213 --> 00:45:19,174 Det traff meg, for hun var fra mitt gamle nabolag. 625 00:45:19,883 --> 00:45:24,596 Og Moira var den eneste kvinnelige betjenten som døde der inne. 626 00:45:24,680 --> 00:45:26,640 POLITIBETJENT 627 00:45:26,724 --> 00:45:29,727 Hun var politibetjent i mitt distrikt. 628 00:45:30,227 --> 00:45:33,272 "Hva?" Jeg kjenner Moira, hun har en liten jente. 629 00:45:34,565 --> 00:45:37,443 Noen ganger så jeg datteren hennes i garderoben, 630 00:45:37,526 --> 00:45:41,572 på politiinternatet for kvinner. Hun var veldig søt, med røde kinn. 631 00:45:43,407 --> 00:45:44,950 Det var vanskelig. 632 00:45:47,119 --> 00:45:52,291 Vi så et bilde av at Moira reddet en overlevende i en av avisene. 633 00:45:53,041 --> 00:45:55,002 Hun fikk ham ut. 634 00:45:57,838 --> 00:46:02,551 Jeg har aldri sett en tidslinje fra da jeg var på sykehuset til jeg kom ned, 635 00:46:02,634 --> 00:46:05,679 men det var vel da tårnet kollapset, 636 00:46:05,763 --> 00:46:09,391 så jeg hadde nok ikke lang tid før jeg ikke ville eksistert. 637 00:46:10,309 --> 00:46:13,020 Og betjent Smith, jeg vet ikke hvor mange 638 00:46:13,103 --> 00:46:16,899 hun hjalp ut av Trade Center før hun hjalp meg. 639 00:46:18,108 --> 00:46:22,321 Hun var lojal mot oppgaven som politi. 640 00:46:22,404 --> 00:46:26,033 Hun gikk tilbake til faren og prøvde å redde flere. 641 00:46:29,578 --> 00:46:35,459 Ettersom tiden gikk, innså familien min at JoAnn ikke ville komme hjem. 642 00:46:36,168 --> 00:46:40,589 Jeg mistet håpet. Virkeligheten begynte å synke inn. 643 00:46:41,381 --> 00:46:44,468 Så de ordnet det med begravelsesbyrået. 644 00:46:47,387 --> 00:46:51,517 Den dagen de gjorde det, kom jeg hjem fra jobb. 645 00:46:52,643 --> 00:46:54,228 Telefonen ringer. 646 00:46:54,728 --> 00:46:57,022 "Brian, onkel Mike er på telefonen." 647 00:46:57,105 --> 00:47:01,026 Og jeg hørte det i stemmen hans. Han er en stor, kraftig fyr. 648 00:47:01,860 --> 00:47:02,861 Helt gråtkvalt. 649 00:47:02,945 --> 00:47:08,200 "Ja. Har noen ringt deg?" "Nei, hvordan det?" 650 00:47:09,368 --> 00:47:11,787 "De fant JoAnn." 651 00:47:13,497 --> 00:47:15,332 "Å, faen." 652 00:47:18,293 --> 00:47:19,628 Nå er hun funnet. 653 00:47:20,629 --> 00:47:21,630 Og… 654 00:47:32,766 --> 00:47:34,726 Og det gjør vondt den dag i dag. 655 00:47:37,938 --> 00:47:39,481 Dette var i det minste… 656 00:47:40,440 --> 00:47:41,441 Sikkerhet. 657 00:47:42,317 --> 00:47:43,318 Sikker viten. 658 00:47:44,862 --> 00:47:47,948 Dessverre er det mange som ikke har funnet noen. 659 00:47:49,199 --> 00:47:51,451 Og kanskje aldri gjør det. 660 00:47:52,119 --> 00:47:55,372 Vi var heldige nok, hvis du kan kalle det det, 661 00:47:55,455 --> 00:47:58,292 til å få informasjon de første ukene. 662 00:47:58,375 --> 00:48:01,587 Gjennom her, stå på line, send bøtten. 663 00:48:01,670 --> 00:48:06,508 Den siste redningen var 27 timer etter kollapsen. 664 00:48:07,634 --> 00:48:09,928 Etter det, ingen. 665 00:48:10,429 --> 00:48:15,392 Og redningsoppdraget ble raskt til et bergingsoppdrag. 666 00:48:16,852 --> 00:48:21,356 På rettslegens kontor fortsatte vi prosessen med å identifisere, 667 00:48:21,440 --> 00:48:23,525 merke, gjøre alt vi kunne 668 00:48:23,609 --> 00:48:26,570 for å få disse menneskene tilbake til familiene. 669 00:48:29,656 --> 00:48:31,992 Tapssenteret var veldig trist. 670 00:48:32,075 --> 00:48:35,871 Jeg husker én spesiell familie som stilte meg alle slags spørsmål 671 00:48:35,954 --> 00:48:39,625 mens jeg gjør papirarbeid og tar tannbørsten eller hårbørsten 672 00:48:39,708 --> 00:48:42,586 og behandler den så vi kan få DNA. 673 00:48:43,921 --> 00:48:45,464 Det var hjerteskjærende 674 00:48:45,547 --> 00:48:49,259 å se frykten og tristheten i ansiktene deres. 675 00:48:51,136 --> 00:48:55,098 To tusen ni hundre og syttiseks sivile ble drept den morgenen. 676 00:48:55,724 --> 00:49:00,187 Tjuefem år senere er 60 % identifisert. 677 00:49:01,104 --> 00:49:05,025 Førti prosent av familiene har ingenting å begrave. 678 00:49:05,108 --> 00:49:07,319 Og uten svar blir du gal. 679 00:49:08,820 --> 00:49:13,158 Én ting med 11.9 er at det hjalp meg med å bli vant til lukten av død. 680 00:49:13,825 --> 00:49:16,078 Jeg jobbet på likhuset og så mye død. 681 00:49:17,120 --> 00:49:20,248 I begynnelsen taklet jeg det ikke. Jeg brakk meg. 682 00:49:20,749 --> 00:49:23,752 Men etter en stund plaget ikke lukten meg lenger. 683 00:49:25,629 --> 00:49:31,843 Vi hadde elleve eller tolv kjølebiler på en tom tomt. 684 00:49:32,844 --> 00:49:36,682 En kvinnegruppe kom inn med blomster, 685 00:49:36,765 --> 00:49:41,103 store kranser foran lastebilene for å hedre folkene der inne. 686 00:49:42,521 --> 00:49:46,316 Vi dekket hele området med et stort, hvitt telt, 687 00:49:46,400 --> 00:49:49,277 og det ble Memorial Park. 688 00:49:49,861 --> 00:49:52,114 Folk skrev ting på veggen. 689 00:49:53,115 --> 00:49:55,075 De festet bilder. 690 00:49:57,119 --> 00:49:58,954 Og ett av bildene… 691 00:49:59,037 --> 00:50:04,251 Et barn hadde skrevet noe, og øverst sto det "mamma". 692 00:50:05,961 --> 00:50:09,881 Og det var en påminnelse om hvem vi lette etter. 693 00:50:09,965 --> 00:50:12,134 SAVNET 694 00:50:12,217 --> 00:50:13,635 HAR DU SETT PAPPA? 695 00:50:13,719 --> 00:50:17,055 Noen måneder senere fant de naboen min, Bill McGinn. 696 00:50:17,848 --> 00:50:20,976 Kona fortalte meg at de fant ham kvelden før. 697 00:50:21,810 --> 00:50:25,647 Jeg var på likhuset den dagen. Det kom to brannmenn. 698 00:50:25,731 --> 00:50:29,276 Jeg visste ikke at han var funnet. Det fant jeg ut senere. 699 00:50:30,944 --> 00:50:36,491 Jeg la merke til at når det regnet, lot han skoene stå utenfor leiligheten. 700 00:50:36,575 --> 00:50:41,997 Det var Bills sko, Cordelias sko og Liams sko. Barnas sko var alltid ute. 701 00:50:43,623 --> 00:50:47,919 Og en dag etter 11.9 kom jeg hjem, og det regnet. 702 00:50:48,003 --> 00:50:52,174 Jeg ser Liams sko og Cordelias sko, men Bills sko er ikke der. 703 00:50:52,257 --> 00:50:56,219 Og så slo det meg. "Jeg kan ikke tro at han er borte." 704 00:50:58,555 --> 00:51:05,187 Når en fra nødetatene ble funnet, stoppet alt opp. 705 00:51:05,270 --> 00:51:10,609 Et amerikansk flagg ble plassert over, og vi reiste oss og gjorde honnør 706 00:51:10,692 --> 00:51:14,905 mens personen ble fraktet vekk fra Ground Zero. 707 00:51:15,614 --> 00:51:17,491 Det var… 708 00:51:18,784 --> 00:51:20,702 Man får tårer i øynene. 709 00:51:29,836 --> 00:51:34,466 Søkearbeidet etter 11.9 varte i omtrent ni måneder. 710 00:51:34,549 --> 00:51:37,928 Det fortsatte til mai 2002, tror jeg. 711 00:51:39,387 --> 00:51:41,181 Jeg hadde det tøft. 712 00:51:41,681 --> 00:51:45,268 Jeg klarer ikke fungere på jobb. 713 00:51:45,352 --> 00:51:48,772 Jeg gråter og… 714 00:51:49,856 --> 00:51:52,192 Jeg ligger i fosterstilling. 715 00:51:52,901 --> 00:51:57,322 Jeg prøver å huske hva jeg gjorde, og forskjellige ting, og… 716 00:51:57,823 --> 00:52:01,076 Det var da jeg ble redd. 717 00:52:02,035 --> 00:52:05,997 Jeg begynte endelig å tenke på det som skjedde. Jeg vet ikke. 718 00:52:08,083 --> 00:52:10,085 Det skjedde fortsatt drap. 719 00:52:10,168 --> 00:52:13,630 Folk fortsatte å dø utenfor World Trade Center. 720 00:52:13,713 --> 00:52:18,009 Så vi måtte opprettholde full etterforskningsstab på gaten. 721 00:52:19,136 --> 00:52:23,849 Det ga litt normalitet i hverdagen, men… 722 00:52:23,932 --> 00:52:26,393 Vi måtte fortsatt drive søkearbeid. 723 00:52:27,477 --> 00:52:33,942 På et tidspunkt ble en fra troppen tildelt rettsmedisinerens kontor, 724 00:52:34,025 --> 00:52:39,656 og noen ganger drev to av oss med søk på søppelfyllingen i Staten Island. 725 00:52:41,658 --> 00:52:46,496 Fresh Kills var en tidligere søppelfylling i Staten Island, 726 00:52:46,580 --> 00:52:49,291 og de la vrakrestene der. 727 00:52:49,791 --> 00:52:52,711 Det var etterforskningsbyråets ansvar 728 00:52:52,794 --> 00:52:56,464 å gå gjennom vrakrestene og prøve å finne kroppsdeler 729 00:52:57,215 --> 00:53:00,552 eller ting som tilhørte individer. 730 00:53:01,136 --> 00:53:04,347 Først ga de deg en rake og sa: "Gå gjennom det. 731 00:53:04,431 --> 00:53:09,561 Hvis du finner legitimasjon eller knokler, legg det i disse bøttene." 732 00:53:10,854 --> 00:53:15,233 Jeg meldte meg frivillig, og det var veldig tilfredsstillende, 733 00:53:15,817 --> 00:53:21,698 for du gir forhåpentligvis informasjon til et familiemedlem et eller annet sted. 734 00:53:23,241 --> 00:53:28,205 Etter en stund ble de klokere. De begynte å dele ut vernedrakter, 735 00:53:28,288 --> 00:53:32,209 støvler, hansker og masker mens du gikk gjennom restene. 736 00:53:32,834 --> 00:53:35,921 Dessverre er det nok der jeg fikk kreft. 737 00:53:38,006 --> 00:53:43,511 Jeg har fått prostatakreft. Jeg er veldig heldig. De fant det tidlig. 738 00:53:43,595 --> 00:53:50,602 De fleste som jobbet der nede, endte opp med 9.11-relatert sykdom. 739 00:53:52,270 --> 00:53:58,735 I 2021 fikk jeg en beskjed på den jævla mobilen om at jeg hadde kreft. 740 00:53:59,569 --> 00:54:03,657 Urologisk kreft, veldig sjelden. Én av fire millioner menn får det. 741 00:54:03,740 --> 00:54:06,868 Jeg syntes synd på meg selv i ca. ti minutter. 742 00:54:06,952 --> 00:54:13,583 Jeg gikk fra å føle meg litt som et offer, til å tenke: "Jeg er klar, kom igjen. 743 00:54:13,667 --> 00:54:17,712 La oss gjøre dette. Få dritten ut." Og det var det. 744 00:54:21,841 --> 00:54:24,010 Jeg fikk hudkreft i ansiktet. 745 00:54:25,262 --> 00:54:28,640 Da jeg fant det ut, ble jeg redd. 746 00:54:29,391 --> 00:54:35,772 Per dags dato har flere dødd av 11.9-relaterte sykdommer 747 00:54:35,855 --> 00:54:39,317 enn av det faktiske angrepet. 748 00:54:39,401 --> 00:54:42,779 Det er ekstremt alarmerende. 749 00:54:44,072 --> 00:54:49,077 Jeg tror at terroristene ville felle tårnene 750 00:54:49,160 --> 00:54:51,454 på grunn av det de symboliserte. 751 00:54:51,538 --> 00:54:54,374 Og jeg synes de fikk mer valuta for pengene, 752 00:54:54,457 --> 00:54:57,085 for tragedien bare fortsetter. 753 00:55:01,423 --> 00:55:03,717 Det har gått 25 år. 754 00:55:04,759 --> 00:55:09,472 Jeg har begravd minst 50 venner. 755 00:55:10,473 --> 00:55:14,602 Venner! Ikke engang folk jeg ikke kjenner. 756 00:55:15,228 --> 00:55:16,896 Det er mer enn det. 757 00:55:22,152 --> 00:55:25,155 -Herregud. Her er alle guttene. -Hva skjer? 758 00:55:25,238 --> 00:55:27,157 -Godt å se deg. -Du ser bra ut. 759 00:55:27,240 --> 00:55:28,325 Takk! Du også! 760 00:55:28,408 --> 00:55:30,118 -Hvordan går det? -Roger. 761 00:55:30,744 --> 00:55:35,749 Vi burde prate, alle sammen. 762 00:55:35,832 --> 00:55:38,960 Pete og jeg prater om det hvert år. 763 00:55:39,044 --> 00:55:40,837 Hallo, kjære. 764 00:55:42,130 --> 00:55:43,381 Gjenopplever smerten. 765 00:55:43,465 --> 00:55:45,717 -Hvordan går det? -Det går bra. 766 00:55:45,800 --> 00:55:48,303 Det er så godt å se deg. Du ser så bra ut. 767 00:55:48,386 --> 00:55:51,264 Og det hjalp. Det hjalp til det ikke gjorde det. 768 00:55:52,015 --> 00:55:54,476 Og jeg måtte oppsøke terapi. 769 00:55:55,226 --> 00:55:56,603 -Se på Manhattan. -Så… 770 00:55:56,686 --> 00:55:57,771 Ja. 771 00:55:57,854 --> 00:55:59,814 -Hvordan føler du deg? -Bra. 772 00:55:59,898 --> 00:56:01,149 -Ja. -Ja, jeg vet det. 773 00:56:01,232 --> 00:56:03,026 -Det er litt rart. -Ja. 774 00:56:03,109 --> 00:56:05,195 Men det nye bygget er fint. 775 00:56:05,278 --> 00:56:07,906 Det er min første gang i de nye bygningene. 776 00:56:07,989 --> 00:56:09,032 Jaså? 777 00:56:09,741 --> 00:56:11,743 MacLeod, den jævla bondetampen. 778 00:56:12,702 --> 00:56:14,704 -La kompisen min være. -Hvorfor? 779 00:56:14,788 --> 00:56:17,415 -Ro deg ned, delstatsmester. -Ja. 780 00:56:20,585 --> 00:56:23,338 Jeg våknet av grusomme drømmer. 781 00:56:28,551 --> 00:56:30,387 Det er det verste. 782 00:56:30,887 --> 00:56:33,765 Du legger deg og føler du blir levende begravd. 783 00:56:35,433 --> 00:56:39,062 Det finnes ikke politi der ute som ikke føler det samme. 784 00:56:40,397 --> 00:56:42,273 Og jeg fikk nesten sammenbrudd. 785 00:56:42,857 --> 00:56:47,654 Da sa 11.9-stiftelsen: "Vi har deg. 786 00:56:48,780 --> 00:56:50,657 Vi skal hjelpe deg." 787 00:56:50,740 --> 00:56:53,493 Jeg ser du er litt opprørt. 788 00:56:53,576 --> 00:56:55,995 -Rystet? Ja. -Rystet, ja. Det går bra. 789 00:56:56,830 --> 00:56:58,581 Jeg var redd for å komme. 790 00:56:59,374 --> 00:57:04,379 Jeg er forkjemper for at menn skal få mental helsesjekk. 791 00:57:04,879 --> 00:57:08,258 Bare gjør det. Vi har forsikring. Gjør det. 792 00:57:08,925 --> 00:57:10,802 Det skader ikke å snakke. 793 00:57:13,805 --> 00:57:20,145 Jeg liker ikke å være her, på stedet. 794 00:57:20,645 --> 00:57:24,441 Jeg liker meg ikke her oppe. Jeg elsker at jeg er med dere. 795 00:57:24,524 --> 00:57:27,861 Jeg føler meg beskyttet, for dere forstår. 796 00:57:27,944 --> 00:57:32,157 Vi vet ting som ingen andre på denne jorden noensinne vil vite 797 00:57:32,240 --> 00:57:34,159 og nok ikke burde vite. 798 00:57:34,242 --> 00:57:38,746 Jeg har aldri prosessert det. Datteren min var ikke to, engang. 799 00:57:38,830 --> 00:57:42,375 Hun ville bare vite hvor pappa var når jeg var på jobb, 800 00:57:42,459 --> 00:57:45,128 for å komme vekk fra disse minnene, 801 00:57:45,211 --> 00:57:50,091 for å slippe å gjenoppleve dette hver jævla dag i mitt liv. 802 00:57:53,303 --> 00:57:57,640 Livet mitt ble aldri det samme, akkurat som mange andres. 803 00:57:59,392 --> 00:58:01,102 Jeg hadde ingen mulighet 804 00:58:01,936 --> 00:58:06,024 til å vite hva jeg hadde med å gjøre, for jeg så det ikke. 805 00:58:06,691 --> 00:58:08,109 Jeg forsto det ikke. 806 00:58:09,611 --> 00:58:13,448 Det var et grusomt angrep på nasjonen vår. Det er et åsted. 807 00:58:14,115 --> 00:58:17,160 I mange måneder etterpå var det en kirkegård. 808 00:58:17,243 --> 00:58:18,953 Tankene raser nå, 809 00:58:19,037 --> 00:58:22,707 og jeg ser bilder av Pete og Joanne den dagen. 810 00:58:23,374 --> 00:58:26,336 Jeg ser bilder av Roger på Pathmark-parkeringen, 811 00:58:26,419 --> 00:58:29,422 som heller vann over hodet ditt. Alt kommer tilbake, 812 00:58:29,506 --> 00:58:32,550 og det er veldig vanskelig å tenke på. 813 00:58:32,634 --> 00:58:36,304 Jeg slapp det ut i dusjen. 814 00:58:37,013 --> 00:58:41,142 Jeg gikk i dusjen, og jeg gråt. 815 00:58:42,268 --> 00:58:46,940 Og jeg gråt, og jeg gråt, og… 816 00:58:47,732 --> 00:58:50,318 Jeg har aldri sagt det til noen. 817 00:58:50,818 --> 00:58:54,364 Det var sånn jeg fikk det ut. 818 00:58:54,948 --> 00:58:55,823 Ja. 819 00:58:58,034 --> 00:59:01,246 Og da jeg pensjonerte meg, traff det meg så hardt. 820 00:59:01,329 --> 00:59:03,581 Hvem er jeg? Jeg er ikke relevant. 821 00:59:03,665 --> 00:59:04,999 -Det forandrer deg. -Ja. 822 00:59:05,083 --> 00:59:09,837 -Jeg sluttet å drikke. Når du pensjoneres… -Vi taklet det ved å dra på bar. 823 00:59:09,921 --> 00:59:12,882 Sånn taklet vi det, og vi pratet med hverandre. 824 00:59:12,966 --> 00:59:16,553 Men nå er det folk som lider der ute 825 00:59:16,636 --> 00:59:21,599 på grunn av 11.9 og PTSD som de aldri prosesserte mens de jobbet. 826 00:59:21,683 --> 00:59:28,273 Drapsavsnittet så alle likene, de døde barna, all den dritten. 827 00:59:28,356 --> 00:59:30,775 Du må prosessere denne dritten, 828 00:59:30,858 --> 00:59:34,070 for det vil gnage, og du vil forandre deg som person. 829 00:59:34,153 --> 00:59:36,531 Takk Gud for dette lille møtet. 830 00:59:37,949 --> 00:59:41,286 Jeg trodde jeg var den eneste som mistet forstanden. 831 00:59:43,746 --> 00:59:46,165 Men jeg var ikke det. Og jeg vet det. 832 00:59:47,917 --> 00:59:51,879 Å komme hit… Beklager, jeg ble… Jeg gråter ikke. Du gråter. 833 00:59:55,341 --> 00:59:57,802 Jeg gjør narr av deg senere. 834 00:59:57,885 --> 00:59:58,928 -Ok. -Glad i deg. 835 00:59:59,762 --> 01:00:03,641 Du må rense hjernen din, som oss. Ikke hold det inne. 836 01:00:04,225 --> 01:00:09,147 Nå blir jeg glad av å se på Brian. Det er som en annen person. 837 01:00:09,230 --> 01:00:11,441 -Det er gruppeterapi i dag. -Ja. 838 01:00:11,524 --> 01:00:13,943 -Se på det. -Det er en trygg sone. 839 01:00:14,027 --> 01:00:17,363 -En trygg sone. -Det er trygt å prate med hverandre. 840 01:00:17,447 --> 01:00:20,491 -Vi opplevde den samme dritten. -Ja. 841 01:00:20,575 --> 01:00:24,120 Mental helse er like viktig som fysisk helse. 842 01:00:24,203 --> 01:00:26,956 Det forstår jeg nå. 843 01:00:27,540 --> 01:00:31,919 Men det tok meg omtrent 19 år før jeg snakket med terapeuter om det. 844 01:00:32,003 --> 01:00:33,129 Jeg måtte. 845 01:00:34,297 --> 01:00:37,050 For jeg er ikke en superhelt. 846 01:00:37,133 --> 01:00:40,928 En del av dette er overlevendeskam. Sjef, du var på Burger King. 847 01:00:41,012 --> 01:00:43,598 Tommy, du var der, han, alle var der. 848 01:00:43,681 --> 01:00:48,394 Du spør hvorfor det ikke skjedde med deg. Du tenker på det. 849 01:00:48,478 --> 01:00:54,776 Det var 23 politibetjenter, 37 havnebetjenter 850 01:00:54,859 --> 01:00:58,321 og 343 brannkonstabler som ble drept. 851 01:01:00,782 --> 01:01:05,536 Gud ga oss minner av en grunn. Og det er for å huske dem. 852 01:01:05,620 --> 01:01:08,623 Huske hva som skjedde. Aldri glemme det. 853 01:01:10,500 --> 01:01:16,631 På stedet der tvillingtårnene en gang sto, har vi nå Freedom Tower. 854 01:01:16,714 --> 01:01:21,678 Jeg har aldri sett det fra dette nivået heller. Så majestetisk. 855 01:01:21,761 --> 01:01:26,307 Og jeg er glad vi stappet det opp i ræva deres. 856 01:01:26,391 --> 01:01:27,934 -Veldig glad for det. -Ja. 857 01:01:28,017 --> 01:01:32,480 Vi er alle i live. Vi overlever på en eller annen måte. 858 01:01:32,563 --> 01:01:36,609 Og jeg setter pris på at de satte opp minnesmerket for minnene 859 01:01:36,693 --> 01:01:38,861 om nødpersonellet, de sivile 860 01:01:38,945 --> 01:01:42,657 og alle borgere fra andre land som ble drept den dagen. 861 01:01:44,909 --> 01:01:51,124 Det er et symbol på styrke og utholdenhet. Vi ble slått ned, men reiste oss igjen. 862 01:01:51,207 --> 01:01:53,042 Som et land, ikke bare en by. 863 01:01:55,086 --> 01:01:57,588 Minnesmerket er slående. 864 01:01:58,131 --> 01:02:03,177 Bygningenes avtrykk med navnene og fontenen. 865 01:02:04,137 --> 01:02:06,264 -For en vakker dag. -Det er det. 866 01:02:06,347 --> 01:02:07,640 Ikke ulikt den dagen. 867 01:02:15,273 --> 01:02:17,358 -Virkelig? -Jimmy Riches, her. 868 01:02:18,443 --> 01:02:21,404 Han var politi før han ble brannmann. John Chipura. 869 01:02:21,487 --> 01:02:23,781 Du kjenner så mange fra Staten Island. 870 01:02:23,865 --> 01:02:26,784 Herregud. Timmy McSweeney. Og så har vi Moira. 871 01:02:30,413 --> 01:02:37,420 Terrorisme er ikke bare ett angrep. Det er å ødelegge folks liv med frykt, 872 01:02:37,503 --> 01:02:40,965 med sykdom, med mental uførhet. 873 01:02:48,222 --> 01:02:52,185 I motsetning til det onde, finnes det… kjærlighet 874 01:02:52,268 --> 01:02:56,355 og folk som virkelig bryr seg. 875 01:02:58,274 --> 01:03:04,405 Gjennom den tragedien, samlet landet, spesielt her i New York, seg. 876 01:03:07,575 --> 01:03:10,912 Det viser meg hva vi er i stand til. 877 01:03:59,001 --> 01:04:02,004 Tekst: Ida Aalborg